Digitalisering i alle deler
av norsk utviklingspolitikk
Komiteen vil videre understreke
at digitalisering kan bidra til mer åpenhet rundt demokratiske prosesser,
mer konkurransedyktige næringer og mer effektiv bruk av utviklingsmidler.
Derfor er komiteen opptatt av
at denne meldingen bidrar til mer fokus på digitalisering innenfor
alle sektorer av norsk utviklingspolitikk.
Komiteen anerkjenner også
digitale verktøys rolle i å gi gründere tilgang til finansiering
og et marked uten høye marginalkostnader gjennom tradisjonelle verdikjeder.
Digitalisering er derfor et bidrag til demokratisering og et mer
transparent næringsliv, og komiteen ser positivt på at
digitale verktøy utbres som en del av næringsrettet utviklingsstøtte
fra Norge.
Komiteen vil videre framheve
at digitalisering bidrar til mer effektive verdikjeder, også i primærnæringene
i utviklingslandene. Derfor er komiteen opptatt av at utviklingshjelp
også innenfor denne sektoren fokuserer på gevinstpotensialet ved
digitalisering.
Komiteen påpeker videre den
avgjørende rollen digitalisering har i å oppfylle FNs bærekraftsmål
for klima og miljø. Digitalisering bidrar til smartere miljøovervåkning
og til å bekjempe miljøkriminalitet, ta vare på naturen vår og redusere
CO2-utslipp. Komiteen mener
det derfor er viktig å se digitalisering og klima og miljø i en
sammenheng, og at begge perspektivene tas med i utformingen av norsk
utviklingspolitikk, også fordi, som meldingen sier, klimaendringene
vil ramme befolkningen i den sørlige delen av verden hardere enn de
som bor på den nordlige halvkule.
Komiteen mener videre at digitalisering
i landbruksstøtte skal bidra til å skape et landbruk som er mer i
takt med miljø- og klimautfordringene. Komiteen merker seg videre
at digitalisering bidrar til å senke kostnadene for markedstilgang
og aktivitet for mindre gårdsbruk, samtidig som den legger til rette
for å utnytte ressursene på en økonomisk og miljømessig bærekraftig
måte.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støttar
fokuset i meldinga på berekraftig landbruksutvikling og mattryggleik.
Digitalisering innanfor dette feltet har eit svært stort potensial
for å sikre mattryggleik og sjølvforsyning i mange utviklingsland. Desse medlemene vil
trekke fram tilgangen til vêrvarslingstenester som til dømes Yr.no
som ein særs nyttig reiskap for småbønder, som gjer dei betre rusta
til å verne avlingane sine mot ekstremvêr.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på smarttelefonen
sitt potensial i å bidra til å auke både kvaliteten og volumet på
avlingane til småbønder. Tilgang til nitrogenmåling gjennom bruk
av ein app, ekspertise og sjukdomsoppdaging kan gjere kvardagen
til bøndene mykje lettare. Ein kan disponere gjødsel, frø og vatning
enda betre med denne kunnskapen tilgjengeleg. Desse medlemene peikar på
at det er viktig med norsk satsing innan utviklingspolitikken på
dette feltet, ettersom tilgang på mat og auka sjølvforsyning er berebjelken
i eit samfunn.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at støtten
til digitalisering har økt under Solberg-regjeringen, blant annet
i statsbudsjettet for 2020 og i handlingsplanen for bærekraftige
matsystemer, som ble lansert i 2019.
Komiteen vil
også understreke at i utviklingsland vil digitale oppstartsbedrifter
gi lokale ringvirkninger og sysselsetting som går langt utenfor
egen verdikjede. Derfor mener komiteen at det er en fornuftig
del av norsk utviklingspolitikk å satse på teknologigründerskap
i utviklingsland. Komiteen vil
trekke fram eksempelet fra Kenya som er skildret i meldingen, der norsk
støtte kommer et stadig voksende gründerøkosystem til gode.
Komiteen imøteser i denne
sammenheng spesielt forslaget om å utrede etableringen av et nytt
spor under tilskuddsordningen for bedriftsstøtte til næringsutvikling
i utviklingsland rettet mot teknologibedrifter og nyetableringer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til barns rettigheter
i møte med digital transformasjon. Barn utgjør en stor gruppe av
verdens nettbrukere og er, i tillegg til kvinner som meldingen løfter
fram, en særlig sårbar gruppe når det gjelder trakassering og overgrep. Trygge
rammer er en forutsetning for at barn skal kunne utnytte potensialet
som ligger i nettbasert læring og utvikling, og for at barn skal
kunne benytte seg av sin ytringsfrihet og rett til medvirkning ved
hjelp av digitale verktøy.
Flertallet stiller seg bak
meldingens beskrivelse av digitaliseringens framtredende rolle i
problemkomplekset knyttet til moderne slaveri, men etterlyser tiltak for
å bekjempe seksuell utnyttelse over internett. Flertallet er særlig bekymret
for ofre for direktebestilte overgrep i land med mangelfulle systemer
for å beskytte barn. Flertallet ønsker
konkrete tiltak for å sikre barns rett til beskyttelse mot slike
overgrep, inkludert tiltak for å gi barn, foreldre og andre voksne
kunnskap om seksuelle overgrep, samt kapasitetsbygging i utviklingsland
for å forebygge at overgrepene skjer. Flertallet mener videre det
er viktig å styrke internasjonalt politiarbeid for bedre å kunne
etterforske og avdekke overgrep over landegrenser, og at Norge tar
en mer aktiv rolle i å ivareta ofre for seksuelle overgrep påført
av norske overgripere gjennom direktebestilte overgrep. Flertallet mener
dette bør ses i sammenheng med øvrig norsk innsats for å forebygge
internettrelaterte overgrep.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at humanitære prinsipper og menneskers behov må være styrende for
alt humanitært arbeid, og mener meldingen reflekterer godt utfordringer
og risikofaktorer relatert til digitale løsninger i humanitært arbeid. Disse medlemmer savner imidlertid
en vurdering av risikofaktorer knyttet til hvordan kommersielle
interesser ofte kan stå i konflikt med grunnleggende behov og humanitære
prinsipper, for eksempel ved såkalt humanitær eksperimentering, der
digitale nyvinninger testes i humanitær kontekst og deretter tilpasses
kommersielle marked. Ett eksempel er testing av fraktdroner i tett
bebodde områder under en humanitær intervensjon. Disse medlemmer viser til
at denne risikoen er spesielt høy i land der det nasjonale lovverket
ikke er beredt til å beskytte befolkningen mot eksperimentering.
Disse medlemmer ønsker også
å påpeke et sårbarhetsaspekt ved kommersielle aktørers involvering
i humanitære responser. Implementeringsløsninger som først og fremst
sikter mot å bli finansielt bærekraftige, vil ofte ekskludere personer
uten midler til å betale for disse løsningene. I tillegg er det
en fare for at kommersielle tiltak oftere diskriminerer på bakgrunn
av kjønn, alder og funksjonsnedsettelse.