Barn og unge med psykiske plager
og lidelser skal motta hjelp som er tilpasset deres behov og ønsker
Komiteen mener det er en utfordring
at barn og unge oppgir at mangel på tilgjengelige hjelpetjenester er
et hinder for å søke hjelp. Komiteen mener at barn og
unges tilbakemelding må tas på alvor, og at hjelpetilbudet i større
grad må tilpasses barn og unges hverdag for å bedre tilgjengeligheten.
Komiteen viser til at helsestasjons-
og skolehelsetjenesten er viktige lavterskeltilbud, og mener at
dette er tjenester som har et stort potensial for å identifisere hjelpebehov
hos barn, unge og familier. Ambisjonen må være at ingen skal møte
en lukket dør hos helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle
nybakte foreldre skal få hjemmebesøk i tråd med eksisterende retningslinjer. Komiteen merker
seg at regjeringen har sendt på høring endringer i forskrift om
at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal kunne bidra til behandling
og oppfølging av lettere psykiske og somatiske tilstander.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i opptrappingsplanen står omtalt at regjeringen har besluttet
å utrede om formålet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal
utvides til å inkludere behandling og oppfølging for psykiske og somatiske
plager. Disse
medlemmer viser til at en slik utredning og eventuelt endring
av formålet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er uønsket
av fagmiljøene, slik som Landsgruppen av Helsesykepleiere NSF (LaH
NSF). Disse medlemmer viser
til høringsuttalelser som påpeker at helsestasjons- og skolehelsetjenesten
sitt formål er å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet
rettet mot hele befolkningen, diagnose eller ei. Disse medlemmer støtter fagmiljøene
sine innspill, og mener at regjeringen ikke bør gå videre med en
slik utredning. Disse
medlemmer merker seg innspill fra LaH NSF om behovet for et utviklings-
og kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å ikke utvide formålet for helsestasjons- og
skolehelsetjenesten til å inkludere behandling og oppfølging for
psykiske og somatiske plager.»
Komiteen viser
til at samarbeid på tvers av sektorer er avgjørende for å lykkes
med å gi barn og unge tjenester som er tilpasset deres behov og
ønsker. Komiteen støtter
videreutvikling av lavterskeltilbud til barn og unge med psykiske
plager og lidelser.
Komiteen mener at nye digitale
løsninger kan være viktig for å imøtekomme barn og unges ulike behov
for hjelpetilbud. Komiteen merker
seg at regjeringen vil legge til rette for å utvikle digitale kontaktflater
mellom helsepersonell og barn og unge.
Komiteen mener at barn og
unge skal oppleve et sammenhengende tjenestetilbud. Det er dessverre mange
eksempler på manglende utveksling av informasjon og koordinering
mellom hjelpeinstanser i kommuner, og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Når
det offentlige ikke samordner innsatsen, får barn og unge et dårligere
tilbud. Komiteen merker
seg at regjeringen vil utarbeide en ny tverrsektoriell veileder
for psykisk helsearbeid for barn og unge, og utrede hvordan tjenestene
til barn og unge kan koordineres bedre.
Komiteen viser til at regjeringen
i opptrappingsplanen understreker at BUP skal legge prioriteringsveilederen
til grunn, og at en del barn og unge med lettere psykiske plager
risikerer å få avslag av spesialisthelsetjenesten. Videre pekes
det på at uten kommunale tilbud risikerer denne gruppen å stå uten
tilfredsstillende tjenester. Komiteen mener dette er alvorlig,
og støtter regjeringen i at det er for store variasjoner i tilbudet. Komiteen mener
det er et felles ansvar å sikre riktige tilbud til barn og unge
med psykiske plager og lidelser, både innenfor kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Komiteen merker seg at regjeringen
vil utrede og evaluere samarbeidsløsninger som muliggjør dialog mellom
kommuner og spesialisthelsetjenesten om barn og unge før og under
henvisning til BUP.
Komiteen viser til at det
er en bekymringsfull økning i bruken av antidepressiva. I perioden
2008 til 2017 var det nesten en dobling av bruken av antidepressiva blant
jenter mellom 15–17 år, fra 1 074 til 1 874. For gutter økte antallet
fra 909 til 1 129. Det har også vært en økning i bruk av antipsykotika
fra 2008 til 2017. Komiteen viser
til anmodningsvedtak nr. 839, 2016, hvor Stortinget ber regjeringen
sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige
anbefalinger tilsier dette. Komiteen støtter regjeringen
i at medikamenter ikke skal være førstevalget i møte med barn og
unge med depresjon eller andre psykiske problemer. Det er viktig
å finne årsaken til at problemene oppstår.
Komiteen viser til at en studie
viser at om lag 75 pst. av barna i barnevernsinstitusjoner har minst
én psykisk lidelse, og at halvparten av barna i fosterhjem oppfyller
kriteriene for én eller flere psykiske lidelser. Komiteen mener det er alvorlig
at tilsynsrapporter viser for dårlig samarbeid mellom barnevern
og psykisk helsevern. Komiteen mener
det må sikres tilstrekkelige ressurser, riktig kompetanse og rutiner
for samarbeid mellom barnevernet og helsesektoren.
Komiteen viser til Barneombudets
bekymring for at hjelpen ikke er tilgjengelig nok, at barn møter fragmenterte
tjenester og at de får svært ulik psykisk helsehjelp avhengig av
hvor i landet de bor. Komiteen deler
denne bekymringen og understreker at dette særlig gjelder for barn
og unge med sammensatte problemer og behov for langvarig oppfølging.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen vil videreutvikle digitale plattformer
for behandling av psykiske plager og lidelser. Flertallet viser til at det
ble bevilget 5 mill. kroner til videreutvikling av en egen mestringsportal
for angst, depresjon og søvnvansker i revidert nasjonalbudsjett
for 2019.
Flertallet mener det er viktig
å fortsette satsingen på en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste
som skal sørge for god tilgang på hjelp og støtte til barn og unge.
For barn og unge med psykiske plager og lidelser er det behov for
et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale
tjenester. Flertallet viser
til at regjeringen vil utrede og evaluere samarbeidsløsninger for
dialog mellom kommune og spesialisthelsetjenesten før og under henvisning
til BUP. Flertallet viser
til at regjeringen også vil utvikle og pilotere en modell/forløp
for oppfølging av barn og unge som er eller har vært utsatt for
mobbing.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at barn i barnevernet har samme rett til nødvendig helsehjelp
som andre barn. Disse medlemmer viser
til at barn og unge som har behov for barneverntiltak, har økt risiko
for utvikle emosjonelle eller adferdsmessige problemer. Forskning
viser at barn som mottar hjelp fra barnevernet, har høyere forekomst
av psykiske vansker enn barn og unge ellers i befolkningen.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet har merket seg at når det gjelder barn og
unge som bor i institusjon, viser en undersøkelse fra Regionalt
kompetansesenter for barn og unge (NTNU, 2015) at en stor andel
har én eller flere psykiske lidelser. Dette medlem mener at manglende
kapasitet i døgnbehandling i psykisk helsevern og manglende psykisk
helsetiltak i kommuner går ut over psykisk syke barn i barnevernet. Dette medlem viser
til at det er kjent at syke barn henvises fra BUP til enetiltak
i barnevernet, i stedet for å bli gitt helsehjelp i psykisk helsevern
og i kommuner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er bekymringsfullt at døgnbehandlingskapasiteten i barne- og
ungsompsykiatrien stadig reduseres, og at dette går ut over de mest
alvorlig psykisk syke barna som trenger mer enn poliklinisk oppfølging. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:60 S (2018–2019), jf. Innst. 200 S (2018–2019) om
å stoppe nedbygging av sengeplasser i psykisk helsevern. Disse medlemmer mener
at regjeringen gjør for lite for å sikre barn i barnevernet den
helsehjelpen de har behov for. Disse medlemmer viser til NOU
2016:16, Ny barnevernslov – sikring av barnets rett til omsorg og
beskyttelse, som viste til behovet for en «barnevernhelsereform»
for å utrede ansvarsforhold og få til en bedre samordning mellom
barnevern og psykiske helsetjenester, samt rusomsorgen. Disse medlemmer viser
til at dette forslaget har ikke regjeringen fulgt opp. Disse medlemmer viser
også til Dokument 8:39 S (2016–2017), jf. Innst. 256 S (2016–2017),
fra representanter fra Senterpartiet om bedre helsehjelp til barn
i barnevernet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremlegge en barnevernhelsereform i tråd med forslag
i NOU 2016:16.»
Disse medlemmer mener
at altfor mange barn og ungdommer møter en stengt dør hos skolehelsetjenesten.
En god skolehelsetjeneste bidrar til trygghet og trivsel i skolehverdagen.
Det kan hindre frafall og forebygge psykiske helseproblemer. Disse medlemmer mener
at alle elever skal ha tilgang på skolehelsetjenesten hver dag,
på alle skoler, slik at de kan være trygge på å få den hjelpen og
støtten de trenger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet vil innføre
en målrettet bemanningsnorm og utarbeide en opptrappingsplan og
utdanne og ansette flere helsesykepleiere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
at helsetjenesten skal være til stede for ungdom. Det krever at
lavterskeltjenester som helsestasjoner og skolehelsetjenestene inngår
i en større digital ungdomshelsesatsing, der det legges til rette
for informasjonstilbud, spørretjenester og mulighet for konfidensielle
konsultasjoner med helsepersonell. Disse medlemmer mener det
haster å få på plass en digital ungdomshelsetjeneste som kobler
lavterskel-helsetjenester med gode og alderstilpassede nettløsninger.
Disse medlemmer mener at økonomi
ikke skal være en terskel for barn og unge i møte med helsetjenesten,
og mener at egenandelen for 16–17-åringer bør fjernes på fastlege
og legevakt.
Disse medlemmer viser til
at det finnes flere kommuner i dag som har gode lavterskeltilbud
for sine innbyggere, men ikke alle kommuner har fått på plass et system
som er vel fungerende og fremmer samarbeid. Felles for kommunene
som lykkes, er at de tar utgangspunkt i den enkeltes behov og samordner
tjenestene. Disse
medlemmer mener det må gjøres lettere å få god hjelp tidlig,
og at tilgangen på hjelp ikke skal være avhengig av hvor man bor. Disse medlemmer mener
derfor at det må etableres lavterskel psykisk helsetilbud for barn,
unge og familier i alle kommuner, enten som en del av et samarbeid
mellom flere kommuner, eller som et selvstendig tilbud i den enkelte
kommune. Regjeringen bør i den forbindelse utarbeide en oversikt over
kunnskapsbaserte lavterskeltilbud på kommunalt nivå, og fremme løsninger
som i større grad forplikter kommunene til å implementere tilbud,
slik at lavterskeltilbud er mindre geografisk betinget. Disse medlemmer mener
også at det bør utarbeides ordninger som sikrer at barn og unge
som blir avvist fra spesialisthelsetjenesten, fanges opp og tilbys
lavterskeltilbud, noe som forutsetter et tettere samarbeid mellom
spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten/kommunale tilbud.
Disse medlemmer mener barns
rett til gode samordnede tjenester bør sikres rettslig for å forhindre forskjellsbehandling
og uberettigede variasjoner i tilbudet. Slik det er i dag, har ikke
alle særlovene bestemmelser om plikt til å samarbeide med andre
sektorer, og dette underbygger behovet for en overordnet lovhjemmel som
sikrer barns rett til samordnede tjenester. Disse medlemmer mener at barn
og unges rett til samordnede tjenester bør sikres gjennom en generell
lovfesting som forplikter samtlige tjenester som er i kontakt med barn
og unge.
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen vil vurdere en lovfesting av plikt for kommunene
til å utpeke en instans eller opprette en egen funksjon som skal ha
koordineringsansvar for barn og unge. Denne tematikken ble tatt
opp i «Mestre hele livet», regjeringens strategi for god psykisk
helse (2017–2022). Disse medlemmer mener
regjeringen har hatt nok tid til å vurdere, og mener det haster
å få på plass konkrete tiltak for å sikre barn og unge et sammenhengende
tjenestetilbud.
Disse medlemmer mener barne-
og ungdomspsykiatrien trenger økte ressurser for bedre kapasitet og
redusert ventetid. Disse
medlemmer mener at de som henvises, ikke skal bli stående
på venteliste, og at dagens finansieringsmodell for psykisk helsevern
er til hinder for samarbeid og tidlig innsats. Disse medlemmer mener at innsatsstyrt
finansiering i psykisk helsevern bør avvikles.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
for 2019 styrket spesialisthelsetjenesten med 1 650 mill. kroner
ut over regjeringspartienes vedtatte statsbudsjett, i tillegg til
en vesentlig styrking av kommuneøkonomien.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
regjeringens stramme økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten
og kommunene bidrar til at det legges større begrensninger på hvilket
tilbud helsevesenet er i stand til å gi barn og unge med psykiske
utfordringer.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at alle planer og vedtak i helseforetak
om å svekke eller legge ned distriktspsykiatriske sentre og/eller
barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker settes på vent inntil Stortinget
har behandlet ny nasjonal helse- og sykehusplan.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere læringsnettverk/utviklingssenter for helsestasjons-
og skolehelsetjenesten.»
«Stortinget
ber regjeringen fjerne egenandel hos fastlegene for ungdom opptil
18 år.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om en lovfestet plikt for kommunene
til å utpeke en instans som har ansvaret for å samordne hjelpetjenester
til utsatte barn og unge i kommunen.»
«Stortinget
ber regjeringen foreslå en bestemmelse i de lovpålagte samarbeidsavtalene
mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten
som sikrer samarbeid om utsatte barn og unge som behøver tjenester
fra begge nivåene.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en generell lovfesting av barn og unges rett
til samordnede tjenester og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte.»
«Stortinget
ber regjeringen åpne for at helsesykepleiere kan henvise til BUP.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en samordningsmodell som tilbyr ungdom
et helhetlig, digitalt forløp fra helsefremmende informasjonstjenester
med lavterskel til fullverdig digital helsehjelp.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke finansiering av skolehelsetjenesten og helsestasjonene,
herunder øremerking av midlene til tjenesten for hele skoleløpet
i en opptrappingsperiode.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud
til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres
gjennom etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester.
Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer
barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at innsatsstyrt finansiering stimulerer til kostnadseffektiv
pasientbehandling. Samtidig må de aktivitetsbaserte ordningene legge
til rette for at de regionale helseforetakene kan innrette sine
tjenestetilbud i tråd med ønskede prioriteringer og faglige behov.
Flertallet viser til at det
samlede behovet for døgnplasser er avhengig av en rekke faktorer,
ikke minst av om vi klarer å etablere gode alternativer i samarbeidet
mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene
(RHF) har et lovbestemt ansvar for å sørge for at befolkningen har
tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester. Til dette hører
også ansvar for å planlegge og tilpasse driften av tjenestene i
tråd med endrede behov og ønsker hos brukerne. Flertallet forutsetter at
RHF-ene til enhver tid sørger for tilstrekkelig døgnkapasitet.
Flertallet viser til at regjeringen
har lagt til rette for at kommunene har nødvendig kompetanse til
å tilby lavterskel psykiske helsetjenester til sine innbyggere. Flertallet viser
til at det fra 1. januar 2020 blir innført lovkrav om at alle kommuner
skal være tilknyttet psykologkompetanse som blant annet kan benyttes
til å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid, og/eller til
etablering av lavterskeltilbud. Flertallet viser til at et
annet godt eksempel på hvordan lavterskeltilbud kan organiseres,
er Rask psykisk helsehjelp, som er en kunnskapsbasert måte å organisere
et lavterskel psykisk helsetilbud på. Flertallet viser til at kommunene
selv har ansvar for å organisere disse tjenestene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til innspill fra Forandringsfabrikken, som mener det er veldig alvorlig
at pakkeforløp og ISF er knyttet opp mot diagnosesetting, som kan
være uheldig siden diagnose slik blir knyttet til DRG-poeng og finansiering. Disse medlemmer er
også bekymret for at ISF og pakkeforløp basert på diagnose kan føre
til at diagnosesetting kommer for tidlig i behandlingsforløpet. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
vil rammefinansiere psykisk helsevern.