Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, fra Senterpartiet, Hans Inge Myrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Terje Breivik, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til Dokument 7:2 (2019–2020) Særskilt melding til Stortinget om PSTs ulovlige innhenting og lagring av flypassasjeropplysninger.

Komiteen viser til EOS-utvalgets hovedkonklusjoner, hvor EOS-utvalget retter skarp kritikk mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for tjenestens innhenting av en stor mengde opplysninger om norske statsborgeres flyreiser. EOS-utvalget mener innhentingen har vært – og er – ulovlig, fordi PST ikke har hatt et rettslig grunnlag for den. Kritikken forsterkes ved at praksisen har pågått over flere år.

Videre viser komiteen til at EOS-utvalget trakk frem følgende fire forhold som de ønsket å gjøre Stortinget oppmerksom på:

• PST har videreført praksisen med å hente inn opplysninger om norske flypassasjerers utenlandsreiser, også etter at utvalget i 2014 kritiserte tjenesten i en konkret sak for ikke å ha lovhjemmel for slik innhenting.

• PST har urettmessig skaffet seg tilgang til store mengder opplysninger, både om norske og utenlandske passasjerer, på nasjonale og internasjonale ruter, gjennom tilgang til bookingsystemet til flyselskapet Norwegian Air Shuttle ASA («Norwegian»). En slik tilgang har PST ikke hatt hjemmelsgrunnlag for. Dette er opplysninger som PST ellers hadde vært nødt til å be om domstolens tillatelse til å innhente i hver enkelt sak.

• PST har fått åtte flyselskaper til rutinemessig å sende passasjerlister til tjenesten. Den rutinemessige oversendelsen har omfattet opplysninger om anslagsvis 1 million reisende årlig. Flere hundre tusen av disse har vært nordmenn. Denne rutinemessige innhentingen er ulovlig. Opplysningene har blitt oppbevart i flere måneder og har vært tilgjengelig for søk.

• PST har ikke hatt tilstrekkelig internkontroll og dokumentasjon av egen innhentingsvirksomhet.

Komiteen slutter seg til EOS-utvalgets konklusjoner og kritikk og vil fremheve at det er særlig viktig at politiet, herunder PST, forholder seg til norsk lov og sikrer seg nødvendig lovhjemmel når man skal utøve sin virksomhet. Dette gjelder for alle passasjeropplysninger, herunder også for reisende med ferge og tog.

Komiteen vil påpeke at PST må kunne kontrollere både utenlandske og norske statsborgeres reisevirksomhet som ledd i det arbeidet PST er satt til å gjøre, men at overvåking og kontroll med slik reisevirksomhet er så inngripende at dette må ha en klar lovhjemmel. Det har PST ikke hatt i denne saken.

Komiteen viser til at når den nye grenseloven som ble vedtatt våren 2018, trer i kraft, vil bestemmelsene om grensekontroll fremgå av denne loven og ikke av utlendingsloven. Før loven kan settes i kraft, må imidlertid nødvendige forskrifter være på plass. Nye forskrifter planlegges sendt på høring før sommeren 2020, slik at loven kan tre i kraft i løpet av 2021.

Komiteen har merket seg at justis- og innvandringsministeren i brev av 17. januar 2020 til komiteen har opplyst at «det vil klart fremgå av dette regelverket hvem det kan innhentes passasjeropplysninger om, og hvilke opplysninger som kan innhentes».

I påvente av at den nye grenseloven skal tre i kraft, har regjeringen fremmet et lovforslag (Prop. 39 L (2019–2020)) som gir nødvendig lovhjemmel også for å innhente opplysninger om norske statsborgere. Dette har vært nødvendig da utlendingslovens saklige virkeområde kun gjelder utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Selv om også norske statsborgere og juridiske personer kan pålegges plikter etter loven, gir utlendingsloven ikke hjemmel for overvåking og kontroll med norske statsborgeres reisevirksomhet.

Komiteen understreker at PST i sin virksomhet må vekte hensynet til personvern opp mot sikkerhets- og kontrollbehov i tråd med det lovverk som til enhver tid er gjeldende. PSTs interne rutiner må også være i tråd med gjeldende lovverk og inneholde bestemmelser som beskriver en systematisk internkontroll for dokumentasjon, lagring og sletting av innhentet informasjon. Komiteen forventer at PSTs uhjemlede adgang til Norwegians bookingsystem er slettet, og at PST i det videre ikke skaffer seg tilgang til informasjon gjennom å utgi seg for andre enn tjenesten selv. Komiteen forventer at PST opptrer profesjonelt i møte med EOS-utvalgets kontroll.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker viktigheten av at sikkerhetsmyndighetene følger lover og regler, at innhenting av opplysninger om norske borgere er hjemlet, og at det føres kontroll med sikkerhetsmyndighetene.

Flertallet mener det er grunn til å se svært alvorlig på EOS-utvalgets særskilte melding til Stortinget om PSTs ulovlige innhenting og lagring av flypassasjeropplysninger. PST har drevet med ulovlig, systematisk masseinnsamling og -lagring av opplysninger om en million reisende årlig. Innsamlingen og lagringen har ikke vært hjemlet i lov. Flertallet peker på at en slik ulovlig overvåkning er et inngrep i norske borgeres privatliv og integritet. Flertallet peker på at det er grunnleggende viktig at sikkerhetsmyndigheter, politi og ordensmakten for øvrig følger loven, og understreker at EOS-utvalget er usedvanlig sterke i sin kritikk. Flertallet understreker videre at PSTs håndtering av saken har skjerpet utvalgets kritikk. Utvalget har henvendt seg en rekke ganger til PST for avklaring av faktiske og rettslige forhold, men flere spørsmål ble ikke besvart. PST har i tillegg gitt svar som har vist seg å inneholde feil. Flertallet slutter seg derfor til EOS-utvalgets kritikk av PST og mener saken er alvorlig.

Flertallet understreker at det er avgjørende viktig at regjeringen umiddelbart griper inn dersom det kommer informasjon om ulovlig innhenting og lagring av opplysninger. Flertallet viser til svarbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet til komiteen av 17. januar 2020, hvor det kommer frem at Justis- og beredskapsdepartementet har fått informasjon om PSTs innhenting av flypassasjeropplysninger ved flere anledninger, i 2015, i 2017 og i 2018, uten å stanse praksisen. Justis- og beredskapsdepartementet ble kjent med en konkret enkeltsak hvor EOS-utvalget uttrykte kritikk mot PST i sin årsmelding for 2014, som ble lagt frem i april 2015. Flertallet viser til justis- og innvandringsministerens svarbrev:

«Det var også dialog mellom PST og departementet om problemstillingen i etterkant av fremleggelsen.»

Flertallet viser videre til at når det gjelder den ulovlige tilgangen til Norwegians bookingsystemer, kommer det frem i samme svarbrev fra justis- og innvandringsministeren at:

«Departementet fikk nyss om den pågående diskusjonen mellom EOS-utvalget og PST i et møte i desember 2017. Møtet var et fagmøte mellom departementet og PST, der deler av problemstillingen ble diskutert.»

Videre skriver justis- og innvandringsministeren i sitt svarbrev:

«Med bakgrunn i EOS-utvalgets særskilte melding av desember 2019 ser departementet at vi ikke forstod alvoret i saken og dermed heller ikke foretok de nødvendige avklaringer slik vi burde. Det skal ikke være tvil om hjemlene for PSTs informasjonsinnhenting, og praksisen skulle vært stoppet på et tidligere tidspunkt.»

Videre kommer det frem i samme svarbrev:

«I møtet i desember 2017 og i brevet fra PST juni 2018 ble det også informert om rutinemessig innhenting av passasjerlister. Som nevnt ovenfor burde vi da gått grundigere inn i problemstillingen og sørget for de nødvendige avklaringer slik at den praktiseringen som ikke var i tråd med hjemmelsgrunnlaget kunne vært stanset tidligere.»

Flertallet merker seg derfor at Justis- og beredskapsdepartementet var kjent med EOS-utvalgets kritikk av en konkret sak fra 2015 og var i dialog med PST om dette, og at departementet var kjent med både den rutinemessige masseinnsamlingen av reisendes personopplysninger og tilgangen på Norwegians bookingsystemer fra 2017. Innsamlingen og tilgangen har vært uhjemlet. Flertallet mener det er grunn til å rette sterk kritikk mot at Justis- og beredskapsdepartementet ikke stanset denne praksisen, når de ved flere anledninger ble gjort kjent med den.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at Statsministerens kontor siden 2013 har hatt forskjellige varianter av en forsterket struktur for sikkerhets- og beredskapspolitikk. Disse medlemmer viser videre til justis- og beredskapsministerens svarbrev til komiteen av 10. februar 2020 og statsministerens svarbrev til komiteen av 19. februar 2020, hvor statsråden og statsministeren skriver at Statsministerens kontor (SMK) ikke ble informert om saken før i juli 2019. SMK ble informert om bakgrunnen for Justis- og beredskapsdepartementets høringsforslag om endringer i utlendingsforskriften § 4-21. Det ble i den forbindelse ifølge begge svarbrev nevnt at EOS-utvalget hadde hatt tilsyn ved PST Gardermoen, og at det der ble stilt spørsmål ved PSTs rutiner for behandling av passasjerinformasjon og hjemmelsgrunnlaget for innhentingen. Disse medlemmer mener det er grunn til å se kritisk på at SMK ikke ble involvert tidligere i saken.

Disse medlemmer viser videre til at statsministeren i sitt svar til komiteen av 19. februar 2020 likevel trekker inn følgende:

«I regjeringskonferanser og i Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) diskuteres tidvis ulike sider ved EOS- tjenestenes arbeid, herunder spørsmål knyttet til datainnhenting og temaer som omtales i EOS-utvalgets årsmeldinger.»

Disse medlemmer peker på tvetydigheten i statsministerens svar, særlig siden EOS-utvalget nettopp i sin årsmelding for 2014 kom med kritikk mot PST for en konkret sak om innhenting av en flypassasjers personopplysninger. Disse medlemmer peker på at statsministerens svarbrev gir grunnlag for usikkerhet om hvorvidt denne saken har blitt diskutert i Regjeringens sikkerhetsutvalg eller i regjeringskonferanser, som er forumer Stortinget ikke har sedvane for å innhente dokumentasjon fra, med unntak av i ekstraordinære tilfeller.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Regjeringens håndtering av saken om ulovlig systematisk masseinnsamling og -lagring av flypassasjeropplysninger er sterkt kritikkverdig, da regjeringen hadde opplysninger om forholdene, men unnlot å stanse praksisen.»