2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Masud Gharahkhani, Kjell-Idar Juvik, Stein Erik Lauvås og Siri Gåsemyr Staalesen,
fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen
og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og
Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Kari Anne Bøkestad Andreassen
og Heidi Greni, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Prop.
134 L (2018–2019).
Komiteen viser til Stortingets
vedtak av 8. juni 2017 om regionreformen og sammenslåingen av Troms og
Finnmark fylkeskommuner fra 1. januar 2020. Lovforslaget om endringer
i finnmarksloven kommer som en nødvendig følge av dette.
Komiteen viser til at lovforslaget
har vært ute på høring, og at konsultasjoner med Sametinget er gjennomført
uten at det ble oppnådd enighet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til høringsinnspill fra Finnmark fylkeskommune. Der fremholder
fylkeskommunen at det ikke er tilstrekkelig utredet hvordan oppgaver
som i dag ivaretas av Finnmark fylkeskommunene, skal løses etter
1. januar 2020. Flertallet støtter
dette og mener Prop. 134 L (2018–2019) heller ikke på en god nok
måte vurderer forslagene Finnmark fylkeskommune har kommet med. Flertallet mener
særlig kommunemodellen som omtales i høringsinnspillet, burde vært vurdert
på en grundigere måte.
Flertallet mener proposisjonen
også er mangelfull når det gjelder vurderinger av de prinsipielle
sidene rundt selve intensjonen med finnmarksloven.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at det fra 1. januar 2020 fortsatt vil være krav om at de som
blir valgt til styret for Finnmarkseiendommen, er bosatt i Finnmark.
Det vil sikre at styremedlemmene har en lokal forankring i Finnmark. Disse medlemmer viser
til at løsningen vil være tilsvarende som for Sametinget, hvor hele
plenum oppnevner styremedlemmer.
Disse medlemmer viser til at
den såkalte kommunemodellen vil innebære å danne et eget folkevalgt organ
for utnevnelsen av styremedlemmer til Finnmarkseiendommen, noe som
vil være komplisert og kostnadskrevende. Det vil være nødvendig
å lage et eget regelverk om hvordan valget skal foregå, og det må
opprettes en egen administrasjon som også krever egne budsjetter. Disse medlemmer viser
til at det vil skape mer byråkrati, noe som vil være unødvendig
når oppgaven kan legges til den nye fylkeskommunen. Derfor er det,
etter disse medlemmers vurdering,
ikke riktig å bruke ressurser på en utredning av den nevnte kommunemodellen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er uheldig at det ikke ble oppnådd enighet i konsultasjonsrundene
mellom departementet, Sametinget og Finnmark fylkeskommune om lovforslaget. Flertallet viser
til at de respektive partier er imot tvangssammenslåingen av Finnmark
fylkeskommune og Troms fylkeskommune. En lovendring vil være en
midlertidig løsning frem til en fremtidig oppløsing av fylkessammenslåingen.