Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til
Dokument 8:172 S (2018–2019) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Jonas Gahr Støre, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria Aasen-Svensrud
om en forpliktende handlingsplan mot vold og trusler med kniv, og
til brev fra statsråden av 14. oktober 2019 (vedlagt). Komiteen viser
videre til at forslagsstillerne tar opp et alvorlig problem som
både er noe økende i omfang, bidrar til fysisk skade og bidrar til
å skape usikkerhet. Komiteen registrerer
at forslagsstillerne mener at regjeringen må iverksette en helhetlig
handlingsplan som både inneholder kartlegging og oversikt over problemet
samt opplegg for flere kontroller og økt forebygging. Komiteen merker
seg at forslagsstillerne ønsker forbud mot kniver som ikke har noen
aktverdig tradisjonell bruk i Norge, med referanse til våpenlovforskriften
§ 9, hvor det er oppført en del kniver som ikke er lovlige, fordi
de ikke har «aktverdige formål» eller er en del av tradisjonen i
norsk friluftsliv, håndverk eller landbruk. Komiteen merker seg også at
forslagsstillerne ønsker seg strengere straffereaksjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet deler bekymringen rundt bruk av
kniv i forbindelse med trusler, vold og annen kriminalitet. Dette
har vært en av flere trender i kriminalitetsbildet det siste året.
Disse medlemmer understreker
at regjeringen tar problematikken på alvor, og viser til at Justis-
og beredskapsdepartementet i november sendte ut høringsbrev vedrørende
mulige endringer i våpenlovforskriften § 9. Dette innebærer at erverv,
eie eller innehav av machete/lange kniver med bladlengde fra 25
cm forbys. Formålet med dette er å begrense tilgangen til machete og
supplere dagens forbud mot bæring av kniv på offentlig sted samt
forbud mot kniver laget uten aktverdig formål (voldsprodukter).
Disse medlemmer vil også vise
til at det i april 2019 ble vedtatt et eget lokalt knivdirektiv
av politiet i Oslo som høynet bøtesatsene for å bære kniv på offentlig
sted, samt at politiet har tatt flere andre konkrete grep for å
bekjempe trenden med bruk av kniv i kriminalitet.
Disse medlemmer ser positivt
på at regjeringen tar det endrede kriminalitetsbildet og situasjonen
med ungdomskriminalitet på alvor, hvor det har vist seg å være ulike
rullerende trender hva gjelder både handlemåte og typer virkemidler
og våpen, gjennom tiltak som går både på bekjempelse og forebygging.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at det daglig kommer meldinger
i media om vold og trusler med kniv fra alle deler av landet. Det
siste året (2014) da dette ble registrert i STRASAK-statistikken,
var det 3–4 hendelser i gjennomsnitt pr. dag. Det er dessverre ingen
grunn til å tro det er blitt færre tilfeller nå, men det vet vi
altså ikke fordi statistikken ikke finnes lenger. Ofte skaper vold
med kniv alvorlige skader og traumatiserende opplevelser, som kan
prege hele nærmiljø i lang tid. Disse medlemmer synes det er
uforståelig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har sørget
for at kodingen i STRASAK-statistikken endres, slik at kroppsskade
og trusler med kniv igjen blir registrert – og at regjeringspartiene
heller ikke i denne innstillingen kommer med signaler om det.
Disse medlemmer vil framheve
at de formene for kriminalitet hvor bruk av kniv særlig forekommer,
er vold i nære relasjoner og barne- og ungdomskriminalitet. Dette
er kriminalitetsformer som det er bred politisk enighet om å prioritere
og sette inn tiltak mot. Det er vanskelig å forstå at det da ikke
også er større vilje til å ta tak i det som er det vanligste og
farligste våpenet i denne kriminaliteten, nemlig kniv. Fra de som
jobber med forebygging lokalt i bydeler i Oslo og andre steder, meldes
det om stor bekymring over at barn helt ned i 12–13-årsalderen oftere
enn før går med kniv. Det spres dessverre episoder med bruk av kniv
på snapchat og andre sosiale medier som gjør at flere tar etter
og gjør det mer utbredt og vanlig. Grunnen kan ofte være at man
vil følge forbilder og framstå som tøff, og eventuelt kunne forsvare
seg – men det kan fort føre til livsfarlige situasjoner. På denne
bakgrunn er det stort behov for å forebygge helt ned i grunnskolealder
og trekke inn foreldre og lærere sammen med politiets forebyggere.
For å initiere og samordne slike og mange andre tiltak, og for å mobilisere
alle krefter som kan bidra, er det et stort behov for en handlingsplan. Disse medlemmer vil
påpeke at en slik plan vil kunne føre til at flere ressurser i samfunnet
stiller opp i en felles innsats – og dermed understøtter politiet,
framfor å belaste knappe politiressurser ytterligere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmet flere forslag
i Innst. 204 S (2018–2019), og fremmer følgende på nytt:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere hvordan tollvesenet kan få bedre hjemler
til å beslaglegge kniver som bærer preg av å være voldsprodukter,
herunder om det kan innføres krav om løyve fra politiet eller aldersgrense
på innføring av visse typer kniver, og om det kan innføres bestemmelser
som gjør at gjentatte brudd på våpenloven fører til importnekt for
de personene det gjelder.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om forbud mot å markedsføre kniver
som selvforsvarsprodukter.»
«Stortinget
ber regjeringen gjeninnføre registrering av kroppsskade som følge
av kniv og trusler med kniv i STRASAK-rapporten.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument
8:172 S (2018–2019) fra representanter fra Arbeiderpartiet om en
forpliktende handlingsplan mot vold og trusler med kniv.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes
bekymring for at utsatte miljøer bevæpner seg med kniv. Kniv er
– som forslagsstillerne påpeker – enkelt å skaffe seg, skjule, bruke,
og ikke minst vanskelig å verne seg mot. Disse medlemmer viser til at
det har vært en rekke voldshendelser med bruk av kniv hvor ofre
rammes på verst tenkelige måte. Dette fører til en utrygghet i nærmiljøet
og i den øvrige befolkingen som er uakseptabel for disse medlemmer. Disse medlemmer vil
derfor stille seg støttende til å styrke innsatsen mot vold og trusler
med kniv.
Disse medlemmer viser videre
til at forslagsstillerne foreslår en handlingsplan for å styrke
innsatsen på dette feltet, og at forslagsstillerne i bakgrunnen
beskriver en rekke ønskede føringer for handlingsplanen – selv om
ikke alt oppgis i selve forslaget.
Disse medlemmer mener at det
er hensiktsmessig å føre mer statistikk over ulovlig bruk av kniv,
at machete skal omfattes i våpenlovforskriften § 9, at det skal
sees på tiltak for å forhindre at farlige kniver er lett tilgjengelige
på steder hvor det kan oppstå voldssituasjoner, og at det offentlige
må bidra med mobilisering og opplysning.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener forslagsstillerne peker på en urovekkende
utvikling, og har stor forståelse for ønsket om å få på plass tiltak. Disse medlemmer vil
imidlertid ikke støtte forslagsstillernes forslag om å utarbeide
en handlingsplan.
Disse medlemmer mener det ikke
vil være heldig å pålegge politiet hyppigere kontroller for å avdekke brudd
på forbudet mot å bære kniv offentlig. Politiet er i en svært krevende
ressursmessig situasjon, og disse medlemmer mener det må
være en prioritet å gi politidistriktene tilstrekkelig handlingsrom
til at disse kan prioritere områder de vurderer som mest aktuelle
lokalt. Da må politidistriktene sikres tilstrekkelige ressurser,
både økonomiske og menneskelige. Om politidistriktene får nok rom
til å prioritere, vil det også være naturlig at de prioriterer kontroller
av forbudet mot å bære kniv offentlig i områder hvor dette er et
problem.
Når det gjelder forbudet
mot machete, viser disse medlemmer til
sine merknader i Innst. 204 S (2018–2019):
«Når det gjelder
selve forslaget om forbud, vil imidlertid disse medlemmer vise til
svarbrev til justiskomiteen i denne saken, der departementet vurderer
det slik at dagens regelverk er tilstrekkelig til å avdekke ulovlig bevæpning.
Politiet har mulighet for å foreta visitasjon, jf. politiloven § 7.
Straffeloven § 189, annet ledd rammer også «den som på et offentlig
sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til å
påføre noen en kroppskrenkelse». Det er tatt inn et unntak i tredje
ledd for tilfeller der redskapet medbringes i forbindelse med arbeid,
friluftsliv eller et annet aktverdig formål.
Disse medlemmer viser
til at de knivene som per dags dato er ulovlige å i det hele tatt
kjøpe eller eie, jf. våpenforskriften § 9, er springkniver og stikkniver. Departementet
uttaler i sitt svarbrev at uttrykket ‘machete’ ikke har et entydig
og presist innhold, og at det vil by på krevende avgrensninger eller
fritaksordninger å innføre et forbud for eksempel mot kniver med en
nærmere angitt bladlengde. Disse medlemmer vil peke på at det er
stor variasjon i utseende på en machete. En del av disse knivene
kan være store og skremmende av utseende, og samtidig kan flere
av de mindre machetene forveksles med enkelte store friluftskniver
og hageredskap bl.a. til å rydde vegetasjon. Et fullstendig forbud
mot å kjøpe eller eie macheter vil være krevende både å utforme
og håndheve.
Disse medlemmer mener,
i likhet med departementet, at forbudet mot å bære kniv på offentlig
sted uten aktverdig formål, jf. straffeloven § 189, samt muligheten
for å utføre visitasjon, jf. politiloven § 7, burde være tilstrekkelige
for at politiet kan slå ned på tilfeller der noen tar med seg slike
kniver inn i det offentlige rom. Ettersom det allerede finnes bestemmelser
som skal være tilstrekkelige for å avdekke ulovlig bevæpning, samtidig
som et forbud kan få uheldige konsekvenser da en del macheter kan
forveksles med andre knivtyper, og det er vanskeligheter med å utarbeide
et forbud som treffer presist nok, mener disse medlemmer det ikke
bør vedtas et forbud i Stortinget før det er gjort noen nærmere
vurdering av hensiktsmessigheten av dette, herunder om det er mulig
å innføre et forbud mot visse typer macheter, for eksempel macheter
med en viss bladlengde.»
Disse medlemmer merker seg
Justis- og beredskapsdepartementets kommentarer i brev til komiteen av
14. oktober 2019 om at det ikke er mulig å bruke «machete» som avgrensning
i lovteksten fordi dette vil bryte med Grunnlovens krav til klarhet
og presisjon. Departementet opplyser at det må brukes andre avgrensningskriterier,
slik fraksjonen også påpekte den gang forbudet ble vedtatt. Disse medlemmer har forståelse
for at det vil være en krevende øvelse å utarbeide en bestemmelse
som er treffende, og som ikke får utilsiktede konsekvenser.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til at forslagsstillerne
i bakgrunnen for forslaget fremhever at de ønsker at strengere straffer
for barn, som for eksempel fengsel, skal omfattes av handlingsplanen. Dette medlem registrerer
at denne løsningen ikke kommer tilbake som et konkret forslag. Dette medlem er
skeptisk til at en slik føring skal legges på utarbeidelse av handlingsplanen. Dette medlem viser
både til straffeloven, straffegjennomføringsloven og barnekonvensjonen
om at fengsel for barn kun skal brukes som aller siste utvei eller
i ekstraordinære situasjoner. Det finnes lite eller ingen dokumentasjon
av at fengselsstraff for barn virker preventivt eller forbyggende,
som forslagsstillerne peker på som grunnlag for strengere straffer
i denne konteksten. Derfor ser dette medlem ingen grunn til
at et slikt punkt skal legges som en føring på utarbeidelse av handlingsplanen
– det vil kunne virke mot sin hensikt og svekke innsatsen mot vold
og trusler med kniv.
Dette medlem viser også til
at forslagsstillerne ønsker seg som føring for handlingsplanen at
politiet skal detaljstyres til å gjennomføre flere kontroller i
utsatte områder. Dette
medlem mener at politiet skal kunne utsettes for mer styring
på områder hvor politiet ikke selv greier å prioritere sin ressursbruk
i henhold til Riksadvokatens føringer. Dette gjelder i hovedsak
politiets arbeid med vold og overgrep i nære relasjoner samt overgrep
mot barn. Etter dette
medlems oppfatning er ikke knivproblematikken som tas opp
her, av tilsvarende omfang på det nåværende tidspunkt.
Dette medlem peker dessuten
på at å føre flere kontroller kan ha store uønskede konsekvenser.
Selv om flere kontroller kan føre til at flere blir tatt, kan det også
føre til profilering av personer for eksempel langs aksene etnisitet,
hudfarge, alder, språk, fremtoning, klesdrakt etc. Dette er uønsket
på grunn av at det kan føre til unødvendig mistillit og kontakt
mellom politi og publikum og i verste fall trakassering og diskriminering. Dette medlem viser
også til at etter at det ble innført en visitasjonshjemmel i dansk
politilov, ble det gjort et forsøksprosjekt med å opprette særegne
permanente visitasjonssoner i de mest voldsutsatte bygatene i København.
Blant ulempene med dette forsøket var en økende misnøye blant beboerne
i området mot stadig å bli utsatt for politiaksjoner. Det er derfor
ikke sikkert at intensjonen om å skjerme de utsatte nærmiljøene nødvendigvis
ivaretas av et kontrollregime.
På denne bakgrunn
foreslår dette
medlem følgende:
«Stortinget
ber regjeringen ved innføring av et kontrollregime i forbindelse
med et utvidet knivforbud å
-
1. pålegge politiet
en loggføring av alle kontroller med dette formål. Statistikken
må gjøres offentlig tilgjengelig og søkbar slik at også andre utenfor
politiet kan kontrollere dette. En slik statistikk bør minst inneholde
alder, nasjonalitet og dersom mulig eventuelle merknader i forbindelse
med kontrollen.
-
2. pålegge politiet
å innføre et forsøksprosjekt hvor personer som blir kontrollert
i forbindelse med et utvidet knivforbud, får en kvittering på at
de har blitt kontrollert.»
Dette medlem leser
heldigvis at fengselsstraff for barn eller flere kontroller ikke
er nevnt i selve forslagene i Dokument 8:172 S (2019–2020). Derfor
vil dette medlem stemme
for forslag 1, 2 og 3.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en forpliktende handlingsplan mot knivvold
i et bredt samarbeid med alle aktører som kan bidra.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at handlingsplanen mot knivvold omfatter
bedre håndheving av forbudet mot å bære kniv på offentlig sted,
bruk av straffereaksjoner, utvidelse av forbudslista i våpenlovforskriften,
redusert tilgjengelighet for farlige kniver, en egen statistikk
for knivstikkinger og trusler med kniv, samarbeid med skolene og
forebyggende tjenester for barn og unge med mer.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram handlingsplanen mot knivvold innen sommeren
2020.»