Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (diverse endringer) – BERIKTIGET
Dette dokument
- Innst. 35 L (2019–2020)
- Kildedok: Prop. 128 L (2018–2019)
- Utgiver: finanskomiteen
- Sidetall: 6
Tilhører sak
Alt om
Sammendrag
Finansdepartementet foreslår i proposisjonen endringer av bestemmelser i en rekke lover på finansmarkedsområdet.
Det foreslås endringer i finansforetaksloven og inkassoloven som skal legge til rette for en forenkling og effektivisering av hvordan finansforetak og inkassoforetak kan innhente visse opplysninger fra Folkeregisteret. Forslagene gjelder utlevering av opplysninger om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo direkte fra Folkeregisteret til finans- og inkassoforetakene, jf. proposisjonens kapittel 2.
Unntak fra samtykkekrav i finansavtaleloven § 45 omtales i proposisjonens kapittel 3, og gjennomføring av CRR/CRD IV i kapittel 4.
I proposisjonen foreslås det lovendringer for å gjennomføre direktiv 2014/50/EU av 16. april 2014 om minstekrav med hensyn til styrking av arbeidstakermobiliteten mellom medlemsstatene gjennom bedring av opptjening og videreføringen av rettighetene til supplerende pensjonsrettigheter. Det foreslås endringer i forsikringsavtaleloven, innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og forsikringsvirksomhetsloven, som vil gi aktive og fratrådte medlemmer av offentlige og private tjenestepensjonsordninger rett på informasjon på forespørsel. I tillegg foreslås det enkelte presiseringer i lov om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området. Se nærmere omtale i proposisjonens kapittel 5.
Videre foreslås det at departementet gis myndighet til å etablere og å fastsette nærmere regler om klageordning for tvister knyttet til bestemmelser i forordning (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner, jf. kapittel 6 i proposisjonen.
Når det gjelder omtale av oppretting av inkurier, økonomiske og administrative konsekvenser og merknader til de enkelte bestemmelsene, vises det til kapitlene 7, 8 og 9 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Innledning
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Bård Hoksrud, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at det i proposisjonen foreslås diverse endringer i flere lover på finansmarkedsområdet.
Endringer i finansforetaksloven og inkassoloven (om hjemmel for utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret)
Komiteen viser til de foreslåtte endringer i finansforetaksloven og inkassoloven, hvor det foreslås å gi hjemmel for utlevering av folkeregisteropplysninger om foreldreansvar direkte til finansforetak og kontaktopplysninger for dødsbo direkte til finansforetak og inkassoforetak. Komiteen registrerer at dette utgjør en betydelig forenkling og effektivisering for alle involverte parter, herunder foretakene, domstolene og arvingene. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet presiserer at opplysingar om foreldreansvar berre skal hentast inn eller nyttast i samband med behandling av tilhøve som direkte gjeld den mindreårige, t.d. ved oppretting av konto for den mindreårige. Slike opplysingar skal ikkje hentast inn eller nyttast i samband med tilhøve som gjeld den som har foreldreansvaret, t.d. ved låne- eller forsikringsopptak. I den grad det vert henta inn opplysingar om foreldreansvar, skal dette ikkje nyttast til ugunst for den som har foreldreansvaret.
Unntak fra samtykkekrav i finansavtaleloven § 45
Komiteen understreker betydningen av at Norges Bank og Bankenes sikringsfond i en eventuell bankkrise har de nødvendige hjemler og rettslige avklaringer for å kunne tilføre kreditt og yte andre støttetiltak, og slutter seg derfor til regjeringens forslag til endringer i finansavtaleloven § 45.
Gjennomføring av CRR/CRD IV
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at det i forbindelse med implementeringen av kapitalkravene CRR/CRD IV fremdeles er behov for noen mindre endringer i lov og forskrift. Flertallet understreker betydningen av solide banker med strenge krav til ansvarlig kapital, og slutter seg til regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt viser til at regjeringa ikkje generelt har vurdert om endringane som vert føreslått som ledd i gjennomføringa av CRR/CRD IV, er i norske interesser. Desse medlemene meiner prinsipielt at slike vurderingar må gjerast før eit slikt regelverk kan innførast. Desse medlemene viser her til eigne merknader i Innst. 374 S (2018–2019).
Medlemene i komiteen frå Senterpartiet kan likevel støtte dei konkrete endringane som vert føreslått i finansforetaksloven §§ 10-4 og 11-2 og lov om alternative investeringsfond § 2-6, som er endringar som svarer på reelle behov i Noreg. Elles går desse medlemene imot endringane som vert føreslått i finansforetaksloven §§ 3-4 og 6-2, med den grunngjevinga at det ikkje er gjort ei vurdering av kva utfall endringane vil ha i Noreg og av om endringane er i norske interesser. Desse medlemene meiner det også er uheldig at norsk regelverk skal fastsetje grenser i utanlandsk valuta (euro) og ikkje i norske kroner.
Gjennomføring av direktiv 2014/50/EU
Komiteen viser til at direktivet skal legge til rette for bedre mobilitet for arbeidstakerne ved å begrense hindre som kan oppstå på grunn av regler for supplerende pensjonsordninger tilknyttet arbeidsforhold, og slutter seg til regjeringens forslag.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at LO har spelt inn at «alle arbeidstakere, uavhengig av om de flytter til et annet EØS-land eller forblir i Norge, ved fratreden må få med seg all tjenestepensjonsopptjening, dvs. både egne innskudd og det arbeidsgiver har betalt inn». Desse medlemene deler LO sitt syn på at pensjon ikkje må verte ein reiskap for sosial dumping i EØS, og presiserer at dårleg regulering på dette området ikkje må gje utanlandsk arbeidskraft eit konkurransefortrinn på den norske arbeidsmarknaden.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at NHO peiker på at «de fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore, og ikke vil ha kompetanse eller være egnet til å følge opp henvendelser om vilkårene for opptjening av rett til pensjon». Desse medlemene legg til grunn at det i praksis vil vere pensjonsleverandørane som vil forvalte informasjonsplikta, og at små og mellomstore bedrifter vil oppfylle plikta gjennom å leggje til rette for at pensjonsleverandørane kan formidle slik informasjon. Desse medlemene deler NHO sitt syn om at lovteksten kunne vore klarare på dette.
Forordning om formidlingsgebyrer
Komiteen registrerer at regjeringen foreslår å utvide Finansklagenemndas kompetanse til å også gjelde utenomrettslige tvister mellom betalingsmottakere og betalingstjenestetilbydere, anser det som den mest hensiktsmessige løsningen og slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteen viser ellers til at Prop. 112 S (2018–2019) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 21/2019 av 8. februar 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2015/751 om formidlingsgebyrer for kortbaserte betalingstransaksjoner behandles i Innst. 34 S (2019–2020).
Komiteens tilråding
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité med unntak av endringer i finansforetaksloven § 3-4 femte ledd og § 6-2 tredje ledd i romertall XIV, som fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
om endringer i finansforetaksloven mv. (diverse endringer)
I
I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav gjøres følgende endringer:
En inkassator kan begjære kontaktopplysninger for dødsbo utlevert fra Folkeregisteret. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av inkassooppdrag etter denne loven.
II
I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:
Selskapet skal på anmodning fra tidligere medlemmer av kollektive pensjonsordninger og andre sikrede etter slike ordninger gi informasjon om verdien av opptjente pensjonsrettigheter og vilkårene for forvaltning og regulering av pensjonsrettighetene.
Selskapet og forsikringstakeren skal på anmodning fra medlemmer gi informasjon om vilkårene for opptjening av rett til pensjon, hvilken betydning det har for pensjonsrettighetene å avslutte arbeidsforholdet, verdien av de opptjente pensjonsrettigheter og vilkårene for forvaltning og regulering av opptjente pensjonsrettigheter.
III
I lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Nordfundloven) skal § 7 tredje ledd lyde:
Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjelder ikke for fondet.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst skal § 7 tredje ledd annet punktum lyde:
Selskaper og sammenslutninger som er omfattet av finansforetaksloven § 1-3, og som har rett til å drive finansieringsvirksomhet i Norge, kan i medhold av slike forskrifter bli tildelt midlertidig ervervstillatelse ved tvangssalg og konkurs uten hensyn til § 5.
V
I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. skal § 6-2 bokstav d lyde:
-
d) Dersom det oppstår tvist mellom betalingsmottakere og deres tilbydere av betalingstjenester om bestemmelser i forordning (EU) 2015/751, kan hver av partene kreve å få behandlet denne av kompetent organ som fastsatt i forskrift av departementet. I forskriften kan departementet fastsette nærmere bestemmelser om organets virksomhet, herunder bestemmelser om at utgifter til organets virksomhet skal utliknes på foretakene eller dekkes av partene. Så lenge tvisten er til behandling i organet, kan ingen av partene bringe tvisten inn for domstolene. En sak som er realitetsbehandlet av organet, kan bringes direkte inn for domstolene.
Nåværende bokstav d blir ny bokstav e.
VI
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon skal § 2-8 nytt tredje ledd lyde:
Foretaket skal på anmodning fra en arbeidstaker gi informasjon om vilkårene for opptjening av rett til pensjon, hvilken betydning det har for pensjonsrettighetene å avslutte arbeidsforholdet, verdien av de opptjente pensjonsrettigheter og vilkårene for forvaltning og regulering av opptjente pensjonsrettigheter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
VII
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal § 2-7 nytt annet ledd lyde:
Foretaket skal på anmodning fra en arbeidstaker gi informasjon om vilkårene for opptjening av rett til pensjon, hvilken betydning det har for pensjonsrettighetene å avslutte arbeidsforholdet, verdien av de opptjente pensjonsrettigheter og vilkårene for forvaltning og regulering av opptjente pensjonsrettigheter.
Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
VIII
I lov 14. desember 2001 nr. 95 om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som flytter innenfor EØS-området gjøres følgende endringer:
1. pensjonsordninger opprettet i livsforsikringsselskap, pensjonskasse, bank eller forvaltningsselskap for verdipapirfond og som omfattes av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold eller lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon,
En person som arbeider i en annen EØS-stat og som omfattes av en supplerende pensjonsordning i Norge, skal fortsatt ha rett til å være medlem med fulle rettigheter i pensjonsordningen dersom vedkommende er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 (forordning (EF) nr. 883/2004 avdeling II).
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om tilbakebetaling av pensjonsinnskudd.
IX
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:
Pensjonsinnretningen skal på anmodning fra et medlem gi informasjon om vilkårene for opptjening av rett til pensjon, hvilken betydning det har for pensjonsrettighetene å avslutte arbeidsforholdet, verdien av de opptjente pensjonsrettighetene og vilkårene for forvaltning og regulering av oppsatte pensjonsrettigheter.
Pensjonsinnretningen skal utstede et pensjonsbevis til arbeidstakere som fratrer sin stilling uten rett til straks begynnende pensjon. Pensjonsbeviset skal opplyse hvilke pensjonsrettigheter vedkommende har opptjent (oppsatte rettigheter) på fratredelsestidspunktet. Pensjonsinnretningen skal senere på forespørsel fra innehaveren av pensjonsbeviset gi oppdatert informasjon om de oppsatte rettighetene sammen med informasjon om vilkårene for regulering av oppsatte rettigheter. Ved flytting av pensjonsordningen som omfatter den oppsatte rettighet i medhold av § 6-11, skal pensjonsinnretningen som pensjonsordningen flyttes fra, informere den fratrådte arbeidstakeren.
X
I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag skal § 5-28 lyde:
Departementet gir nærare forskrifter om krav til produktet, og kan i den samanhengen gi føresegner som vik frå forsikringsvirksomhetsloven og finansforetaksloven.
XI
I lov 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge skal § 6 annet ledd lyde:
Lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjelder ikke for selskapet.
XII
I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:
(3) Finansforetaksloven § 16-3 gjelder tilsvarende for forvaltningsselskap.
-
4. 25 prosent av fondets eiendeler der de finansielle instrumentene er obligasjoner med fortrinnsrett etter finansforetaksloven §§ 11-5 til 11-15 eller tilsvarende utenlandske obligasjoner utstedt av foretak hjemmehørende i en EØS-stat. Dersom fondet plasserer mer enn 5 prosent av sine eiendeler i obligasjoner som nevnt i foregående punktum, utstedt av samme foretak, kan samlet plassering i slike obligasjoner ikke overstige 80 prosent av fondets midler.
XIII
I lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon gjøres følgende endringer:
(3) Foretaket skal på anmodning fra en arbeidstaker gi informasjon om vilkårene for opptjening av rett til pensjon, hvilken betydning det har for pensjonsrettighetene å avslutte arbeidsforholdet, verdien av de opptjente pensjonsrettighetene og vilkårene for forvaltning og regulering av opptjente pensjonsrettigheter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
(2) Forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6 gjelder ved flytting til pensjonsordningen av pensjonsbeholdning og andre midler knyttet til pensjonsbevis for opptjent pensjon.
(4) Pensjonsordningens midler kan overføres til annen pensjonsinnretning ved flytting av pensjonsordningen etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6.
(3) Premiefondet kan flyttes til annen pensjonsinnretning eller institusjon etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6.
Midlene knyttet til et pensjonsbevis kan overføres til annen pensjonsinnretning som nevnt i § 1-1 annet ledd, etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 6.
XIV
I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:
For foretak som nevnt i første ledd kan departementet i særlige tilfeller samtykke til lavere samlet startkapital, men ikke mindre enn et beløp som svarer til 1 million euro.
(3) Spørsmålet om det skal gis tillatelse etter § 6-1 annet ledd, skal avgjøres innen en periode på 60 arbeidsdager, regnet fra det tidspunkt Finanstilsynet har bekreftet å ha mottatt meldingen. Har departementet eller Finanstilsynet før det er gått 50 arbeidsdager fremsatt skriftlig krav om ytterligere opplysninger, avbrytes fristen inntil svaret fra erververen er mottatt, men ikke i mer enn 20 arbeidsdager hvis erververen er undergitt tilsyn i eller er hjemmehørende i en EØS-stat eller i mer enn 30 arbeidsdager for andre erververe.
Allmennaksjeloven § 6-35 syvende ledd annet og tredje punktum og §§ 6-36 til 6-39 gjelder tilsvarende.
(3) Et finansforetaks vedtektsfestede egenkapital kan ikke vedtas nedsatt, tilbakebetalt eller forhøyet uten samtykke fra Finanstilsynet. Tilsvarende gjelder for kjernekapitalinnskudd i pensjonsforetak. Det kan knyttes slike vilkår til samtykket som er egnet til å ivareta de interesser som skal beskyttes ved finanslovgivningen. Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravet om samtykke til forhøyelser av finansforetakets vedtektsfestede egenkapital og kjernekapitalinnskudd i pensjonsforetak.
(4) Vedtak som krever samtykke fra Finanstilsynet er ikke gyldig og kan ikke registreres før samtykke er gitt. Eventuell frist i annen lov for å melde endring til Foretaksregisteret regnes fra Finanstilsynet har gitt samtykke. Vedtak som ikke meldes innenfor fristen, faller bort.
(2) Det kan fastsettes i vedtektene at generalforsamlingens vedtak om forhøyelse av eierandelskapitalen ved utstedelse av nye egenkapitalbevis eller om fullmakt til styret til å utstede nye egenkapitalbevis, herunder beslutninger om kursforhold eller fravikelse av eller unntak fra fortrinnsrett som nevnt i § 10-10 tredje ledd, krever tilslutning fra minst to tredeler av de stemmer som avgis av, eller av medlemmer valgt av, eierne av egenkapitalbevis.
(2) Finansforetak kan ikke ta opp, kjøpe tilbake eller innfri ansvarlig lånekapital og annen fremmedkapital uten samtykke fra Finanstilsynet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om unntak fra kravet om godkjennelse av opptak, tilbakekjøp og innfrielse av denne type kapital.
Nåværende annet og tredje ledd blir nye tredje og fjerde ledd.
(2) Kredittforetaket skal gi melding til Finanstilsynet senest 30 dager før det første gang utsteder obligasjoner med fortrinnsrett.
(7) Et finansforetak kan begjære utlevert fra Folkeregisteret opplysning om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i denne lov.
(6) Kravet om særskilt samtykke fra låntakeren etter finansavtaleloven § 45 gjelder ikke ved overdragelse eller pantsettelse av lånefordringer til Bankens sikringsfond ved støttetiltak eller yting av kreditt etter paragrafen her.
-
a) banker og kredittforetak, samt verdipapirforetak som er omfattet av minstekravet til startkapital i verdipapirhandelloven § 9-39 første ledd.
XV
I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond oppheves § 2-6 første ledd tredje punktum.
XVI
-
(1) Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
-
(2) Departementet kan gi overgangsregler.
Henrik Asheim |
Aleksander Stokkebø |
leder |
ordfører |