Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere om det er iverksatt effektiv risikostyring og internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen.

Dokument 3:4 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen ble overlevert Stortinget 17. desember 2014. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 17. mars 2015, jf. Innst. 199 S (2014–2015). Stortinget behandlet saken 12. mai 2015.

Riksrevisjonen fulgte opp saken i Dokument 3:1 (2018–2019) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget, som ble overlevert Stortinget 18. oktober 2018. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 20. november 2018, jf. Innst. 63 S (2018–2019). Stortinget behandlet saken 4. desember 2018.

I oppfølgingen merket Riksrevisjonen seg at Samferdselsdepartementet mente at Statens vegvesen hadde iverksatt noen tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Det var blitt opprettet en ny varslingskanal i Statens vegvesen, og denne så ut til å ha høyere tillit enn den tidligere løsningen hadde. Anskaffelsesprosessen hadde ikke blitt direkte omorganisert, men anskaffelser av varer og tjenester hadde likevel blitt sentralisert for å hindre brudd på regelverket som følge av manglende kompetanse hos dem som gjennomfører anskaffelsene. Statens vegvesen kunne imidlertid ikke legge fram måltall som viste at endringene i anskaffelsesprosessene hadde ført til færre feil, høyere effektivitet og bedre avtaler. Riksrevisjonen merket seg videre at Statens vegvesen hadde innført systemløsninger som blant annet skulle gi oversikt og detaljer fra innkjøpene, slik at feil og uheldig praksis hos egne ansatte og leverandører kunne oppdages. Riksrevisjonen registrerte også at Statens vegvesen har hatt problemer med å få korrekte data fra økonomisystemene, og at et velfungerende system for kontroll av etterlevelse og misligheter på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen ikke var på plass. Riksrevisjonen var enig med Samferdselsdepartementet i at det fortsatt var en del arbeid som gjensto, og viste til at departementet ville følge opp dette i etatsstyringen og at departementet ville be om en ny statusrapport fra Vegdirektoratet i løpet av 2018. Riksrevisjonen besluttet å følge saken videre.

I sin innstilling til saken var kontroll- og konstitusjonskomiteen enig med Riksrevisjonen i at undersøkelsen av internkontroll i Statens vegvesen krevde ytterligere oppfølging. Komiteen merket seg at det fortsatt gjensto en god del arbeid før internkontrollen på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen kan anses å være tilfredsstillende. Komiteen delte Riksrevisjonens vurdering av at saken bør følges videre før den kan anses som avsluttet.

Samferdselsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonene ba i brev av 18. mars 2019 Samferdselsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er iverksatt etter departementets brev av 18. april 2018.

Riksrevisjonen ba departementet særlig orientere om tiltak og resultater vedrørende:

• Internkontrollen på anskaffelsesområdet, herunder:

  • Departementets vurdering av risikoen for misligheter og manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket

  • Utførte kontroller av om anskaffelsesregelverket og økonomiregelverket etterleves

  • Oppfølging av om internkontrollen i etaten er effektiv

• Kompetansen om regelverk og rutiner på anskaffelsesområdet

Samferdselsdepartementet svarte i brev av 7. mai 2019.

Samferdselsdepartementet mener at Statens vegvesen stadig forbedrer sine rutiner for internkontroll på anskaffelsesområdet, men at det fortsatt gjenstår arbeid.

Departementet har merket seg at internrevisjoner viser at iverksatte tiltak ikke dokumenterer tilstrekkelig forbedring. Departementet vil følge saken videre i etatsstyringsdialogen og vil be om en ny statusrapport rett over sommeren 2019.

Internkontrollen på anskaffelsesområdet

Departementets vurdering av risikoen for misligheter og manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket

Selve anskaffelsesprosessen er sterkt regulert, og prosessen er beskrevet i Vegvesenets kvalitetssystem. En anskaffelseskoordinator står for gjennomføringen i samarbeid med intern oppdragsgiver. Hele prosessen styres av trinnene i konkurransegjennomføringsverktøyet, og alt som gjøres, dokumenteres der og fortløpende i saksbehandlersystemet til Statens vegvesen. Når prosessen som er beskrevet, følges, vurderes risikoen for misligheter i dette arbeidet som relativt lav, og prosessen gir god etterlevelse av regelverket.

På vare- og tjenesteområdet brukes konkurransegjennomføringsverktøyet fullt ut. På byggherreområdet legges ferdig konkurransegrunnlag i konkurransegjennomføringsverktøyet. Dette gir ikke samme kontroll i selve systemet.

For å redusere risikoen for misligheter, og gi mer styring og bedre kontroll på innkjøp/bestillinger av varer og tjenester, må leverandørene legges inn i løsningen. Statens vegvesen opplyser at dette er et omfattende arbeid, men regner med å ha alle leverandører som skal inn i systemet, på plass innen utgangen av første halvår 2020.

Statens vegvesen er også i ferd med å anskaffe et nytt prosjektøkonomisystem. Systemet skal være i bruk og implementert i løpet av 2020, slik at systemet vil gi grunnlag for bedre økonomioppfølging og rapportering fra 2021. Sammen med innstrammede rutiner for prosjektstyring og klargjøring av roller og ansvar vil dette bidra til at kostnadsføringen på prosjekt- og porteføljenivå blir mer oversiktlig. Samlet kan dette også bidra til å redusere risiko for mislighold ytterligere.

Utførte kontroller av om anskaffelsesregelverket og økonomiregelverket etterleves

Statens vegvesen sine prosesser som omfatter anskaffelser, er innrettet slik at anskaffelsesregelverket og økonomiregelverket er ivaretatt. Kontroller av om anskaffelsesprosessene etterleves, skjer gjennom årlige kvalitetsrevisjoner i henhold til vedtatt revisjonsprogram. Som en del av internkontrollen på økonomiområdet blir det fortløpende vurdert behovet for ytterligere kontroller for å sikre overholdelse av regelverket. For å videreutvikle internkontrollrutinene er det behov for å følge opp at kontroller på økonomiområdet blir gjennomført som forutsatt og med riktig kvalitet. Det jobbes med å utvikle en hensiktsmessig innretning på hvordan dette kan gjennomføres med sikte på innføring fra 2020.

Etatens internrevisjon undersøker hvert år anskaffelser. Revisjonene har spesielt omfattet områdene hvor det ikke er automatiske kontrollpunkter på plass. Resultatene av revisjonen viser at det er muligheter for forbedring i etatens prosesser for å oppnå sterkere etterlevelse. Revisjonene viser også at iverksatte tiltak ikke dokumenterer tilstrekkelig forbedring. Internrevisjonen har derfor begynt å følge opp iverksatte tiltak for å undersøke om disse vil gi ønsket effekt. Denne oppfølgingen begynte tidlig i 2018. Internrevisjonen har foreslått til ledelsens gjennomgåelse i juni 2019 at etatsledelsen iverksetter tiltak for en effektiv risikostyring og internkontroll på anskaffelsesområdet.

Oppfølging av om internkontrollen i etaten er effektiv

Statens vegvesen følger opp internkontrollen i etaten gjennom å bli forelagt funn fra eksterne og interne revisjoner og tilsyn. Etatsledelsen evaluerer faktagrunnlaget, beslutter iverksettelse av tiltak for å redusere risiko og styrke læring og forbedring i oppgavegjennomføringen.

Kompetansen om regelverk og rutiner på anskaffelsesområdet

Statens vegvesen har om lag 30 medarbeidere i etaten som fungerer som anskaffelseskoordinatorer. Informasjon, endringer og læringspunkter blir formidlet til denne gruppen, som i flere sammenhenger samarbeider. Anskaffelseskoordinatorene er involvert i gjennomføringen av alle anskaffelser som omfattes av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. På denne måten deltar medarbeidere med kompetanse på anskaffelser i arbeidet med alle konkurranser for anskaffelser over 100 000 kroner som etaten gjennomfører.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Statens vegvesen er i ferd med å implementere nye systemer og videreutvikle eksisterende systemløsninger som skal bidra til bedre styring og kontroll med etatens innkjøp, samt bidra til å redusere risiko for mislighold. Riksrevisjonen registrerer at systemene først skal være implementert og i bruk i 2020, noe som vil kunne gi grunnlag for bedre rapportering fra 2021.

Riksrevisjonen har særlig merket seg at revisjoner av anskaffelser viser at tiltak for å sikre etterlevelse av regelverket ikke dokumenterer tilstrekkelig forbedring, og at internrevisjonen nå har foreslått at etatsledelsen iverksetter ytterligere tiltak for en effektiv risikostyring og internkontroll på anskaffelsesområdet.

Riksrevisjonen er enig med departementet i at det fortsatt gjenstår arbeid. Riksrevisjonen registrerer at departementet vil følge saken videre i etatsstyringen, og at departementet vil be om en ny statusrapport fra Vegdirektoratet rett over sommeren.

Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å vurdere hvordan Olje- og energidepartementet sikrer at Stortingets mål om CO₂-håndtering blir realisert, og å belyse årsaker til utviklingen i ressursbruk og framdrift i CO₂-håndteringsprosjektene.

Dokument 3:14 (2012–2013) Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO₂-håndtering ble levert til Stortinget 17. september 2013. Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga sin innstilling 27. mars 2014, jf. Innst. 161 S (2013–2014), etter en åpen høring 20. og 23. januar og 4. februar 2014. Stortinget behandlet saken 3. april 2014. Riksrevisjonens arbeid ble avsluttet før Stortinget 16. desember 2013 behandlet og vedtok regjeringens forslag om å skrinlegge fullskalaprosjektet på Mongstad, jf. Innst. 92 S (2013–2014) og Prop. 20 S (2013–2014).

Riksrevisjonen fulgte opp saken i Dokument 3:1 (2017–2018) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget. Riksrevisjonen merket seg at Olje- og energidepartementet hadde satt i verk flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Driftskostnadene ved Teknologisenteret på Mongstad hadde blitt redusert, og aktørene hadde kommet fram til avtaler om videre drift. Riksrevisjonen merket seg videre at det var gjennomført en konseptvalgutredning for fullskala CO₂-fangstprosjekter som hadde blitt kvalitetssikret i tråd med statens ordning for kvalitetssikring av store offentlige prosjekter (KS1). Tre industriaktører fortsatte studier av CO₂-fangst ved sine anlegg. Det juridiske rammeverket for transport og lagring av CO₂ på kontinentalsokkelen var vedtatt. Riksrevisjonen registrerte at departementet fortsatt arbeidet med å finne en finansieringsmodell for å sikre en fullskalakjede fra fangst til lagring med kommersielle aktører. Riksrevisjonen besluttet å følge saken videre.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen var ved behandlingen av Dokument 3:1 (2017–2018) enig med Riksrevisjonen i at undersøkelsen av statens arbeid med CO₂-håndtering krever ytterligere oppfølging, jf. Innst. 99 S (2017–2018). Flertallet i komiteen mente at regjeringens manglende framdrift med å avklare en finansieringsmodell for fullskala fangst og lagring av CO₂ er det avgjørende hinderet for å kunne sikre investeringsbeslutninger hos kommersielle aktører. Flertallet mente at framdriften til regjeringen er for treg, og at regjeringen til nå ikke har ivaretatt Stortingets mål om å realisere minst ett fullskala anlegg for CO₂-fangst og -lagring i Norge innen 2020. Riksrevisjonen vurderte i 2018 at de gjenstående forbedringene i 2017 ikke ville kunne oppnås på ett år, jf. Dokument 3:1 (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok til etterretning at oppfølgingen avventet til 2019, jf. Innst. 63 S (2018–2019).

Olje- og energidepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 19. mars 2019 Olje- og energidepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk etter departementets brev av 3. mai 2017. Departementet svarte i brev av 3. mai 2019.

Olje- og energidepartementet viser i sitt svarbrev til at det fortløpende har redegjort for arbeidet med CO₂-håndtering i budsjettproposisjoner til Stortinget. Det viser spesielt til redegjørelsen for status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂ i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018, som finanskomiteen tok til orientering, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Departementet viser videre til at det er gitt tilskudd til forprosjektering av CO₂-fangst ved to anlegg. Equinor gjennomfører, i samarbeid med to andre selskaper, forprosjektering av transport og lagring av CO₂. Equinor ble 11. januar 2019, som første selskap, tildelt utnyttelsestillatelse for CO₂-lagring i et areal i Nordsjøen.

Olje- og energidepartementet gjennomfører nå forhandlinger med industriaktørene om rammer for eventuell investering og drift av en hel CO₂-håndteringskjede. Det legges til grunn at fangst- og lagerselskapene skal bygge, eie og drive anleggene, og statens kostnader og risiko reguleres i støtteavtaler mellom staten og den enkelte aktør. Det er videre lagt til grunn at risikoen for grensesnittene mellom fangst- og lagringsleddet vil ligge på staten. For fangstaktørene har dette vært en forutsetning for å engasjere seg i prosjektet.

Departementet opplyser at etter forprosjekteringsfasen og ekstern kvalitetssikring vil regjeringen vurdere en investeringsbeslutning og eventuelt legge fram et forslag for Stortinget. Også de private selskapene må beslutte en investering. En investeringsbeslutning kan bli fattet i 2020 eller 2021. Dersom man legger til grunn tre års byggeperiode, kan prosjektet ha driftsoppstart i 2023 eller 2024.

Olje- og energidepartementet viste videre til at det på anmodning fra Stortinget vil orientere om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO₂ i revidert nasjonalbudsjett for 2019. Regjeringen redegjorde for oppdatert status på området i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Tre private selskap samarbeider om forprosjektering av transport og lagring av CO₂, og de arbeider med å finne et egnet lagringssted. Selskapene har bedt staten om å bidra til finansiering av en undersøkelsesbrønn. Etter forhandlinger er staten og selskapene enige om at staten dekker 75 pst. og de private aktørene 25 pst. av kostnadene, med forbehold om Stortingets samtykke, der statens andel er begrenset oppad til totalt 345 mill. kroner.

Olje- og energidepartementet forhandler på vegne av staten med industriaktørene om statlig støtte til investering og drift av fullskalaprosjektet, jf. Prop. 114 S (2018–2019). Utfallet av forhandlingene vil være et vesentlig bidrag til å utvikle finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO₂. Dette gjelder spesielt for transport- og lagerdelen av prosjektet. CO₂-lageret planlegges med betydelig kapasitet ut over det som er nødvendig for det norske demonstrasjonsprosjektet. Det betyr at dersom prosjektet realiseres, vil andre industriaktører kunne fange og lagre sin CO₂ mot betaling, uten selv å investere i utviklingen av et nytt CO₂-lager. Departementet ønsker ikke å gi en grundigere orientering mens forhandlingene pågår for ikke å risikere å svekke statens forhandlingsposisjon eller å vri konkurransen mellom aktørene. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med en oppdatert orientering om arbeidet med finansieringsmodeller for fangst, transport og lagring av CO₂ når forhandlingsresultatet foreligger.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Olje- og energidepartementet etter Riksrevisjonens oppfølging i Dokument 3:1 (2017–2018) har besluttet å gå videre med å forprosjektere to fullskalaanlegg for fangst av CO₂. Riksrevisjonen merker seg videre at en investeringsbeslutning for fullskalaprosjektet kan bli fattet i 2020 eller 2021, dersom både Stortinget og de private aktørene beslutter å investere i prosjektet.

Departementet har også tildelt tillatelse for lagring av CO₂ til et selskap som sammen med sine samarbeidspartnere skal utvikle en lagringsløsning. Det norske CO₂-lageret planlegges med betydelig kapasitet ut over det som er nødvendig for norske fangstprosjekter, og vil kunne ta imot CO₂ fra andre land. Departementet forhandler nå med industriaktørene, og utfallet av forhandlingene vil være viktig for å utvikle finansieringsmodeller for en CO₂-håndteringskjede.

Etter Riksrevisjonens vurdering har Olje- og energidepartementet fått på plass mange sentrale elementer i arbeidet med CO₂-håndtering. Det gjenstår imidlertid fortsatt viktige avklaringer som må være på plass ved en eventuell beslutning om investering i et fullskalaanlegg, og for å kunne tilby det norske CO₂-lageret til andre fangstprosjekter.

Riksrevisjonen merker seg at Olje- og energidepartementet vil orientere Stortinget om arbeidet med finansieringsmodeller når forhandlingsresultatet foreligger.

Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Innledning

Målet med undersøkelsen var å vurdere utdanningsinstitusjonenes og myndighetenes bruk av virkemidler for å styrke studiegjennomføringen i høyere utdanning.

Dokument 3:8 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av studiegjennomføringen i høyere utdanning ble sendt til Stortinget 13. mai 2015. Komiteen avga sin innstilling 3. november 2015, jf. Innst. 35 S (2015–2016), og saken ble behandlet i Stortinget 26. november 2015.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at studiegjennomføringen fortsatt var svak ti år etter kvalitetsreformen, at innsatsen for å styrke studiegjennomføringen ga få resultater, og at avtalte utdanningsplaner ikke økte produksjonen av studiepoeng. Undersøkelsen viste videre at det var liten oppslutning om å bruke gjennomføring som kvalitetsindikator.

Riksrevisjonen anbefalte at Kunnskapsdepartementet

• følger opp at utdanningsinstitusjonene mer aktivt utnytter mulighetene for å styrke studiegjennomføringen ved målrettede tiltak som også omfatter studieorganisering, undervisningsformer og den faglige kvaliteten ved studiestedet

• følger opp at utdanningsinstitusjonene i større grad evaluerer disse tiltakene

• vurderer hvordan utdanningsplanene kan bidra til å nå det nasjonale målet om gjennomføring på normert tid

• utvikler statistikkgrunnlaget for bedre å kunne følge opp at heltidsstudenter gjennomfører på normert tid

• vurderer å innføre indikatorer som på en bedre måte kan belyse og utvikle kvaliteten i høyere utdanning

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i sin innstilling til at økningen i produserte studiepoeng siden kvalitetsreformen i 2003 er betydelig lavere enn Stortingets forventninger. Komiteen konstaterte at Norge er blant de OECD-landene som har lavest gjennomføring i høyere utdanning. Komiteen merket seg også at frafallet på bachelor- og masterutdanninger var høyt, og delte Riksrevisjonens vurdering om at slik svak gjennomføring fører til et betydelig ressurstap for samfunnet, utdanningsinstitusjonene og den enkelte student.

Komiteen viste videre til at det er institusjonene selv som er ansvarlige for kvaliteten på sine utdanningstilbud, og pekte på at studiestedene har et betydelig rom for selv å påvirke studiegjennomføringen. Komiteen var tilfreds med at Riksrevisjonen fant at Kunnskapsdepartementet følger opp utfordringer med studiegjennomføring i styringsdialogen med institusjonene, og at NOKUT også vier dette oppmerksomhet i sitt arbeid. Komiteen konstaterte samtidig at til tross for oppmerksomheten fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT har det samlet sett ikke vært forbedringer i studiegjennomføringen.

Kunnskapsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 13. mars 2019 Kunnskapsdepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er satt i verk for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i Dokument 3:8 (2014–2015) og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, og for hvilke resultater som er oppnådd på området. Departementet svarte i brev av 13. mai 2019.

Kunnskapsdepartementet viser i sitt svar til at studiegjennomføring er en viktig dimensjon ved kvalitet i høyere utdanning, og at dette har vært et høyt prioritert tema for regjeringen og departementet de siste årene.

Når det gjelder anbefalingen om å følge opp at utdanningsinstitusjonene bruker målrettede tiltak for studieorganisering, undervisningsformer og faglig kvalitet ved studiestedet, viser departementet til at

• flere institusjoner er slått sammen for å styrke fagmiljøene, jf. Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesektoren (strukturmeldingen)

• kravene til etablering av master- og doktorgradsprogrammer er strengere, kravene til akkreditering er skjerpet, og NOKUTs arbeid med kvaliteten i høyere utdanning er styrket (endringer i universitets- og høgskoleloven og studiekvalitetsforskriften)

• NOKUT har endret studietilsynsforskriften og fastsatt kriterier for det interne kvalitetsarbeidet ved institusjonene

• Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (kvalitetsmeldingen) inneholder tiltak som skal styrke det kontinuerlige kvalitetsarbeidet i institusjonene, blant annet meritteringssystemer, mentorordninger og opprettelse av Nasjonal arena for kvalitet i høyere utdanning

• Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) er opprettet

• den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 4 (2018–2019), innebærer bevilgninger til tiltak i kvalitetsmeldingen

• det er innført utviklingsavtaler mellom departementet og den enkelte institusjon som følges opp i etatsstyringen

• finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er gjennomgått, og det er blant annet innført en kandidatindikator som gir institusjonene resultatbasert uttelling for ferdigutdannede kandidater

• ordningen for studiestøtte fra Lånekassen er endret, og det er innført krav om at studentene må fullføre en grad for å få maksimal omgjøring av studielån til stipend

Ifølge Kunnskapsdepartementet legger både NOKUT og departementet vekt på at det er institusjonene selv som ut fra egen strategi, størrelse, faglig profil og andre lokale behov må bestemme hvordan kvalitetsarbeidet utformes.

Når det gjelder anbefalingen om å følge opp at institusjonene evaluerer tiltakene sine, viser departementet til at kvalitetsmeldingen framhever behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget om hva som gir kvalitet i høyere utdanning. Departementet forventer at fagmiljøene i større grad analyserer og forsker på egen virksomhet for å utvikle den, og at de evaluerer nye undervisningsmetoder. Departementet viser også til at forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger endres med virkning fra 1. september 2019. Forskriften stiller blant annet krav om at de ansatte må dokumentere kvalitetsutvikling i egen undervisning.

Til anbefalingen om utdanningsplaner opplyser Kunnskapsdepartementet at det i 2016 fikk gjennomført en evaluering av bruken av dem. Etter evalueringen ble Universitets- og høgskolerådet bedt om å vurdere bruken av slike planer, og de mente planene fungerer godt som et planleggingsverktøy for institusjonene. Kunnskapsdepartementet besluttet dermed å beholde utdanningsplaner som verktøy for institusjonenes oppfølging av studentene.

Riksrevisjonen anbefalte også å utvikle statistikkgrunnlaget. Kunnskapsdepartementet opplyser at Tilstandsrapporten for høyere utdanning i 2016 i tillegg til de årlige tallene om gjennomføring inneholdt et dypdykk i temaet gjennomføring og frafall, med mer omfattende statistikk om dette. På oppdrag fra departementet har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) utarbeidet en oppsummering av forskning om årsaker til frafall, som ble lagt fram i mars 2019. Departementet opplyser at Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2019 skal gå detaljert inn i statistikken for å få kunnskap om bakgrunnen til de studentene som har lavere gjennomføring.

Når det gjelder anbefalingen om indikatorer som på en bedre måte kan belyse og utvikle kvaliteten i høyere utdanning, viser departementet til at det er tatt flere initiativ de siste årene til å skaffe mer data som belyser kvalitet:

• Studiebarometeret

• Underviserundersøkelsen

• Kandidatundersøkelsen

• Arbeidsgiverundersøkelsen

• NIFUs notat Indikatorer på kvalitet i høyere utdanning (2016)

Departementet viser videre til at indikatorene er endret som en konsekvens av de tidligere nevnte endringene i finansieringssystemet, at målstrukturen er revidert, og at kvantitative indikatorer for kvalitet er inkludert som styringsparametere. Departementet opplyser også at det i regi av Nordisk ministerråd pågår et prosjekt om indikatorer som ifølge departementet vil kunne gi inspirasjon til videre indikatorutvikling.

For øvrig mener Kunnskapsdepartementet at Norge sannsynligvis vil komme bedre ut i kommende OECD-undersøkelser om fullføring på normert tid, ettersom flere land enn før har individbasert statistikk, som gir et riktigere sammenligningsgrunnlag.

Departementet peker også på at gjennomføring og frafall i høyere utdanning er et komplekst felt der også faktorer utenfor institusjonenes kontroll har betydning.

Departementet mener likevel at det kan gjøres mer for å forbedre gjennomføringen på normert tid, og nevner i den sammenhengen at bedre gjennomføring er et viktig formål med den varslede stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning.

Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen registrerer at Kunnskapsdepartementet de siste årene har satt i verk mange tiltak for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og bedre studiegjennomføringen. Riksrevisjonen merker seg videre at departementet legger vekt på at det lokale kvalitetsarbeidet ved den enkelte institusjon har stor betydning for studiegjennomføringen. Det er imidlertid behov for å gjøre mer for å få flere studenter til å gjennomføre studiene på normert tid.

Riksrevisjonen vil følge opp saken med en ny undersøkelse om utdanningskvalitet og studiegjennomføring. Denne vil blant annet ta for seg

• hvordan utdanningsinstitusjonene arbeider med kvalitet,

• i hvilken grad statlige virkemidler på området bidrar til høyere kvalitet,

• i hvilken grad studiegjennomføringen har blitt bedre som følge av iverksatte tiltak,

• de insentiver universiteter og høyskoler har til å sørge for økt gjennomstrømming av studenter.

Riksrevisjonen vil følge saken videre.