Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag
og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth,
Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet,
Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til forslagene i Dokument 8:180 S (2018–2019) om tiltak for
å sikre pasienter trygg utskrivning og verdig transport fra sykehus.
Helseministeren har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av
25. september 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen har i tillegg avholdt høring, der Pasient- og brukerombudet
i Oslo og Akershus, Pårørendealliansen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund
og Den norske legeforening deltok.
Komiteen mener at alle pasienter
skal motta helhetlige og sammenhengende tjenester av god kvalitet, uansett
geografisk tilhørighet, og at den høye andelen nattransporter tyder
på at vi ikke i tilstrekkelig grad lykkes med dette. Hjemtransport
av pasienter på nattestid bryter med viktige verdier og prinsipper
for helse- og omsorgstjenesten og pasientbehandling.
Komiteen har merket seg tallene
for hjemtransport som det vises til i representantforslaget, herunder at:
«… det i 2018 ble
kjørt minst 1 546 turer med eldre over 74 år ut av sykehusene mellom
klokken 22.00 og 07.00. Ved minst 461 av turene var pasientene 90
år eller eldre. Minst 603 av turene gikk fra sykehuset mellom midnatt
og klokken 05.00.»
Komiteen merker
seg også at antallet nattransporter har økt flere steder siden 2012
og at det sannsynligvis er høye mørketall.
Komiteen merker seg at det
i både representantforslaget, i høringsinnspill, samt i svaret fra
statsråden, vises til utfordringer med samhandling mellom kommunale
helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser
til representantforslaget og høringsinstansenes oppfatning av årsaker
til økt nattransport, hvor det i hovedsak vises til incentivordninger
som innsatsstyrt finansiering, kombinert med kommunal betalingsplikt
for utskrivningsklare pasienter og for lav kapasitet, herunder reduksjon
av sengeplasser og kutt i ambulansetjenesten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, mener at VGs avsløringer om
nattransporter og uverdige forflytninger av pasienter i livets sluttfase
viser at regjeringen ikke har lykkes med sine lovnader om å sikre
samhandling i helsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at regjeringspartiene har stemt ned forslag om å gjennomføre
en evaluering av samhandlingsreformen, jf. Dokument 8:19 S (2018–2019)
og Innst. 206 S (2018–2019). I sin uttalelse til representantforslaget
viste statsråden til at det ikke var behov for å evaluere reformen:
«Vi har gjennom flere
meldinger til Stortinget lagt til rette for en arbeidsdeling mellom
kommuner og sykehus som er i tråd med samhandlingsreformen. Særlig
viktig er Primærhelsetjenestemeldingen og alle tiltak som følger
av denne. Regjeringen har med Primærhelsetjenestemeldingen tatt
samhandling ett steg videre, ved å rette innsatsen mot de områdene
der reformen sviktet.»
Sengekapasitet
Komiteen viser til at et sentralt
tema er antallet sengeplasser i sykehusene. Det vises til representantforslaget,
som peker på omlegging av spesialisthelsetjenesten i retning av
mer poliklinikk og dagbehandling, og at reduksjon av antall sengeplasser
særlig har gått ut over tilbudet til eldre skrøpelige pasienter.
Representantforslaget viser til Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld
St. 11 (2015–2016)), hvor det ble skrevet at eldre fremover vil
ha et større behov for døgnbehandling, og at særlig økningen i gruppen
over 65 år vil bety økt behov for sengeplasser. Komiteen viser til at statsråden i
spørsmålet om kapasitet i antall sengeplasser i spesialisthelsetjenesten
peker på at «Norge har et noe høyere antall sykehussenger per innbyggere
enn våre naboland» og «at mange innleggelser kan forebygges ved bedre
behandling og oppfølging fra sykehusene og kommunene i fellesskap»
og videre at «det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge
for at kapasiteten i sykehusene er tilstrekkelig for å dekke befolkningens behov
for spesialisthelsetjenester».
Komiteen viser til at kapasiteten
i ambulansetjenesten, og særlig bilambulansetjenesten på lavere
omsorgsnivå, er viktig i spørsmålet om trygg pasienttransport fra
spesialisthelsetjenesten til kommunale helse- og omsorgstjenester. Komiteen viser
til representantforslaget og høringsinnspill som påpeker at kapasiteten i
denne tjenesten påvirker prioriteringene, og at denne delen av helsetjenestene
må styrkes og utvikles for å bedre pasienttransporten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag 2 om å øke sengekapasiteten ved norske sykehus. Disse medlemmer viser
til statsrådens brev, der det hevdes at det er helseforetakenes
ansvar å sørge for at kapasiteten på sykehusene er tilstrekkelig
for å dekke befolkningens behov. Disse medlemmer vil understreke
at dette tvert imot er et overordnet politisk ansvar, og ikke et
ansvar som kan skyves over til de regionale helseforetakene alene.
Dersom helseforetakene planlegger med en underkapasitet, vil dette
få samfunnsmessige konsekvenser og gå ut over pasienttilbudet og
øke presset på kommunehelsetjenesten betraktelig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at statsråden viser
til at utnyttelsesgraden i Helse Sør-Øst RHF sin regionale utviklingsplan
er endret fra 90 til 85 prosent belegg for normalsenger. Disse medlemmer vil
da understreke at 85 prosent belegg må gjelde for akuttavdelinger.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har fremmet forslag
for Stortinget om å innføre en nasjonal beleggsgrense på 85 prosent
i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det var en økning i antallet korridorpasienter i 2019, på
tross av at helseministeren har varslet en nullvisjon. I tillegg
er det kjent at flere nye sykehus, slik som i Kirkenes, på grunn
av overbelegg og underkapasitet har hatt en praksis der de legger
inn to pasienter på enkeltrom. Dette viser behovet for økt sengekapasitet.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp Nasjonal helse- og sykehusplan (Meld.
St. 11 (2015–2016)) og øke sengekapasiteten ved norske sykehus for
å møte eldre pasienters behov.»
Gode utskrivningsprosesser
Komiteen viser til at det både
i representantforslaget og i svar fra statsråden pekes på mangler
i prosessen rundt utskriving av pasienter fra spesialisthelsetjenesten
og at denne må styrkes. Det vises herunder til brev fra statsråden,
hvor det informeres om at Helsedirektoratet er blitt bedt om å utrede
utskrivingsprosessen og foreslå endrete nasjonale rammevilkår i
samråd med Oslo kommune, KS, de regionale helseforetakene og Direktoratet
for e-helse. Komiteen viser
til at planlegging av utskrivingsprosessen skal starte allerede
ved innleggelse, og at spesialisthelsetjenesten slår fast at pasienter
med behov for komplekse eller langvarig koordinerte tjenester etter
loven skal få oppnevnt en koordinator og tilbud om individuell plan.
I svar fra statsråden vises det til mangelfull informasjon ved både
innleggelse og utskriving, slik at kommunale helse- og omsorgstjenester
ikke er godt nok forberedt. Rapporter fra Helsetilsynet og Riksrevisjonen
bekrefter dette. Komiteen viser
også til at det pekes på utilstrekkelig informasjon til pasienten
selv, pårørende og kommunen og at økt medvirkning fra disse må sikres.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til forslag 1 om en evaluering av utskrivningspraksisen på sykehus
etter innføring av samhandlingsreformen. Disse medlemmer registrerer
at helseministeren har bedt Helsedirektoratet utrede hva som er
ønsket innretning av utskrivningsprosessen, og basert på det «foreslå
eventuelle endringer i nasjonale rammevilkår», og at helseministeren
dermed mener at intensjonen i forslag 1 er ivaretatt.
Disse medlemmer er uenige med
statsråden i dette, og mener det er uklart hva som kan komme ut
av dette. Snarere enn en «utredning av ønsket innretning av utskrivningsprosessen»
er det ifølge disse
medlemmer behov for en evaluering av den faktiske utskrivningspraksisen
som foregår ute i helsetjenesten. Dette er ikke minst viktig for
å få nødvendig kunnskap om årsakene til det høye antallet nattransporter. Disse medlemmer viser
til tilbakemeldinger fra ansatte i helsetjenesten om at manglende
kapasitet – underdimensjonerte akuttmottak, for få tilgjengelige
senger og for få tilgjengelige pasientrom, særlig ved de nyeste sykehusene
– er en sentral årsak til at pasienter må sendes hjem om nettene.
Disse medlemmer viser til VGs
reportasje 16. juni 2019, som dokumenterte at et stort antall pasienter
sendes hjem fra sykehus midt på natten. Blant annet viste reportasjen
at 1 546 eldre over 74 år ble kjørt ut av sykehusene mellom kl.
22.00 og 07.00 i 2018. Som følge av artikkelen beordret helseministeren
full stopp i nattransportene.
Disse medlemmer mener for det
første det er oppsiktsvekkende at regjeringen og helseministeren først
reagerer på utskrivningspraksisen og de uverdige nattransportene
når dette blir dokumentert gjennom mediene, og mener at det er helseministerens
ansvar å vite hvordan helsetjenesten fungerer og sikre nødvendige
rammer for god pasientbehandling.
For det andre mener disse medlemmer at
helseministerens uttalelser tyder på at han ikke forstår de underliggende
strukturelle årsakene til at pasienter skrives ut og sendes hjem
på nattestid. Etter disse medlemmers syn
er det desto viktigere at regjeringen foretar en evaluering av utskrivningspraksisen
ute i sykehusene.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument
8:19 S (2018–2019) uttalte:
«Bærekraft og samhandling
er derfor viktige temaer i arbeidet som nå pågår med neste Nasjonale
helse- og sykehusplan. Departementets folk reiser nå rundt i hele landet
og lytter til erfaringene med samhandling. Jeg har opprettet egne
rådgivningsgrupper med tung representasjon fra brukere, i tillegg
til fagfolk og faglige ledere i kommuner og sykehus. Gruppene skal
særlig ha fokus på råd innenfor samhandling. I tillegg gjennomgår
vi evalueringer, rapporter, og får innspill fra Helsedirektoratet
og de regionale helseforetakene. På dette grunnlaget vil vi vurdere
hva som er det beste tiltakene for å ta samhandling enda et steg
videre.»
Disse medlemmer merker seg
at Nasjonal helse- og sykehusplan, som skulle ha samhandling som spesielt
tema, i mellomtiden er blitt fremmet. Likevel må regjeringen be
Helsedirektoretat i etterkant utrede utskrivningsprosess og pasientforløp
for bedre samhandling. Det er lite tillitvekkende at regjeringen
hele tiden viser til en ny stortingsmelding eller et nytt oppdrag til
Helsedirektoratet, uten at det tas ansvar for den utviklingen som
dagens politikk fører helsetjenesten ut i.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen snarest gjennomføre en evaluering av utskrivningspraksisen
på offentlige sykehus etter innføring av samhandlingsreformen, fremme konkrete
tiltak for å sikre alle pasienter trygge utskrivninger og verdig
transport fra sykehus, og informere Stortinget på egnet vis og senest
i statsbudsjettet for 2021.»
Styringssignal til helseregionene
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag
3 om å gjennom oppdragsdokument til helseforetakene slå fast at
hjemtransporter skal skje på dagtid.
Disse medlemmer viser til
statsrådens brev til komiteen, der han skriver følgende:
«Før sommeren ble
det derfor gitt en tydelig beskjed til direktørene i de regionale
helseforetakene og helseforetakene om at nattransporter ikke skal
forekomme, med mindre pasienten ønsker det selv, eller det er helt
spesielle forhold som tilsier det.»
Overfor VG (23. juni
2019) uttalte Høie at det ikke var «nødvendig med detaljerte instrukser
fra toppen» for å stoppe den uønskede kjøringen.
Disse medlemmer viser til
at VG i desember 2019 dokumenterte at 386 eldre over 74 år var blitt sendt
hjem mellom kl. 22.00 og 07.00 i perioden 16. juni til 15. oktober
2019, på tross av helseministerens stopp-ordre. Disse medlemmer viser til
at helseministeren kommenterte tallene på følgende måte:
«Jeg blir sint når
jeg ser disse tallene. Det er selvfølgelig sånn at når jeg gir en
slik beskjed, så kan en alltid vente at det tar litt tid før en
justerer praksisen sin. Men her er det noen som har så høye tall
at det er tydelig at de ikke har forstått beskjeden. Og det er selvfølgelig
ikke akseptabelt (…) Selv om det er fullt på et sykehus, så kan det
ikke være sånn at man ikke kan gi pasienten en seng over natten.
Da får en heller akseptere at en har en pasient liggende på akuttmottaket
eller på en korridor. For det er et bedre alternativ enn å vekke
folk opp midt på natten.»
Disse medlemmer mener det
viktigste for å hindre hjemtransporter på nattestid er å bedre rammene
for sykehusdrift, både når det gjelder kapasitet og finansiering.
Samtidig mener disse
medlemmer det er nødvendig å slå det fast gjennom et overordnet
styringssignal til de regionale helseforetakene.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennom oppdragsdokument eller på annen måte sørge
for at nattransporter ikke skal forekomme, med mindre pasienten
ønsker det selv, eller det er helt spesielle forhold som ligger
til grunn for det.»
Sikre medvirkning
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag
4 om å sikre reell medvirkning ved utskrivelse av pasienter fra
sykehus.
Disse medlemmer mener at både
pasienten selv, pårørende og kommunehelsetjenesten må få reell medbestemmelse
i utskrivningsprosessen. I dag har sykehusene for stor definisjonsmakt
i disse prosessene. Ifølge lov om spesialisthelsetjenester har pasienter
med behov for langvarige og koordinerte tjenester rett til å få oppnevnt
koordinator og tilbud om å få utarbeidet individuell plan. Det er
en realitet at helseforetakene ikke følger opp dette lovkravet,
noe som er helseministerens ansvar. Disse medlemmer mener at koordinator
og individuell plan for skrøpelige eldre med behov, og andre som
trenger langvarige og koordinerte tjenester, kunne ha forhindret
en god del av unødvendige forflytninger og uverdige transporter.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennom oppdragsdokument eller på annen måte sikre
at pasienter, pårørende og kommunehelsetjenesten gis reell medvirkning ved
utskrivning av pasienter fra sykehus.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at helseforetakene følger opp spesialisthelsetjenenestens
krav om å oppnevne koordinator og gi tilbud om individuell plan
til alle pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester.»