Dokument
8: 161 S (2018–2019) – representantforslag om å vedta at «Ja, vi
elsker dette landet» skal anerkjennes av Stortinget som Norges offisielle
nasjonalsang
I brev av 19. juni
i år fra Familie- og kulturkomiteen bes Kulturdepartementet vurdere
representantforslaget fra stortingsrepresentantene Morten Wold,
Hans Andreas Limi, Per-Willy Amundsen, Solveig Horne, Morten Stordalen,
Bård Hoksrud og Erlend Wiborg.
I dokument 8: 161
S (2018-2019) fremmes følgende forslag:
Stortinget anerkjenner
«Ja, vi elsker dette landet» som Norges offisielle nasjonalsang.
Forslagsstillerne
viser til at et eventuelt vedtak om å gjøre "Ja, vi elsker dette
landet" til Norges nasjonalsang vil sikre og fastslå dens plass
også i fremtiden, sørge for at det aldri vil herske tvil om hva
som er vår felles nasjonalsang, sikre sangen som et symbol og bygge
opp under norske verdier og norsk kulturarv.
Et tilsvarende forslag
om å vedta «Ja, vi elsker» som Norges nasjonalsang ble vurdert av
Kulturdepartementet i 2014 etter en henvendelse fra 17. mai-komiteen
i Fana bystrøk. Den gangen vurderte departementet at nasjonalsangen
står stødig gjennom sedvane og folkelig engasjement, og at sangen
ikke vil styrke sin posisjon ytterligere gjennom et statlig vedtak.
Forslaget ble derfor ikke tatt til følge.
De fleste land i
verden har nasjonalforsamlingsvedtatte nasjonalsanger, bortsett
fra Sverige, Storbritannia og Norge. I Sverige har flere partier
de senere årene fremmet forslag om å vedta «Du gamla du fria» som
offisiell nasjonalsang. Disse forslagene har blitt behandlet av
Konstitusjonsutskottet, som har kommet til at det ikke finnes behov
for juridisk anerkjennelse av «Du gamla du fria» som nasjonalsang.
I Storbritannia har heller aldri nasjonalsangen «God save the queen/king» blitt
anerkjent som offisiell nasjonalsang av Parlamentet. Den offentlige
debatten i Storbritannia handler snarere om å få en ny/annen nasjonalsang
enn formelt å vedta den de har.
I årene som har gått
siden Bjørnstjerne Bjørnsons dikt ble tonesatt av Rikard Nordraak
har «Ja, vi elsker dette landet» fått bred folkelig oppslutning.
Sangen har også et rettslig vern mot krenkende bruk i det såkalte klassikervernet
i åndsverkloven (§ 108). Det er slik departementet ser det ikke
behov for ytterligere juridisk vern av «Ja, vi elsker dette landet».
Eventuell lovregulering vil kunne skape nye rettslige spørsmål,
blant annet i forhold til ytringsfriheten og internasjonal regulering.
Regjeringen anser
det ikke som nødvendig med et stortingsvedtak for at «Ja, vi elsker
dette landet» skal opprettholde sin posisjon som Norges nasjonalsang. Stortinget
kan selvsagt likevel fatte et vedtak for å ytterligere befeste sangens
offisielle posisjon dersom Stortinget anser dette som hensiktsmessig.
Det må i tilfelle tas stilling til hva slags formelt vedtak som
skal treffes og hva vedtaket skal bety. Det vil være ulike oppfatninger om
hva som er en hensiktsmessig måte å gjøre dette på. Hvis formålet
med at Stortinget skal anerkjenne «Ja, vi elsker dette landet» som
Norges nasjonalsang er å tydeliggjøre at sangen skal være samlende
for nasjonen, er det viktig å være oppmerksom på at forslaget kan
lede til en debatt om sangtekstens innhold og relevans. Slik praksis
finnes det eksempler på i land der nasjonalsangen er politisk vedtatt.
Canada har endret ordet "sønner" til "oss" og Østerrike har endret
strofen "hjem for store sønner du er" til "hjem for store døtre
og sønner". I en norsk kontekst kan det komme forslag om å endre tekst
i et likestillingsperspektiv, ha vers på begge målformer og samisk,
fjerne religionsreferanser eller lignende. Det kan også oppstå diskusjon
om vi faktisk skal ha akkurat «Ja, vi elsker dette landet» som nasjonalsang.
Regjeringen ser ikke at en slik debatt er formålstjenlig for å styrke
nasjonalsangens posisjon i samfunnet.