Øke
domslengde og gjennomføringstid for straffegjennomføring med elektronisk
kontroll
Straffegjennomføring
med elektronisk kontroll ble etablert som en prøveordning i Norge
fra 1. august 2008, ved endring av straffegjennomføringsloven § 16.
Hensikten var å redusere soningskøen, og å etablere flere straffegjennomføringsformer
og muligheter for progresjon i straffegjennomføringen.
Straffegjennomføring
med elektronisk kontroll kan innvilges både for domfelte som er
idømt inntil fire måneder ubetinget fengselsstraff (helgjennomføring),
og for domfelte som har inntil fire måneder igjen til forventet
løslatelse (delgjennomføring).
Kapasiteten for elektronisk
kontroll var opprinnelig på 130 plasser fordelt på utvalgte fylker.
Ordningen er senere utvidet, og fra mai 2014 ble elektronisk kontroll
landsdekkende med en kapasitet på 342 plasser. I 2018 ble det iverksatt
3118 dommer med elektronisk kontroll, og kapasiteten ble utvidet
til 500 plasser.
I Sundvolden-plattformen
tok regjeringen initiativ til å evaluere straffegjennomføringen
med elektronisk kontroll for å sikre en mer treffsikker bruk av
ordningen. Evalueringen ble gjennomført av Vista Analyse, som leverte
sin rapport 9. mars 2016. Resultatene fra evalueringen er i hovedsak
positive. Vista Analyse fant blant annet at tilbakefallsprosenten
for domfelte med elektronisk kontroll ligger 1–5 prosentpoeng under
tilsvarende andel for domssonere i fengsel, avhengig av hvordan
kontrollutvalget settes sammen mht. lovbruddskategorier og alder.
Videre fant Vista Analyse at elektronisk kontroll har en klar positiv
effekt for grupper med relativt høy risiko, herunder grupper med
lav utdannelse, svak tilknytning til arbeidslivet, ung alder og
flere registrerte lovbrudd, sammenlignet med fengsel. Evalueringen
viste at straffegjennomføring med elektronisk kontroll kan være
hensiktsmessig for pårørende, domfelte og samfunnet som helhet,
og fremstår som et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak i forhold til
fengsel.
Vista Analyse peker
i rapporten også på at elektronisk kontroll gir kriminalomsorgen
et ekstra virkemiddel i utslusingen av domfelte til samfunnet. Også
på denne måten er straffegjennomføring med elektronisk kontroll
et gode.
Vilkårene for elektronisk
kontroll er nærmere regulert i forskrift om straffegjennomføring
kapittel 7.
Under gjennomføringen
av straffen med elektronisk kontroll kontrolleres domfelte ved hjelp
av en elektronisk fotlenke med radiofrekvensteknologi (RF), som kommuniserer
med en basestasjon plassert i boligen. Det elektroniske systemet
viser om domfelte er hjemme eller ikke, og gir kriminalomsorgen
et varsel når domfelte ikke befinner seg i boligen eller forlater
boligen for sysselsetting som planlagt. Det er ikke mulig å følge
den domfeltes bevegelser fra vedkommende forlater boligen. Domfelte
skal i utgangspunktet oppholde seg i hjemmet, med unntak av utgang
til sysselsetting, jf. forskriften § 7-6 første ledd, og følge gjennomføringsplanen
som er utarbeidet av kriminalomsorgen, jf. § 7-4 første ledd.
Videre skal domfelte
unnlate å bruke rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller
andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet, jf. straffegjennomføringsloven
§ 16 tredje ledd, jf. forskriften § 7-4 fjerde ledd. Domfelte skal
også møte for kriminalomsorgen minimum to ganger per uke, jf. § 7-4
tredje ledd, og avgi urinprøve og utåndingsprøve når kriminalomsorgen
ber om det.
Kriminalomsorgen
foretar uanmeldte besøk i hjemmet og på sysselsettingsstedet, og
har kontakt med arbeidsgiver/sysselsettingsstedet for å kontrollere
at domfelte følger gjennomføringsplanen, jf. straffegjennomføringsloven
§ 16 sjette ledd og forskriften § 7-5. Domfelte kan også pålegges
å unnlate å ha samkvem med bestemte personer dersom det fremstår
som nødvendig for en sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring av
elektronisk kontroll, jf. lovens § 16 fjerde ledd bokstav e.
Departementet viser
i sin vurdering til at evaluering og forskning viser at straffegjennomføring
med elektronisk kontroll reduserer sannsynligheten for tilbakefall til
ny kriminalitet sammenlignet med straffegjennomføring i fengsel,
og er et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak. Med denne straffegjennomføringsformen
kan samfunnet og den enkelte unngå noen av de negative konsekvensene
som ligger i et fengselsopphold. Dette er særlig viktig for domfelte
som er unge, eller som ikke har gjennomført straff i fengsel tidligere.
Domfelte får mulighet til å overholde sine familiære og økonomiske
forpliktelser under straffegjennomføringen. For domfelte som har
påbegynt straffegjennomføring i fengsel, kan straffegjennomføring
med elektronisk kontroll bidra til å få en gradvis overgang til
et liv i frihet. Tiden rett etter løslatelse fra fengsel vil ofte
være «skjør», i den forstand at det kanskje ikke skal så mye til
for at en domfelt tar valg vedrørende sosialt miljø, bruk av rusmidler
mv. som lett fører tilbake til kriminalitet. Med en gradvis tilvenning
til livet utenfor fengsel får den innsatte bedre forutsetninger
for å ta gode valg.
Departementet viderefører
forslaget i høringsnotatet om utvidelse av straffegjennomføring
med elektronisk kontroll til seks måneder for både helgjennomføring
og delgjennomføring.