Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Else-May Norderhus
og Runar Sjåstad, fra Høyre, Leif Erik Egaas, Liv Kari Eskeland,
Stefan Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet,
Jon Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch
og Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser
til forslagene om eierskap og skattlegging av vindkraft i Norge.
Komiteen konstaterer at vindkraft
på land er blitt konkurransedyktig, og at det er stor interesse
for å investere.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det er avdekket eksempler på at store inntekter fra
vindparker i Norge ikke skattlegges med selskapsskatt i Norge.
Forslagsstillerne
viser til at de utenlandske eierne av Tellenes vindpark i Rogaland
sender store inntekter fra norsk vind til en skattefri øy i Karibia.
Flertallet viser til at de
lovmessige kravene til offentlig eierskap og det særlige skatteregimet
for vannkraftsektoren ikke gjelder for vindkraft, selv om det er mange
likhetstrekk. Både vindkraft og vannkraft tar i bruk naturressurser
og produserer samme vare, kilowattimer, i samme marked. Flertallet mener
vinden, i likhet med vann og olje og gass, er en ressurs som tilhører
fellesskapet, og at utnyttelsen derfor må komme fellesskapet til
gode.
Flertallet har registrert den
økende motstanden mot vindkraft på land og ser et klart behov for
snarest å få på plass en politikk som gir bedre aksept i befolkningen
for fremtidig investering i fornybar energi.
Flertallet viser ellers til
brev av 6. januar 2020 (vedlagt innstillingen) fra statsråd Sylvi
Listhaug.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre legger
til grunn at det er en vesentlig forskjell på vannkraft og vindkraft
når det gjelder levetid for anleggene som etableres. Vannkraftens
anlegg har en levetid langt ut over konsesjonstiden som er gitt,
og det er derfor relevant å ha hjemfallsordninger. Vindkraftanlegg/-parker
er i stor grad tilpasset lengden på konsesjonene, og anlegget er
ofte utslitt eller teknologien foreldet ved utgangen av konsesjonen.
Det er derfor ikke relevant å snakke om hjemfall for vindkraft,
ettersom hjemfall vil innebære at eierskapet skal tilfalle staten
uten vederlag. Disse
medlemmer mener det er viktigere å sørge for at konsesjonene
ivaretar opprydding og sanering/tilbakeføring etter endt produksjon.
Videre viser disse medlemmer til
forslaget om en naturressursskatt som skal komme kommunene til gode.
Det er gode grunner for å se på skattlegging av vindkraftverk, noe
også NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk, pekte på. Denne
rapporten har nå vært på høring, og regjeringen jobber videre med
høringsinnspillene, som blant annet omfatter skattlegging av vindkraft.
Dette er også i tråd med innspill som er kommet fra bransjen selv. Disse medlemmer mener
det er viktig å understreke at deler av de skattemessige verdier
må tilfalle lokalsamfunn, kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer imøteser
regjeringens forslag på dette området, sammen med en innstramming
av konsesjonsvilkårene, noe som er varslet som følge av arbeidet
med vindkraftpolitikken.
Disse medlemmer merker seg
at det er foretatt innstramminger for hjemmehørendebegrepet for
selskap fra 1. januar 2019, slik at det er vanskeligere å omgå skatteplikt
til Norge når selskap har sterk tilknytning til Norge. Videre er
det av Stortinget gjort vedtak høsten 2019 om å lovfeste den såkalte
omgåelsesregelen, som innebærer at den skattepliktige blir beskattet
for de reelle underliggende økonomiske forhold der man har prøvd
å omgå skatteregler ved ulovlig tilpasning. Videre mener disse medlemmer at
det er viktig at slike skatteregler gjøres generelle og ikke pålegges
vindkraftverk spesielt.
Disse medlemmer imøteser Olje-
og energidepartementets arbeid med en gjennomgang av hele konsesjonssystemet
og har merket seg at en i det videre arbeidet vil vektlegge hensynet
til lokal involvering og forankring, og at hensynet til lokalbefolkning
og natur vil stå sterkt. Disse medlemmer understreker
likevel at forsyningssikkerhet og klimamål er et nasjonalt ansvar som
må ivaretas.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at utbygging
av vindkraft nå er konkurransedyktig med vannkraft, og at det er
stor interesse for å investere i vindkraft på land. Disse medlemmer ser
at de lovmessige kravene til offentlig eierskap og det særlige skatteregimet
for vannkraftsektoren ikke gjelder tilsvarende for vindkraft, selv
om det er mange likhetstrekk mellom vannkraft og vindkraft. Begge
gjør omfattende bruk av naturressurser og produserer samme vare,
kilowattimer, i samme marked. Disse medlemmer viser til at
det i hovedsak er utenlandske kapitalkrefter som står bak investeringene
i vindkraft, og at det ikke gjelder noen begrensninger for slike
investorer, dette i motsetning til hvordan systemet i vannkraftsektoren
er organisert.
Disse medlemmer merker seg
at det den siste tiden er avdekket eksempler på at store inntekter
fra vindparker i Norge ikke skattlegges med selskapsskatt i Norge.
Blant annet har TV2 vist til at de utenlandske eierne av Tellenes
vindpark i Rogaland sender store inntekter fra norsk vind til en
skattefri øy i Karibia.
Utbygging av vindkraft
er, etter disse
medlemmers mening, ikke regulert godt nok i eksisterende lovverk,
selv om man benytter seg av den allmenne ressursen som et geografisk
naturområde er. I dag ser man at stadig flere av vindkraftverkene
kjøpes opp av utenlandske interesser.
Disse medlemmer ønsker en lokalt
forankret utbygging av vindkraft som ivaretar landskap og naturkvaliteter
og eksisterende næringer og bidrar med inntekter til lokalsamfunnene.
Ved utbygging på land må dette, etter disse medlemmers syn, være
i tråd med lokale ønsker og kommunestyrevedtak, og det må sikres
nasjonalt eierskap.
I tråd med langvarig
norsk tradisjon for naturressursutnyttelse er det, slik disse medlemmer ser
det, behov for å innføre et skatteregime for vindkraftsektoren som
både sikrer Norge en andel av den verdiskapingen som landets naturressurser
gir opphav til, og som sikrer naturressurskommunene sin rettmessige
andel.
Disse medlemmer viser til at
naturressursskatten på vannkraftsektoren inngår i grunnlaget for
det statlige overføringssystemet for kommunene. Gjennom inntektsutjevningen
blir naturressursskatten i hovedsak en inntektskilde for hele kommunesektoren.
Naturressursskatten skal være et viktig prinsipielt uttrykk for
en lokal skattlegging av bruk av lokale naturressurser og bør innføres
også for vindkraftproduksjon. Disse medlemmer mener naturressursskatten
derfor ikke må tas inn i grunnlaget for det statlige inntektsoverføringssystemet,
men behandles på samme måte som kommunal eiendomsskatt.
Disse medlemmer vil understreke
at vindkraftanlegg ofte innebærer betydelige arealbeslag og landskapspåvirkninger
som reduserer lokale naturverdier eller kommer i konflikt med friluftsinteresser.
Det er, slik disse
medlemmer ser det, urimelig at noen utvalgte lokalsamfunn
uten vederlag skal måtte tåle inngrep i sine naturverdier for tiltak
som kommer storsamfunnet til gode. Det skaper, etter disse medlemmers mening,
også sterke disinsentiver for en lokal aksept av omfattende naturinngrep.
Konsekvensen av naturinngrepet er uavhengig av om vindkraftanlegget
gir økonomisk overskudd. Disse medlemmer mener derfor
at en naturressursskatt må utformes som en inntektsuavhengig skatt
som kommer vertskommunene til gode.
Disse medlemmer mener vinden
og naturområdene, i likhet med vannet og olje og gass, er en ressurs som
tilhører fellesskapet. Utnyttelsen må derfor komme fellesskapet
til gode. Disse
medlemmer foreslår derfor å innføre bestemmelser som gjør
at kommuner som avsetter arealer til vindkraft, skal få mer igjen
av inntektene gjennom en naturressursskatt, samt at det bør utredes
et forslag om en hjemfallsordning for vindkraft slik det er for
vannkraft. I tillegg mener disse medlemmer det er behov
for å se på skattleggingen av utenlandske selskapers verdiskaping
i Norge.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet
De Grønne følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om en hjemfallsordning
for vindkraft slik det er for vannkraft.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om en naturressursskatt
for vindkraft som skal komme kommunene til gode.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak om skattlegging av utenlandske
selskapers verdiskaping i Norge, herunder behovet for innstramming
av reglene for overskuddsflytting.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at vedtak om utbygging av vindkraft er i tråd
med lokale ønsker og kommunestyrevedtak. Konsesjon kan ikke gis
i strid med kommunestyrevedtak.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at om lag 90 pst. av den norske vannkraftproduksjonen er offentlig
eid, og at en rekke norske kommuner og fylkeskommuner hvert år får
en betydelig sum penger fra kraftselskapene som kan brukes til offentlig
velferd. Dette gjør at vannkraften kommer fellesskapet til gode
både direkte gjennom overskudd og indirekte gjennom skatt.
Disse medlemmer viser til at
Norges lovverk gjennom mange år har sikret at bruk av vannet, en
viktig naturressurs vi eier i fellesskap, kommer fellesskapet til gode. Disse medlemmer viser
til at vi ikke har et tilsvarende godt regelverk for den felles
ressursen som vinden er. Disse medlemmer viser til at
gevinsten ved bruk av vår felles vindressurs i stadig økende grad
går til private eller utenlandske selskap og ikke tilfaller det norske
fellesskapet.
Disse medlemmer mener bruken
av vinden, i likhet med bruken av vannet, må komme fellesskapet
til gode.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen
for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap
for vindkraft som for stor vannkraft.»