Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland,
fra Høyre, Margunn Ebbesen, Guro Angell Gimse, Kårstein Eidem Løvaas og
Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen
og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen
og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Dokument 8:10 S (2019–2020)
med forslag om styrket dyrevelferd. I representantforslaget drøftes
blant annet Mattilsynets rolle, kontrollsystemer og mulige merkeordninger.
Komiteen understreker at dyrehold
er grunnleggende positivt for folk og for samfunnet vårt. Det er både til nytte
og til glede for mennesker. I henhold til dyrevelferdsloven har
dyr også en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha
for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for
unødige påkjenninger og belastninger.
Komiteen viser til at husdyr
har bidratt til at landet vårt er bebodd slik det er. Mange lokalsamfunn
og regioner er fortsatt levende som følge av at folk har husdyr.
Matproduksjon med hold av dyr er en del av kulturen og er helt nødvendig
for at vi skal kunne bruke naturressurser over hele landet til å
produsere nok trygg mat.
Komiteen vil framheve at det
er avgjørende at dyrevelferden skal være best mulig. Det er et viktig
prinsipielt skille mellom politikk som sikrer best mulig dyrehold,
og politikk som skal gi minst mulig dyrehold i matproduksjonen.
Komiteen vil legge til rette
for best mulig dyrehold.
Komiteen mener dyrevelferd
er og blir viktig for norsk matproduksjon. Et dyrehold som har flere
kvaliteter og som gir flere verdier til samfunnet enn det vi finner
i en rekke andre land, vil være positivt for å sikre oppslutning
om norsk mat også framover. God dyrevelferd og dyrehelse med lite
medisinbruk gir trygghet også for folk og gir et konkurransefortrinn
for norsk matproduksjon. Å sikre god dyrevelferd er derfor av felles
interesse for folk generelt og for personer som har matproduksjon
som arbeid i Norge.
Komiteen viser til at god dyrehelse
og god dyrevelferd er løftet fram som punkter under målene om matsikkerhet-
og beredskap og bærekraftig landbruk i Innst. 251 S (2016–2017)
om jordbruksmeldingen. Komiteen understreket i denne forbindelse
at god dyrevelferd er grunnleggende for alt dyrehold.
Komiteen viser til at Mattilsynet
har ansvar for å føre tilsyn med at regelverket følges. Komiteen er opptatt
av å sikre at Mattilsynet er godt nok rustet for å ivareta sitt
viktige samfunnsoppdrag. Komiteen vil også påpeke at
det er norske myndigheter som på faglig grunnlag har ansvaret for
å utforme regelverk og sørge for at dette er oppdatert og riktig.
Komiteen mener uanmeldte tilsyn
fra Mattilsynet er ett av flere virkemidler som kan bidra til bedre
dyrevelferd.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er samtidig
opptatt av at samarbeid er en viktig verdi i det norske samfunnet.
En politikk som kun baserer seg på personers frykt for å bli tatt
for feil, kan bidra til at felles forbedringsarbeid mellom myndigheter,
arbeidstakere og næringsutøvere svekkes.
Flertallet påpeker at siden
god dyrevelferd er grunnleggende for alt dyrehold, må den nasjonale
politikken og regelverket ha dette som en klar standard. Det må
ikke få utvikle seg et skille hvor det indirekte aksepteres at noe
dyrehold er dårlig, gjennom eventuelle nye merkeordninger.
Komiteen viser
også til Prop. 7 S (2019–2020) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 210/2019 av 27. september 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EU) nr. 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig
virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel-
og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse
og plantevernmidler (kontrollforordningen) med omtale av forskrift
som stiller nye krav til tilsynssystem som skal sikre trygg mat
og bidra til god dyrehelse og dyrevelferd.
Komiteen understreker at dyrevelferden
skal være god, og at lovbruddene som er avdekket blant annet i Brennpunkt-dokumentaren
«Griseindustriens hemmeligheter», er uakseptable. Komiteen påpeker at brudd på
dyrevelferdsloven skal strafferettslig forfølges i likhet med andre
lovbrudd.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til regjeringens arbeid med å styrke dyrs rettigheter ved
opprettelse av dyrepoliti i hele landet, hvor det i løpet av 2020
skal bli etablert dyrepoliti i Trøndelag, Sør-Vest, Øst, Vest, Innlandet
og Troms politidistrikt.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, viser til arbeidet landbruks- og
matministeren satte i gang i etterkant av avsløringene i «Griseindustriens
hemmeligheter». Det har vært gjennomført flere møter med næringen
og igangsatt en rekke tiltak for å bedre dyrevelferden. Et av disse
tiltakene er en forskriftsfesting av dyrevelferdsprogrammet. Denne
forskriften er hjemlet i dyrevelferdsloven.
Dette flertallet er opptatt
av at Mattilsynet skal gjennomføre både varslede og uvarslede tilsyn
med norske husdyrbesetninger. Varslede tilsyn er positivt for eksempel
for å veilede og dermed bidra til å bygge holdninger hos produsentene. Dette flertallet mener det
er viktig at holdningsarbeidet tas på alvor, og derfor må veiledningsfunksjonen
til Mattilsynet vektlegges særlig. Uanmeldte tilsyn er viktige for
å avdekke eventuelle lovbrudd. Dette flertallet viser til
at regelverket for offentlig kontroll på matområdet (kontrollforordningen)
er en del av EØS-avtalen og ligger til grunn for størstedelen av
Mattilsynets kontrollvirksomhet på matområdet. Det følger av både
gjeldende og ny kontrollforordning at Mattilsynet plikter å utføre
kontroll uten forvarsel.
Dette flertallet understreker
at norske myndigheter rapporterer tilsyn med dyretransport hvert
år til ESA (EFTA Surveillance Authority). Den nye kontrollforordningen
inneholder også rapporteringskrav som gjelder dyrevelferd på slakterier. Dette flertallet viser til
at Mattilsynet har et arbeid på gang for å innarbeide informasjon
om tilsyn med transport og slakterier i de rapportene som lages
til offentligheten og departementet om tilsyn med dyrevelferd.
Dette flertallet er positive
til initiativ fra bransjen som kan bidra til å øke fokuset på dyrevelferd,
men dette flertallet mener
det er viktigere at Landbruks- og matdepartementet prioriterer arbeidet
som er varslet om å styrke arbeidet med dyrevelferd, enn å bruke
ressurser på å opprette en statlig merkeordning for dyrevelferd. Dette flertallet viser
også til at vi allerede har en offentlig merkeordning for økologisk produksjon,
der det stilles strengere krav til dyrevelferd enn i det konvensjonelle
regelverket. Etterlevelsen av dette regelverket er også gjenstand
for offentlig tilsyn ved at Mattilsynet har delegert myndighet til
Debio.
Dette flertallet viser til
svar fra landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad på interpellasjon fra
stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) i interpellasjonsdebatten
den 6. februar 2020, der det bl.a. fremgår hvordan statsråden vil
følge opp granskingsrapporten fra KPMG og sikre at det raskt blir
varige forbedringer i Mattilsynets tilsynspraksis.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter
en navneendring til Mat- og dyretilsynet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener likevel det
vil være uheldig om Mattilsynet i den situasjonen tilsynet nå er
i, skal bruke ressurser og tid på et navneskifte.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter intensjonen i forslagene
om å bedre dyrevelferden. Disse medlemmer mener også
at detaljert målstyring, stadig flere kontroll- og varslingssystemer
og ytterligere økte krav om rapportering i offentlig sektor kan
gå på bekostning av det arbeidet ansatte og fagarbeidere i offentlige
institusjoner faktisk skal utføre. I en del tilfeller kan stadig
nye rapporteringskrav virke mot sin hensikt. Tillit til ansattes
faglige utøvelse er en viktig verdi for det norske samfunnet. I
lys av dette mener disse
medlemmer at selv om forslagene fremmes i beste mening for
bedre dyrevelferd, har de delvis et detaljeringsnivå som kan skape
ytterligere press om økt rapportering i en situasjon hvor ressursene
Mattilsynet har til å utøve sin viktige jobb, er svært knappe. Disse medlemmer har
derfor adressert behovet for mer midler til Mattilsynet gjentatte
ganger de senere årene når regjeringen har lagt fram stramme budsjettforslag
og ostehøvelkutt i en utfordrende tid for Mattilsynet. Oppgavene
har vært mange, og det er derfor viktig at behovet for nok midler
til arbeidet for god dyrevelferd og matsikkerhet blir prioritert.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dårlig dyrevelferd
i norsk dyrehold har blitt avdekket gang på gang i nyere tid. I
NRK Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» avdekket
Norun Haugen systematisk dyremishandling og grove brudd på dyrevelferdsloven.
I juni 2019 uttalte Mattilsynet at deres tilsyn ikke viser noen
markert bedring i dyrevelferden for gris. Riksrevisjonen dokumenterer
i Dokument 1 (2019–2020) hvordan gjentatte alvorlige brudd på dyrevelferden
ikke har blitt stanset fordi Mattilsynet bruker for lang tid på
å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold ved alvorlige brudd på
dyrevelferdsloven. Dette
medlem viser til at Mattilsynet ikke har en tilstrekkelig
opptrappende virkemiddelbruk.
Dette medlem mener derfor
manglende dyrevelferd må anses som et systemproblem heller enn som unntakstilfeller.
Det er et stort effektivitetspress på produsentene, som må levere
så billig mat som mulig til forbrukerne. Samtidig vet vi at forbrukere
generelt ønsker at maten de spiser, skal komme fra dyr som har hatt
det godt. Dette
medlem viser til Meld. St. 11 (2016–2017), der det trekkes
frem at det er en økende bevissthet blant forbrukerne om opprinnelsen
til maten de spiser, samt viktigheten av god merking av matvarer
for at forbrukerne skal kunne ta informerte valg. Både produsenter
og forbrukere er tjent med større åpenhet og strengere kontroll,
slik at alle ledd har tillit til at dyrevelferden er god, samt forståelse
av at god dyrevelferd også kan ha en økonomisk kostnad.
Dette medlem mener en ny statlig
merkeordning for dyrevelferd derfor vil være hensiktsmessig. Dette medlem anerkjenner
pionerarbeidet som Dyrevernalliansen har gjort på dette feltet,
med Dyrevernmerket. En statlig ordning vil kunne få et større omfang og
dermed bidra raskere til et generelt løft for dyrevelferden. Samtidig
må det sikres at en statlig merkeordning ikke går på akkord med
dyrevelferdsprinsipper av hensyn til økonomiske interesser.
Dette medlem forstår ikke
komitéflertallets og landbruks- og matministerens bekymring for
at en merkeordning vil bety at man aksepterer at dyrevelferden generelt
er dårlig. En merkeordning for økologisk mat betyr for eksempel
ikke at annen mat er dårlig. Flere andre land har også innført merkeordninger
uten at de av den grunn synes å ha akseptert en tilstand der dyreholdet
generelt er dårlig. Tyske og danske landbruksmyndigheter har vist
til at dyrevelferdsmerking muliggjør at bøndene får dekket investeringskostnadene
som er knyttet til dyrevelferdstiltak. Dette medlem mener at en merkeordning
kan bidra til at flere bønder får mulighet til å heve dyrevelferden.
Dette medlem mener videre
at det ikke er noen motsetning mellom et generelt løft for dyrevelferd
og en premiering av dem som ønsker å gå lenger, og vil derfor imøtegå
ministerens poeng med et forslag om også å løfte minstestandarden.
Hva gjelder griser, bør de ha større plass, det bør være færre griser
per binge, bingene må være miljøberiket, og det må gis bedre adgang
til uteareal. Dette
medlem viser til at både Mattilsynet og svinenæringen har
anerkjent at halebiting hos slaktegris og bogsår hos purker er alvorlige
dyrevelferdsproblemer med for stort omfang. Levemiljøet trekkes
frem som en vesentlig årsak. Dette medlem viser videre
til at mye vold mot griser forekommer fordi regelverket er for vagt,
og at dette derfor må tydeliggjøres.
Dette medlem understreker
at det kreves en rekke tiltak for å bedre dyrevelferden, særlig
gjennom en forbedring av Mattilsynets rutiner og styrking av Mattilsynet. Dette medlem viser
til landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestads vurdering
av forslagene og er overrasket over at hun avviser behovet for samtlige
av dem.
Dette medlem mener at det
viktige prinsipielle skillet i denne saken går mellom politikk for
best mulig dyrehold og dårlig dyrehold – ikke mellom best mulig dyrehold
og minst mulig dyrehold, slik komitéflertallet hevder. Dette medlem stiller
seg videre undrende til hva komitéflertallet viser til med «en politikk
som kun baserer seg på personers frykt for å ta feil», men er for øvrig
enig i at «samarbeid er en viktig verdi i det norske samfunnet».
Dette medlem merker seg at
det ikke er et samsvar mellom kravet om at offentlige myndigheter
som hovedregel plikter å utføre kontroll uten forhåndsvarsel, og
dagens tilsynspraksis. Mattilsynets statistikk for 2018 viser at
57 pst. av tilsynene med svinehold ble varslet på forhånd, og foreløpige
tall for 2019 viser en økning. Dette medlem mener derfor
at Stortinget må sørge for at Mattilsynet hovedsakelig utfører uvarslede tilsyn.
Dette medlem merker seg at
landbruks- og matministeren mener at varslinger i forkant av tilsynskampanjer
med informasjon om kontrollpunkter kan bidra til å oppnå bedre dyrevelferd
i alle besetninger. Samtidig viser tilsynskampanjen med slaktegris
i Rogaland i 2017/2018 at dette ikke nødvendigvis stemmer. Der ble hver
enkelt slaktegrisprodusent i fylket varslet i forkant på sms. Likevel
avdekket Mattilsynet dyrevelferdsbrudd hos 166 av 228 svineprodusenter.
Dette medlem viser til at
landbruksministeren fremhever at god dialog og samarbeid om tilsynskampanjer
mellom næringen og Mattilsynet er bra. Dette medlem er enig i at
god dialog er viktig, men mener det er svært viktig at Mattilsynet
får opprettholdt og styrket sin rolle som et uavhengig tilsynsorgan. Dette medlem vil
særlig trekke frem svinenæringens forsøk på å utsette Mattilsynets
planlagte nasjonale tilsynskampanje med gris i 2020 som ble varslet
i fjor, som et eksempel på for tette bånd mellom tilsyn og tilsynsobjekt.
Dette medlem har merket seg
Mattilsynets uttalelse om at de har utfordringer med å avdekke vold
og dårlige holdninger under sine tilsyn. Dette medlem mener dette forsterker
behovet for å utrede hvordan tilsynsrutinene i større grad kan avdekke
slike forhold. Dette
medlem mener tiltakene ikke kan overlates til næringen selv.
Dette medlem viser til Riksrevisjonens
rapport om at Mattilsynet ikke har en tilstrekkelig opptrappende
virkemiddelbruk, noe som har vært problematisert av Mattilsynet
selv tidligere. Det er altså på høy tid at myndighetene tar større
grep for å sikre at tilsynet tar i bruk opptrappende virkemidler
for å forhindre alvorlig og langvarig dyrelidelse.
Dette medlem viser til forslaget
om å styrke kjøttkontrollens arbeid med dyrevelferd på slakterier. Kjøttkontrollen
er daglig til stede på slakteriene (både på slakterifjøset og under
slakteprosessen) og er derfor viktig for ivaretakelsen av dyrevelferden. Dette medlem merker
seg at landbruks- og matministeren har tolket kjøttkontrollens oppgaver
feil og hevder slakteriene alltid har sammenfallende interesser
med kjøttkontrollen. Det stemmer ikke at kjøttkontrollen bare skal vurdere
om dyrene er egnet til menneskemat, men den skal også vurdere dyrevelferd,
og ergo er det en potensiell interessekonflikt her.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
-
«1. Stortinget ber
regjeringen endre navn på tilsynet fra Mattilsynet til Mat- og dyretilsynet.
-
2. Stortinget ber
regjeringen sørge for at Mattilsynet i sin årsrapport også legger
fram funn fra tilsyn med dyrevelferd på dyretransporter og i slakterier.
-
3. Stortinget ber
regjeringen utrede hvorvidt nærheten i arbeidsfellesskapet i kjøttkontrollen
mellom Mattilsynets ansatte og øvrige ansatte hindrer Mattilsynets
selvstendige rolle i å sikre dyrevelferden under driving av slaktedyr
og oppstalling av dyr på slakterifjøs. I dette arbeidet bør det
utredes ordninger for rullering av kjøttkontrollens veterinærer. Formålet
er å sikre at dyrevelferden prioriteres høyest ved interessekonflikter
på slakteriene.
-
4. Stortinget ber
regjeringen sørge for at Mattilsynet utarbeider felles verktøy,
systemer og rutiner for å avdekke de dyreholdene som har størst
risiko for brudd på dyrevelferdsloven, og som gjør det mulig å rapportere
nødvendig styringsinformasjon på en effektiv måte.
-
5. Stortinget ber
regjeringen forsikre seg om at Mattilsynet gjennom veiledende retningslinjer
og eksempler klargjør når ulike virkemidler etter en konkret vurdering
skal tas i bruk, og utarbeider en veiledende tidslinje for opptrapping
av strengere virkemidler.
-
6. Stortinget ber
regjeringen utrede hvor utbredt trusler, sjikane og press mot Mattilsynets
inspektører er, og gjennomføre tiltak for å sikre de ansattes trygghet
i sitt arbeid.
-
7. Stortinget ber regjeringen utrede et merkesystem for
god dyrevelferd på norske landbruksprodukter. Dette utredningsarbeidet
bør skje i samarbeid med landbruksorganisasjonene, dyrevernorganisasjonene
og veterinærfaglige miljø.
-
8. Stortinget ber
regjeringen gjennomgå minstekravene til levemiljøet til griser,
med sikte på å innføre strengere krav til levemiljøet som i større
grad gir grisene mulighet til å utøve sine naturlige og artstypiske
behov.
-
9. Stortinget ber
regjeringen spesifisere i regelverket hva slags fysisk håndtering
av husdyr i landbruket som ikke er tillatt.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
-
«1. Stortinget ber
regjeringen sørge for at Mattilsynets uanmeldte tilsyn ikke varsles
på forhånd, for å få et mer reelt inntrykk av tilstanden for dyrene.
-
2. Stortinget ber
regjeringen gå kritisk gjennom Mattilsynets bruk av varslede og
uvarslede tilsyn og gjøre en vurdering av om dagens praksis fungerer godt
nok til å sikre at uakseptabelt dyrehold avdekkes.
-
3. Stortinget ber
regjeringen utrede hvordan tilsynsrutinene kan forbedres for i større
grad å kunne avdekke vold mot dyr, dårlige holdninger til dyrevelferd
og juksing med journalføring.
-
4. Stortinget ber
regjeringen innføre frister for hvor lang tid det kan gå fra et
pålegg om å utbedre alvorlige avvik til et nytt tilsynsbesøk gjennomføres.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det, etter vedtak i Stortinget, er gjennomført en ekstern
gransking av Mattilsynet. Departementet tildelte KPMG oppdraget
med å granske Mattilsynet. Rapporten fra KPMG inneholder til dels sterk
kritikk av Mattilsynets tilsynsvirksomhet. Disse medlemmer mener det
er naturlig at Stortinget blir forelagt funnene fra granskingen
og departementets plan for å følge opp funnene. Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i løpet av våren 2020 komme til Stortinget med en
vurdering av funnene i den eksterne granskingen av Mattilsynet og
en plan for hvordan disse funnene er tenkt fulgt opp.»