Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Jenny Klinge og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til
Dokument 8:126 S (2018–2019) Representantforslag om å bedre beredskapen
for cruisetrafikken i norske farvann. Forslagsstillerne viser til
at å sikre en sterk og god beredskap i norske farvann er en viktig
politisk oppgave, og understreker at Viking Sky-ulykken i mars 2019
viste viktigheten av å ha en god og stående beredskap i Norge.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
i sin begrunnelse for forslaget videre viser til at man ser en kraftig
økning i cruiseturismen i norske farvann. Antall cruiseturister
i Norge har økt fra ca. 100 000 til nær 800 000 de siste 25 år.
Antall anløp har økt fra ca. 1 030 til 2 150. Komiteen viser til at forslagsstillerne
hevder at det per i dag ikke er kartlagt godt nok hvordan Norge
er rustet beredskapsmessig for den økte cruiseturismen. Det hevdes
at når stadig flere skip med stadig flere passasjerer kommer stadig
oftere inn i sårbare områder, må det foretas en gjennomgang for
å se på mulige forbedringer av beredskapen. Forslagsstillerne hevder
også at man i Norge bør bruke Viking Sky-ulykken som en anledning til
å gjennomgå beredskapen og se på tiltak som skal forbedre den.
Komiteen merker seg også at
forslagsstillerne ønsker at et offentlig utvalg ser på helheten
i beredskapen for cruisenæringen i norske farvann, og foreslår tiltak for
å forbedre denne, inkludert en vurdering av hvordan cruisenæringen
selv kan bidra til å opprettholde og forbedre beredskapen.
Komiteen viser til statsråd
Ingvil Smines Tybring-Gjeddes svarbrev til justiskomiteen, datert
4. oktober 2019 (vedlagt). Statsråden understreker her at hun har høy
oppmerksomhet på de problemstillingene som følger av cruiseturismen
i norske farvann. Skipstrafikken og cruisetrafikken har økt de senere
år, og veksten forventes å fortsette. Statsråden understreker også
at økt maritim aktivitet gir større risiko for ulykker. Videre presiserer
hun at økende aktivitet fordrer et godt utbygd system for beredskap
og en effektiv redningstjeneste. Norske myndigheter overvåker også
situasjonen og vurderer løpende tiltak. Samtidig er beredskap i
fjerntliggende og værutsatte områder krevende og reiser spørsmål
knyttet til hvilke krav som kan stilles til den enkelte aktør for
sin egen sikkerhet.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev til justiskomiteen understreker at Viking Sky-ulykken var
svært alvorlig. Samtidig erfarte vi i forbindelse med denne ulykken
at Norge har en velfungerende redningstjeneste, og det viste seg
at samvirket mellom de ulike redningsaktørene fungerte bra.
Komiteen viser til at statsråden
presiserer at regjeringen har høyt fokus på beredskap og tar redningsberedskapen
på alvor. De lytter til erfaringene, og statsråden er tydelig på
at de skal lære både av det som fungerte og ikke fungerte i forbindelse
med Viking Sky-ulykken. Statens havarikommisjon har iverksatt undersøkelse
av hendelsen og vil komme med sin rapport tidlig i 2020. Samtidig
har Hovedredningssentralen Sør-Norge gjennomført et evalueringsseminar
med redningsaktørene som bistod i håndteringen av hendelsen. Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er videre gitt i oppdrag
å sammenstille og evaluere erfaringer fra redningsarbeidet, og rapporten
skal inneholde anbefalinger og tiltak som kan gjennomføres for å
styrke redningsarbeidet knyttet til lignende hendelser.
Komiteen merker seg at statsråden
viser til at tilsvarende forslag som her er til behandling, om en
egen offentlig utredning for å bedre beredskapen for cruisetrafikken
i norske farvann, også har kommet fra flere sentrale aktører, blant
annet fra næringens egne representanter. Statsråden mener at dette
er et forslag som det er gode grunner til å se nærmere på, og understreker at
regjeringen tar sikte på å svare ut dette i forbindelse med stortingsmeldingen
om samfunnssikkerhet, som planlegges fremlagt våren 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter en utredning som
kartlegger beredskapssituasjonen i norske farvann. Disse medlemmer mener dette
er spesielt viktig for områder i nord og rundt Svalbard som ligger
utenfor SAR.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er imidlertid skeptiske til at en utredning
skal omfatte et mulig ansvarsgrunnlag for rederiene som drifter
i norske farvann, og på hvilken måte de kan og bør bidra både praktisk
og økonomisk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter intensjonene
i forslaget, men fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å gjennomgå beredskapssituasjonen
for en økende cruisetrafikk i norske farvann. Målet med utredningen
skal være å avdekke eventuelle svakheter ved dagens ordning samt
forslag til tiltak for å bedre beredskapen i lys av den økende cruiseturismen
som kan komme i norske farvann.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at antall cruiseturister
i Norge har økt fra ca. 100 000 til nær 800 000 de siste 25 årene. Dette medlem viser
til at antall anløp økte fra ca. 1 030 til 2 150. Dette skjer i
farvann som byr på barske værforhold, og for Svalbards vedkommende
– is og kulde.
Dette medlem mener at å sikre
en sterk og god beredskap i norske farvann er en viktig politisk
oppgave. Dette
medlem viser til at Viking Sky-ulykken i mars 2019 viste viktigheten
av å ha en god og stående beredskap i Norge. Dette medlem viser til at Viking Sky
var det sjette passasjerskipet som kom i drift langs norskekysten
bare i løpet av det siste året, og siden 2017 har 114 skip fått
motorstopp langs kysten.
Videre viser dette medlem til
at det i romjula 2018 havarerte en tråler med 14 personer om bord
i Hinlopen nord på Svalbard. Dette medlem påpeker at med
Sysselmannens to helikoptre klarte man å redde disse i en tøff operasjon,
men dersom det hadde vært et skip med flere tusen passasjerer, er
det vanskelig å se for seg hvordan den redningsaksjonen kunne gjøres.
Dette medlem påpeker at tidligere
har det vært nettopp store ulykker som har ført til forbedringer
av sikkerheten på sjøen.
Dette medlem mener at det per
i dag ikke er kartlagt godt nok hvordan Norge er rustet beredskapsmessig
for den økte cruiseturismen. Dette medlem mener at når stadig
flere skip med stadig flere passasjerer kommer stadig oftere inn
i sårbare områder, må det foretas en gjennomgang for å se mulige
forbedringer av beredskapen.
Dette medlem mener at det er
særlig viktig å se på hvilket ansvar rederiene har. Dette medlem påpeker
at rederiene som seiler i norske farvann, er avhengige av den norske
beredskapen. Dette
medlem mener at rederiene da også bør bidra til å utvikle
den og opprettholde den. Dette medlem viser til at det
i Antarktis allerede finnes ordninger som bidrar til dette. I alle
fall må visse skip og ekspedisjoner som seiler der, stille med en
økonomisk garanti. Dette
medlem viser også til at i oljenæringen er ansvaret for beredskapen delt
mellom staten og oljeselskapene (operatørene), der operatørene har
det overordnede ansvaret for oljevernberedskapen ved egen virksomhet
og har plikt til å iverksette tiltak ved akutt forurensning eller
fare for akutt forurensning.
Dette medlem vil understreke
at forslagsstillernes intensjon overhodet ikke er å rokke ved plikten
til assistanse ved nødssituasjoner og redning til havs, nedfelt
i internasjonalt regelverk som Solas-konvensjonen (Safety of Life at
Sea). Den plikten må være urokkelig.
Dette medlem mener likevel
at det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av cruisenæringen
i norske farvann, inkludert en forbedring av hvordan cruisenæringen
selv kan bidra til å opprettholde og forbedre beredskapen.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg for å se på hele beredskapssituasjonen
for den økende cruisetrafikken i norske farvann. Målet med utredningen
skal være å kartlegge beredskapsutfordringene i lys av den økende
cruiseturismen og se på mulige modeller for at cruiserederiene kan
bidra økonomisk til å utvikle den stående beredskapen i Norge (og
om næringen gjennom fond, forsikringer eller annet kan bidra til
dekning av kostnadene ved uhell, ulykker og havarier).»