Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Hege Haukeland Liadal, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Erlend Larsen, Mari Holm Lønseth, Sveinung Stensland og Camilla Strandskog, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gundersen og Kjell-Børge Freiberg, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Nicholas Wilkinson, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslagene i Dokument 8:181 S (2018–2019) om en ny og moderne pårørendepolitikk. Eldre- og folkehelseministeren har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 8. oktober 2019. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har i tillegg avholdt høring, der i alt ni organisasjoner deltok.

Komiteen viser til eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaugs svar til komiteen, der det kommer frem at regjeringen jobber med en pårørendestrategi og vil følge opp strategien med en handlingsplan. Komiteen merker seg at strategien vil omhandle pårørende uavhengig av pasients/brukers diagnose, samt at det i strategien vil ses helhetlig på pårørendes situasjon og at sentrale områder i pårørendes liv blir belyst, deriblant helse, tilknytning til arbeidslivet og økonomi.

Komiteen understreker at pårørende er en viktig ressurs, både for sine nærmeste og for samfunnet. Det er viktig å støtte og avlaste de pårørende slik at de kan ta vare på sin egen helse og ha mulighet til å kombinere yrkes- og samfunnsliv med omsorg for sine nære.

Komiteen viser til at bevilgningen til Pårørendeprogrammet ble videreført i 2020 for å fortsette å stimulere til utvikling av gode tilbud for pårørende. Komiteen viser til at programmet har bidratt til utvikling av pårørendeveilederen, gitt tilskudd til utvikling av kommunale modeller for støtte og avlastning, samt gitt kompetanseheving om barn som pårørende.

Komiteen merker seg at tall fra Pårørendealliansen viser at 800 000 er pårørende i Norge i dag, og understreker den viktige innsatsen disse gjør. Komiteen merker seg at regjeringen har varslet en pårørendestrategi, og ser frem til fremleggelse av denne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Pårørendeprogrammet ble foreslått i Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg av den rødgrønne regjeringen og at stortingsflertallet ved behandling i Innst. 477 S (2012–2013) slo fast følgende:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det foreslåtte pårørendeprogrammet hvor man i første fase vil utforme tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende gjennom blant annet fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning og forbedring av omsorgslønnsordningen. Flertallet viser videre til at man i neste fase av programmet utreder spørsmål om endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene i samarbeid med Arbeidsdepartementet.»

Disse medlemmer registrerer at dagens regjering ikke har fulgt opp Pårørendeprogrammet i tråd med intensjonen.

Disse medlemmer viser til at regjeringens pårørendestrategi og handlingsplan ikke nødvendigvis blir behandlet av Stortinget, og slik ikke blir politisk forankret av et samlet storting. Disse medlemmer registrerer at statsråden i brev til komiteen ikke vil forplikte seg til noen av de konkrete forslagene som er fremsatt.

Disse medlemmer viser til at komiteen arrangerte åpen høring i denne saken og at de konkrete forslagene for en ny og moderne pårørendepolitikk i all hovedsak fikk stor støtte. Blant annet viser Pårørendesenteret til at en pårørendestrategi må omhandle alle aldersgrupper, og ikke begrenses til tiltak innenfor eldreomsorg. Også Voksne for Barn ber Stortinget om å sikre barn som pårørende selvstendige rettigheter. Pårørendesenteret er enig i at Kaasa-utvalget sine ni punkt må følges grundigere opp, og viser til at mange pårørende opplever at det ikke finnes samlet vedtak og omsorgsplan eller individuell plan. Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) viser til at mange pårørende opplever å bli satt på sidelinjen og/eller avvist av helsetjenesten. Pårørendealliansen viser til at de konkrete forslagene bare er deler av det som trengs for å få en ny og moderne pårørendepolitikk, og etterlyser en livsfasepolitikk for pårørende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjett, som ville gitt en vesentlig styrking av kommunenes økonomi. Dette ville igjen gitt større muligheter for å styrke omsorgsstønadsordningen, der det er behov for det.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at kommunene bør få mer penger enn de gjør i dag, og viser til at Sosialistisk Venstreparti satte av mer enn 5 mrd. kroner til kommunene i sitt alternative budsjett for 2020. Et styrket kommunebudsjett vil gjøre det mulig å styrke omsorgsstønadsordningen, bedre kontakten med pårørende og bedre dagsaktivitetstilbudet.

Omsorgsstønadsordningen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag 1 om å sikre en reell styrking av omsorgsstønadsordningen i kommunen og innføre nasjonale retningslinjer for tildeling og utmåling av omsorgsstønad.

Disse medlemmer viser til at flere høringsinstanser har innspill vedrørende den nye forskriften fra 2017 om styrket pårørendestøtte. FFO skriver at de to år etter ikke kan se at forskriften har hatt den ønskede virkningen for pårørendes situasjon. FFO ber komiteen sørge for en undersøkelse av effekten av forskriften. Også Pårørendealliansen skriver at de ikke kan se at lovendringen om styrket pårørendestøtte har hatt noen umiddelbar virkning. Videre at det er altfor stor forskjell på kommunenes informasjon om omsorgslønn, timesatser og hvordan timer beregnes. Det vises til at det er behov for et felles rammeverk, siden forskrifter og retningslinjer er mange tiår gamle.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for økonomiske rammer som sikrer en reell styrking av omsorgsstønadsordningen i kommunene, og innføre nasjonale retningslinjer for tildeling og utmåling av omsorgsstønad.»

Disse medlemmer understreker at omsorgsstønad skal gjøre det mulig for omsorgspersoner å opprettholde omsorgsarbeid for sine nærmeste. Disse medlemmer mener det er avgjørende at det ikke er ubegrunnede forskjeller i tilgangen til omsorgsstønaden for de som har behov for stønaden. Det bør ikke være ulik tilgang og vurderinger fra kommune til kommune. Disse medlemmer viser til at det i dag er for ulik praksis og for ulik informasjonstilgang om omsorgsstønad. Målet med en likere innretning på omsorgsstønaden må være å styrke ordningen, ikke å svekke ordningen.

Pårørendekontrakt/samarbeidsavtale

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag 2 om å gi alle hjemmeboende brukere/pasienter med særlige omsorgsbehov og deres pårørende tilbud om en pårørendekontrakt, i tråd med Kaasa-utvalgets forslag.

Disse medlemmer viser til at Rådet for psykisk helse mener at pårørendekontrakt er et effektivt tiltak for å tilrettelegge for god samhandling og ansvarsfordeling i omsorgsarbeidet, og at den kan sikre en kartlegging av forholdene og hva de pårørende har behov for, noe det ikke er tilstrekkelig systematikk rundt i dag. Disse medlemmer registrerer at Pårørendesenteret fremhever at dersom dette forslaget skal ha en reell effekt, må det ikke bli en ytterligere opplevelse av «ordproduksjon» og vedtak som ikke følges opp med en reell utøvende omsorg og støtte/veiledning. Pårørendesenteret stiller også spørsmål ved om det kan være juridisk utfordrende å kalle det aktuelle tiltaket for en «pårørendekontrakt», og mener at en samarbeidsavtale knyttet opp mot jevnlig og åpen dialog er mer dekkende.

For å følge opp intensjonen i Kaasa-utvalget om pårørendekontrakt fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle hjemmeboende brukere/pasienter med særlige omsorgsbehov og deres pårørende får tilbud om en samarbeidsavtale som kan sørge for et forutsigbart samarbeid og dialog med helsetjenesten, som ivaretar pårørendes behov for og rettigheter til avlastning, opplæring, fridager, veiledning og tiltak for å ivareta egen helse, og lignende.»

Dagaktivitetsplasser og avlastning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag 3 om en nasjonal opptrappingsplan for utbygging av dagaktivitetsplasser og korttidsopphold. Disse medlemmer registrerer at det er et stort behov for å sikre dagaktivitetsplasser og korttidsopphold i tråd med behovet. Særlig gjelder dette for de mange hjemmeboende eldre med demens.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal opptrappingsplan for utbygging av dagaktivitetsplasser og korttidsopphold, også for å sikre avlastning og trygghet for de pårørende.»

Disse medlemmer er bekymret for at regjeringen ikke akter å sikre en videre utbygging av dagaktivitetstilbudet, siden statsråden i brev til komiteen skriver følgende:

«Dette er ikke tiden for opptrappingsplaner for feltet, men videreføring av et arbeid som har pågått i mange år.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der partiet opprettholdt tilskuddsordningen til dagaktivitetsplasser for mennesker med demens. Disse medlemmer mener det er svært uheldig dersom regjeringens avvikling av tilskuddsordningen nå fører til at den videre utbyggingen av dagaktivitetstilbudene stopper opp, og at eksisterende tilbud i verste fall må avvikles. Dette vil i så fall gå ut over brukerne av disse tilbudene, og samtidig medføre en økt belastning på pårørende.

Pårørendes permisjonsmuligheter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag 4 om å bedre pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og muligheten til å kombinere arbeid og omsorg. Disse medlemmer viser til Kaasa-utvalgets forslag om å utvide retten til permisjon til å ikke kun gjelde pårørende for mennesker i livets sluttfase. Disse medlemmer mener at det er avgjørende for likestillingen at både kvinner og menn sikres permisjonsmuligheter fra arbeidslivet når man ønsker å ta på seg store omsorgsoppgaver i nær familie eller omgangskrets. Det må også bli mer tilrettelagt, slik at det på en enkel måte kan gå an å kombinere arbeid og omsorg.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortinget om å bedre pårørendes permisjonsmuligheter i arbeidslivet for å sikre likestilling og muligheten til å kombinere arbeid og omsorg, jf. Kaasa-utvalgets forslag.»

Forrige kapittel
Neste kapittel