Regjeringens
næringspolitiske og helsepolitiske mål
Komiteen mener det er et mål
å få teknologiske og medisinske løsninger raskere ut til pasienter
og brukere samtidig som nytt og eksisterende næringsliv utvikles.
Det er befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester, bedre
kvalitet og pasientsikkerhet, samt prioriteringskriteriene og sørge-for-ansvaret
som må være utgangspunktet for det offentliges satsing på innovasjon
der næringslivet kan være en del av løsningen. Det er viktig å synliggjøre
gevinster for både helsetjenesten og næringslivet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester
til alle. Regjeringen vil sørge for et godt samarbeid med ulike
private og ideelle aktører som bidrar til innovasjon, mangfold, kvalitet
og valgfrihet i tjenestetilbudet.
Flertallet mener at helse-
og omsorgstjenesten må organiseres med utgangspunkt i pasientenes
behov, og pasientene skal sikres et likeverdig tilbud av helsetjenester
over hele landet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
ha et sterkt offentlig helsevesen i Norge og mener at helsenæring
ikke handler om privatisering av tjenester eller mer av såkalt «velferdsmiks». Disse medlemmer slutter
seg til høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund, som problematiserer
definisjonen av helsenæring, og som mener at konkurranseutsetting/profittbasert
privatisering av selve tjenesteytingen ikke er forenlig med prinsippet
om god ressursutnyttelse, lik tilgjengelighet til helsetjenester,
forsvarlig arbeidsmiljø og tariffestede rettigheter for ansatte.
Disse medlemmer viser til
Sykepleierforbundets kritikk av at meldingen i liten grad drøfter
definisjonen av «verdiskaping», og er enig med Sykepleierforbundet
i at økonomisk avkastning er et lite hensiktsmessig helsepolitisk
verktøy.
Disse medlemmer mener helse
er så avgjørende for folks liv og for samfunnet at kjerneoppgavene
i vår felles helsetjeneste ikke er egnet for kommersialisering.
Imidlertid mener disse
medlemmer at med rask teknologisk og medisinsk utvikling er
det viktig å ha et godt samspill mellom helsenæringsaktører som kan
levere gode og innovative løsninger til helsetjenesten. Disse medlemmer vil
legge til rette for vekst i en offensiv norsk helsenæring, som kan
bidra til bedre behandling i form av nye medisiner, bedre teknologiske løsninger
og smartere måter å organisere vår felles helse- og omsorgstjeneste
på. Det vil også skape nye arbeidsplasser og eksportinntekter, i
motsetning til en kommersialisering av kjerneoppgavene som flytter skattepenger
fra kvalitet til privat overskudd, gjerne på bekostning av de ansattes
arbeidsvilkår.
Komiteen mener
helsenæringen har potensial til å løse globale helseutfordringer,
og ber regjeringen se på hvordan norsk helsenæring kan bidra innen
global helse. Det samme gjelder dyre- og fiskehelsesektoren, der
Norge gjennom målrettet samarbeid mellom forvaltning, kunnskapsstøtte
og næring har utviklet fiskevaksiner som effektivt bekjemper sykdom.
Det samme gjelder bekjempelse av MRSA i dyrepopulasjonen. Mange
helserelaterte utfordringer i Norge er knyttet til sykdommer som
enten smitter mellom dyr og mennesker ved direkte kontakt, eller
ved at bakterier, sopp, virus etc. smitter mennesker via mat eller
vann. Derfor kan kunnskap og innovative løsninger fra disse sektorene
bidra til å løse helseutfordringer hos mennesker.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener en satsing på offentlig
produksjon av legemidler som antibiotika vil være et viktig redskap
for å bidra til å løse utfordringer innen global helse.
Komiteen mener
at et særtrekk med helsenæringen er den sterke avhengigheten av
offentlig sektor langs hele verdikjeden fra forskning og utvikling
til implementering. Nye legemidler skiller seg ytterligere ut med
lange, kostnadskrevende utviklingsløp styrt av mange regulatoriske
krav fra myndighetene.
Komiteen mener det er avgjørende
at helsenæringen anerkjenner og forstår det kompliserte samspillet
mellom offentlig og privat sektor, skal en lykkes med å videreutvikle
en fremtidsrettet helsenæring. Helsenæringen må også adressere pasientperspektivet
og inkludere gode metoder for brukermedvirkning i sine FoU-aktiviteter.
Komiteen viser til at et særpreg
ved medisinsk teknologi er høy utviklingstakt. Komiteen mener et mangfoldig
leverandørmarked og sunn konkurranse er en forutsetning for økt
konkurransekraft.
Komiteen viser til at verdiskapingen
i helsenæringen utgjør om lag tre pst. av fastlandsøkonomien. Veksten
i verdiskaping i helsenæringen har det siste året vært høyere enn
i fastlandsøkonomien samlet sett. Helsenæringen sysselsatte om lag
100 000 personer i 2016, en økning på 18 pst. fra 2008.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
poengtere at en god næringspolitikk bygger på en fornuftig arbeidsdeling
mellom offentlig sektor og privat næringsliv, og at privat kapital
og entreprenørskap i et samfunnsperspektiv gjør mest nytte for seg
når den kanaliseres til oppgaver offentlig sektor ikke kan løse
minst like godt selv. Disse
medlemmer mener meldingen bidrar til et begrepsmessig samrøre mellom
kommersielle leverandører av grunnleggende helse- og omsorgstjenester
og den øvrige helsenæringen, og dermed hindrer klarsyn og tydelige
prioriteringer på dette punktet. Omtalen av helsenæringen må skille
tydelig mellom forskjellige aktiviteter, og ikke utviske grensegangen
mellom offentlig tjenesteyting til sårbare brukere og kommersiell
virksomhet. Slik sikrer vi at politikken fortsatt er i tråd med
den norske modellen og befolkningens ønske om et sterkt offentlig
helsevesen fritatt fra kommersiell logikk. Disse medlemmer viser videre
til at meldingen ikke skiller klart mellom private kommersielle
og private ideelle leverandører av helse- og omsorgstjenester.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av økt effektivitet i tjenestetilbudet i møte med økende
etterspørsel og kvalitetsforventninger, men minne om at det viktigste
virkemiddelet for å sikre gode helsetjenester i fremtiden er finansieringen
av velferdsoppgavene. Kommersielle leverandører av selve tjenestetilbudet
er ikke en løsning på dette problemet. Bedret finansiering, både
statlig og kommunalt, er også nødvendig for å oppnå ambisjonene
for digitalisering som ligger i meldingen.
I en tid der vi
står overfor store omstillinger, mener dette medlem at helsenæringen
kan være en viktig del av løsningen. Disse medlemmer mener meldingen beskriver
mange gode tiltak for å bygge opp en produktiv, bærekraftig norsk
helseindustri og leverandører av velferdsteknologi, legemidler,
mv. og fremme innovasjon, digitalisering og effektivisering, men
lider av mangel på konkrete forslag til gjennomføring av tiltakene.
Disse medlemmer merker seg
at en forsterket satsing på helseindustri vil være et viktig bidrag
i å omstille landets økonomi og næringsliv i grønn retning. Denne
industrien omsetter allerede for nær 60 mrd. kroner og er godt tilpasset
norsk sysselsettings-, kostnads- og kompetanseprofil. Norge har
gode forutsetninger for å tiltrekke seg helseindustriell produksjon.
Et stabilt politisk system, tilgang på høykompetent arbeidskraft
og tilgang på ren energi er noen av fortrinnene. Disse medlemmer legger merke
til at dagens helseindustri i Norge, spesielt innenfor legemiddelsektoren,
i all hovedsak er etablert utenfor de store byene, for eksempel
i Halden, på Lindesnes, Overhalla og Elverum. Dette gjør helseindustrien
til et viktig distriktspolitisk virkemiddel som kan bidra til levedyktige
og varierte arbeidsplasser der folk bor.
Videre er disse medlemmer bekymret
for et ensidig fokus på at staten skal stille krav til at helseforetakene
skal stille data og kompetanse til rådighet, uten at det samtidig
sikres at dette skal komme det offentlige helsevesenet til gode.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at stortingsmeldingen stadfester at en god samhandling
mellom privat næringsliv og offentlig sektor er nødvendig for å
løse fremtidens behov for velferdstjenester i Norge. Flertallet understreker
viktigheten av private virksomheters bidrag til konkurranse, effektivisering
og mangfold i tjenestene, samt at disse skaper flere private arbeidsplasser som
Norge vil være avhengig av i fremtiden.