2.1 Meldingen til Stortinget og statsbudsjettet
Komiteen viser til at det
våren 2018 ble enighet mellom regjeringen og Sametinget om å samle
de fleste av bevilgningene til Sametinget under ett budsjettkapittel
i statsbudsjettet. Som en del av enigheten har regjeringen også
etablert en ordning hvor det hvert år fra 2019 legges frem en fremoverskuende
melding til Stortinget om samepolitikken. Meldingen skal omtale utviklingstrekk
for samisk språk, kultur og samfunnsliv. I tillegg skal tjenestetilbudet
til samiske innbyggere, regjeringens mål i samepolitikken og de
viktigste utfordringene fremover redegjøres for. Den nye ordningen erstatter
ordningen med årlige stortingsmeldinger om Sametingets virksomhet. Komiteens innstilling
bygger på den første fremoverskuende meldingen, samt Sametingets
årsmelding for 2018.
Komiteen viser til at Sametinget
er fornøyd med den nye ordningen og mener den gir et godt overblikk over
situasjonen. Samtidig mener Sametinget at meldingen bør legges frem
på våren og behandles i vårsesjonen på Stortinget – dette for at
den skal kunne danne grunnlaget for Sametingets budsjettprosess
på høsten.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti støtter Sametingets syn og viser
til eget forslag i Innst. 16 S (2016–2017) om at det burde legges fram
en sak parallelt med og med samme forpliktelser tilsvarende det
som gjøres i kommuneproposisjonen.
Komiteen registrerer
imidlertid at Sametinget mener at dialogen mellom regjering og Sametinget
under utarbeidelse av meldingen ikke har vært god nok. I høringsinnspillet
står det:
«Prosessen har imidlertid
vist at regjeringen ikke har tolket enigheten mellom Sametinget
og regjeringen slik Sametinget har tolket den».
Komiteen merker seg at Sametingsrådet
opplevde samarbeidsprosessen som komplisert og uavklart. Sametingsrådet
fremholder at Sametingets selvstendige politikk ikke kommer til
uttrykk, og at Sametinget ikke deler regjeringens vurderinger av
hva som trekkes frem som sentrale deler i meldingen.
Komiteen viser til at de årlige
budsjettrammene til samiske formål vurderes og fastsettes i de ordinære budsjettprosessene.
I 2019 er det i Stortingets bevilgningsvedtak satt av om lag 1 mrd.
kroner til samiske formål, hvorav 504 mill. kroner til Sametinget. Komiteen viser
til at regjeringen mener at den nye ordningen gir Sametinget større
handlingsrom til selv å prioritere mellom ulike tiltak. Komiteen viser
til at Sametinget bemerket i høringen at all økning i rammeoverføringen er
øremerket, og at intensjonene om større mulighet for Sametinget
til selv å prioritere dermed ikke er oppfylt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at det under høringen med Sametinget for statsbudsjettet
2020 framkom sterk kritikk av måten regjeringen har innrettet pris-
og lønnsvekst for Sametinget, og viste til at prisveksten i statsbudsjettet
er anslått til 3 pst. mens prisveksten for Sametingets budsjett
er lagt til 0,3 pst. Videre viste Sametingets representanter til
at det siden 2013 har vært en systematisk utvikling som fører til
at samiske samfunn ikke får ta del i den samme utviklingen som norske
samfunn, grunnet lavere økonomiske forutsetninger.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i kommende budsjett legge samme anslag for pris-
og lønnsvekst til grunn for Sametinget som for den øvrige forvaltningen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at økningen i rammeoverføringen i 2020 er begrunnet med Hjertespråket,
men ikke øremerket. Sametinget har dermed mulighet til å prioritere
tiltak selv innenfor egen ramme.
Disse medlemmer viser videre
til at Sametingets budsjett består av om lag 1/3 drift og 2/3 tilskuddsposter.
Driftsbudsjettet øker i tråd med prisvekst korrigert for avbyråkratisering-
og effektiviseringsreformen på 0,5 pst. Tilskuddsposter er videreført
på samme nominelle nivå som i 2019. Disse medlemmer understreker
at Sametingets budsjett er behandlet på samme måte som andre deler
av statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser endelig
til at Stortinget etter forslag fra regjeringen siden 2013 har økt
bevilgningene til Sametinget med over 100 mill. kroner, til 513 mill.
kroner i 2020. Bevilgningen for 2020 vil gi Sametinget gode rammer
for sitt arbeid neste år. Det ble foreslått en økning på 13 mill.
kroner til oppfølging av Hjertespråket. I tillegg til dette økes
bevilgningene til andre samiske formål med 80 mill. kroner, som
museumsbygg for Saemien Sijte, utvikling av samiske læremidler,
ny reindriftsavtale og et Alternativ til vold-kontor med samisk
kompetanse. Totalt foreslo regjeringen en bevilgning til samiske
formål på over 1,1 mrd. kroner, noe som vil gi gode betingelser
for samepolitiske tiltak fremover.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative forslag til
statsbudsjett for 2020, der det er satt av 60 mill. kroner mer til
Sametinget enn i regjeringens forslag. I tillegg vises det til at Arbeiderpartiet
har satt av 4 mill. kroner til Bååstede-prosjektet i kulturbudsjettet.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett
for 2020, hvor det er foreslått en styrking på 10 mill. kroner ut
over regjeringens forslag til samiske formål, hvorav 3,5 mill. kroner
er begrunnet med samisk kulturminneforvaltning. I tillegg er det
prioritert 1 mill. kroner til samisk dagspresse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til den nye budsjettordningen
for Sametinget og Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
for 2020, der det er prioritert 20,5 mill. kroner til Sametinget
ut over regjeringens forslag. En slik økning vil sette Sametinget
selv i stand til å ytterligere å styrke sine prioriteringer innenfor
eget ansvarsområde og bidra til at tilbudet til den samiske befolkningen
styrkes. I tillegg er det satt av 5 mill. kroner til Bååstede under
ramme 2, kulturbudsjettet.