3.1.2 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging
Riksrevisjonen ba
i brev av 21. februar 2019 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)
om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for
å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens
merknader. Departementet svarte i brev av 20. mars 2019.
For ytterligere
å følge opp saken har Riksrevisjonen innhentet redegjørelser fra
de regionale helseforetakene og helseforetakene om hvordan Riksrevisjonens
anbefalinger og merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
er fulgt opp. Helseforetakene ble i tillegg bedt om å oversende
statistikk over hvor mange uønskede hendelser som var meldt til
helseforetakenes interne meldesystem i 2018 for hele helseforetaket.
Føde-/barselavdelingene ble også bedt om å oversende rutiner for
årsaksanalyser og kopi av de to siste gjennomførte årsaksanalysene.
Fem utvalgte føde-/barselavdelinger fra alle de fire helseregionene
ble bedt om å oversende de 20 siste hendelsene som var meldt i det
interne meldesystemet. De fem føde-/barselavdelingene omfatter små,
middelstore og store avdelinger basert på antall fødsler.
I 2017 fikk de regionale
helseforetakene i oppdrag av HOD å iverksette tiltak for økt bruk
av avvikssystemet i analyse av enkelthendelser, statistikk og risikoanalyser.
HOD opplyser at de regionale helseforetakene i mars 2018 rapporterte
i årlig melding at helseforetakene i egen region har implementert
og tatt i bruk Norsk kodeverk for uønskede pasienthendelser (NOKUP)
i løpet av 2017. Departementet legger til grunn at innføring av
NOKUP og tiltak for å øke bruken av avvikssystemet er fulgt opp
og bidrar til mer og bedre bruk av kunnskap om uønskede hendelser
til læring og forbedring. HOD viser til at de regionale helseforetakene
og helseforetakene selv må utdype resultatene av tiltakene.
«Forskrift om ledelse
og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten» trådte i kraft
i januar 2017. HOD peker på at det går tydelig fram av forskriften
at ansvaret for å lære av uønskede hendelser ligger hos øverste
leder i virksomheten – herunder å sikre læring på tvers i virksomheten.
HOD viser til at
Helsedirektoratet i mars 2019 publiserte «Nasjonal handlingsplan
for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring» på oppdrag fra departementet.
Formålet med handlingsplanen er å bidra til en fortsatt målrettet
og nasjonal, samordnet innsats for bedre pasientsikkerhet i forlengelse
av pasientsikkerhetsprogrammet. HOD påpeker at handlingsplanen også
skal understøtte og legge til rette for at foretakene kan etterleve
kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.
HOD viser også til
prosjektet «En vei inn», som skal etablere en felles meldeportal
for ulike meldeplikter i ett system. Målet med «En vei inn» er å
gjøre det enklere å melde og å redusere underrapportering. Nettløsningen
skal legge til rette for at helsepersonell og virksomheter i både
spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten enkelt kan oppfylle
sine meldeplikter til disse meldeordningene.
I oppdragsdokumentet
til de regionale helseforetakene har departementet i flere år pekt
på at arbeidsmiljø og pasientsikkerhet må ses i sammenheng. De regionale
helseforetakene satte derfor i gang et prosjekt for å lage en felles
undersøkelse, «ForBedring», som kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljø,
pasientsikkerhetskultur og HMS. «ForBedring» er resultat av et nasjonalt samarbeid
mellom helseregionene, helseforetakene, pasientsikkerhetsprogrammet,
Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet
opplyser at resultatene fra undersøkelsen brukes i lokalt forbedringsarbeid
og følges opp med skriftlige handlingsplaner i de enkelte enhetene/avdelingene.
I tillegg til lokalt
forbedringsarbeid ba foretaksmøtet i januar 2018 de regionale helseforetakene
om å gjennomføre undersøkelsen «ForBedring», med metodikk som gjør
det mulig å sammenligne resultatene mellom sykehus og helseregioner.
De skulle rapportere resultater på nasjonale indikatorer for pasientsikkerhetskultur
til Helsedirektoratet for å kunne følge utviklingen over tid.
Nasjonal resultatrapport
fra «ForBedring 2018» viste at hele 91 pst. av enhetene rapporterte
om såkalt modent sikkerhetsklima. Modent sikkerhetsklima defineres
som enheter der minst 60 pst. av medarbeiderne har svart helt eller
delvis enig på sikkerhetsklimaspørsmålene i undersøkelsen. Disse
spørsmålene dekker tema som til sammen gir et inntrykk av hvor høyt
enhetene prioriterer sikkerhet. Spørsmålene kartlegger også meldekulturen
og hvor trygt det er å si fra om kritikkverdige forhold. Resultatene
fra «ForBedring 2018» kan ikke sammenlignes med tall fra tidligere
undersøkelser om pasientsikkerhetskultur, ettersom «ForBedring 2018»
er en sammensmelting av tidligere HMS-, pasientsikkerhets- og medarbeiderundersøkelser.
Departementet viser imidlertid til at det arbeider for å sikre at
man framover kan følge utviklingen over tid på indikatorer for pasientsikkerhetskultur
på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Regjeringen legger
årlig fram en melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet,
og meldingen skal ifølge departementet bidra til åpenhet og økt
oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken
og på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten.