Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Eigil Knutsen
og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Knut Magne Flølo og Bård Hoksrud,
fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum,
fra Sosialistisk Venstreparti, Solveig Skaugvoll Foss, fra Venstre,
Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser
til at justis- og innvandringsministeren har uttalt seg om forslaget
i brev av 4. juni 2019 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen viser til at forslaget
gjelder lovendringer i finansavtaleloven om forbrukernes rett til
å betale med kontanter.
Komiteen viser til Norges Banks
utredning om digitale sentralbankpenger. Dette er et viktig og nødvendig
arbeid som må prioriteres framover.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, mener kontantene har
en viktig rolle i samfunnet, og at forbrukerne bør kunne betale
med kontanter i de situasjoner hvor man har en berettiget forventning
om det og der det er hensiktsmessig.
Flertallet viser til følgende
i Meld. St. 24 (2018–2019) Finansmarkedsmeldingen 2019:
«Gjeldende finansavtalelov
ble vedtatt i 1999, og siden den gang har det skjedd store endringer
i tilgangen på ulike betalingsløsninger og i måten finansavtaler inngås
på. Det kan derfor være behov for å se på om dagens regler er hensiktsmessige.
Utgangspunktet bør fortsatt være at forbrukere skal ha rett til
å betale med kontanter, og det kan være behov for å styrke eller
presisere denne retten i visse situasjoner. Samtidig kan ikke retten
til å gjøre opp med kontanter gjelde uten unntak. For eksempel er
det lite praktisk med kontant oppgjør ved netthandel. Hvor langt
retten til å gjøre opp med kontanter bør gå, og eventuelt hvilke
presiseringer som bør gjelde, er det derfor behov for å se nærmere
på. Justis- og beredskapsdepartementet vil se nærmere på reglene
om rett til kontant betaling i etterkant av arbeidet med en ny finansavtalelov.»
Flertallet viser derfor til
at regjeringen har varslet at den vil utrede en eventuell lovendring
i finansavtaleloven som styrker eller presiserer kontant betaling, og
komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Flertallet mener derfor at
intensjonen i representantforslaget er ivaretatt. Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede kontantenes rolle og stilling, herunder vurdere
retten til å betale kontant sett opp mot næringsaktørers ønske om
å opptre kontantfritt, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at bruken
av kontanter har gått ned relativt til BNP og konsum, men representerer
fortsatt en relativt stor andel av omsetning og antall transaksjoner.
Disse medlemmer ser at kontantbruk
i dagens samfunn reiser mange problemstillinger og avveininger,
blant annet mellom hensynet til næringslivet og til forbrukere.
Organisasjoner som LO og NHO har pekt på utfordringer knyttet til
kontanter og svart arbeid, og sikkerheten for ansatte i for eksempel
reiseliv og varehandel. Disse
medlemmer mener dette er vektige argument. Samtidig foretrekker
for eksempel mange eldre, samt mange turister fra utlandet, å gjøre
opp for seg med kontanter.
Disse medlemmer viser til at
tradisjon, personvern og sikkerhetsutfordringer i ny teknologi kan
være argumenter for fortsatt bruk av kontanter fremover, samtidig
som flere hensyn taler i motsatt retning. Disse medlemmer mener derfor
at forslagsstillerne i sitt forslag ikke tar hensyn til alle dilemmaer,
for- og motargument som kontantbruk i dagens samfunn reiser.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er bekymret over at kontantenes stilling
som betalingsvirkemiddel i Norge stadig svekkes. Disse medlemmer viser til at
Senterpartiet gjentatte ganger de siste årene har fremmet forslag
om tiltak for å styrke kontantenes stilling, og mener det er beklagelig at
regjeringen ikke har truffet virksomme tiltak som kan bidra til
å sikre kontantenes rolle som betalingsmiddel også for fremtiden.
Ifølge statistikk fra Norges Bank har det siden 2016 skjedd et markant
fall i verdien av norske mynter og sedler i omløp, fra 50,1 mrd.
kroner i 2016 til 43,8 mrd. kroner i 2018. Det er forventet at denne
utviklingen vil fortsette med stadig økende bruk av elektroniske
betalingsmåter.
Disse medlemmer registrerer
at kontantenes stilling utfordres mer og mer, og mener det haster
med tiltak for å sikre kontantenes stilling. Det påtreffes stadig
oftere butikker og andre etablissementer som proklamerer seg som
kontantfrie, og som derved vanskeliggjør eller umuliggjør oppgjør
med kontanter, til tross for at kontanter er tvungent betalingsmiddel
i Norge. Muligheten til å ta ut og sette inn kontanter reduseres
i høyt tempo. Mange steder er snart ikke kontanter et reelt alternativ
på grunn av dårlig tilgjengelighet. Det drastiske fallet i kontantbruk
som illustreres av Norges Banks statistikk, viser at endringene
i bruk av kontanter som betalingsmiddel skjer hurtig. Disse medlemmer vil
advare mot at ytterligere utsettelse av virksomme tiltak kan gi
en utvikling i kontantbruk som reduserer muligheten for å iverksette
effektive tiltak på et senere tidspunkt.
Disse medlemmer vil presisere
at utviklingen med stadig enklere og mer brukervennlige digitale
betalingsløsninger i utgangspunktet er et stort gode som hele samfunnet
nyter godt av. Disse
medlemmer anerkjenner dessuten at reguleringen av kontanter
reiser spørsmål som har stor praktisk betydning for forbrukerne
og næringslivet. Disse
medlemmer mener imidlertid den stadige svekkelsen av kontantenes
stilling tilsier at det må gjennomføres tiltak umiddelbart for å
hindre en videre utvikling som svekker kontantenes stilling.
Disse medlemmer viser til Meld.
St. 24 (2018–2019) Finansmarkedsmeldingen 2019, hvor komiteens flertall
viste til at:
«Selv om de fleste
betalinger i dag skjer elektronisk, bør alle bankkunder være sikret
et tilfredsstillende kontanttilbud. Forbrukerne har rett til å gjøre
opp med kontanter i butikk og hos andre betalingsmottakere. Flertallet
viser videre til at med dagens nedbygging av kontanttilbudet er
det usikkert om tilbudet fremover vil være godt nok.»
Disse medlemmer vil videre
vise til at det i meldingen fremgikk at Norges Bank mener at retten
til å betale med kontanter bør presiseres slik at den ikke kan avtales
bort med standardvilkår, og at det bør knyttes klarere sanksjonsmuligheter
til regelen.
Disse medlemmer vil vise til
at på tross av en alvorlig virkelighetsbeskrivelse som også regjeringspartiene
har sluttet seg til, viser regjeringen ingen vilje til å sikre kontantenes
stilling. I stedet forsøker regjeringen å trenere vedtak som kunne
bidratt til å styrke kontantenes stilling. Behandlingen av dette
representantforslaget er nok et eksempel på dette. Etter at forslaget
har ligget til behandling i komiteen i et halvt år, konkluderer man
med ytterligere utsettelse av eventuelle konkrete tiltak til etter
ny finansavtalelov er vedtatt. Disse medlemmer påpeker at
en slik trenering kan innebære flere år med negativ utvikling før
man eventuelt får gjort noe med kontantenes stilling på dette området. I
mellomtiden kan kontantene ha svekket seg så betydelig at det i
seg selv kan bli et argument mot å ta nødvendige grep.
Disse medlemmer minner om at
sentrale tjenester som nettbanker og betalingsløsninger i kortere og
lengre perioder har vært ute av drift de siste årene, og mener disse
hendelsene tydeliggjør at elektroniske systemer er sårbare og kan
gå ned for telling. Disse medlemmer understreker
at svekkelsen av kontanter som betalingsmiddel innebærer utfordringer
for blant annet personvern, brukervennlighet, sikkerhet, beredskap
og nasjonal selvråderett som bør tas på høyeste alvor. Det er kontanter
som i dag er den klart mest pålitelige betalingsteknologien og at
den i overskuelig fremtid vil gi en beredskapsmulighet som man ikke
ellers kan få.
Disse medlemmer viser for øvrig
til egne merknader i Innst. 366 S (2018–2019) Finansmarkedsmeldingen
2019 og Innst. 485 S (2016–2017) i behandlingen av forslaget fra
representanter fra Senterpartiet om kontanter som betalingsmiddel
i Norge.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 25. juni 1999
nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) gjøres
følgende endringer:
§ 38 tredje ledd
skal lyde:
(3) En forbruker
har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler
hos betalingsmottakeren, inkludert i alle betalingsmottakerens
filialer, i salgsvogner, om bord på eller helt i nærheten av påstigningsstedet
til transportmidler samt på andre tilsvarende steder. Retten er
ufravikelig unntatt for beløp som overstiger beløpsgrensene i hvitvaskingsloven
§ 5 første ledd.
§ 91 første ledd
første punktum skal lyde:
Den som overtrer
§ 14, § 38 tredje ledd, § 55 annet ledd
eller § 46, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter
med fengsel inntil tre måneder.
II
Loven trer i kraft
straks.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes
syn på at kontanter tjener en viktig beredskapsfunksjon, og viser
til at flere europeiske sentralbanker har fremhevet betydningen
av kontanter i tilfelle av cyberangrep eller teknologisk svikt som
gjør at de digitale betalingssystemene bryter sammen.
Disse medlemmer viser til at
bare 2 pst. av den brede pengemengden er kontanter, skapt av sentralbanken,
mens de resterende 98 pst. er kontopenger, skapt av private banker
når de utsteder lån. Disse medlemmer vil
påpeke at det er et tankekors med et kontantløst samfunn at det
vil medføre en helprivatisert pengeforsyning, med mindre man oppretter
en offentlig digital valuta som publikum har tilgang til. Disse medlemmer viser
til at kontopengenes verdi garanteres av at de kan løses inn i kontanter,
og at de ikke er tvungent betalingsmiddel.
Disse medlemmer viser til at
det er en offentlig oppgave å levere et risikofritt betalingsmiddel
og aktivum til publikum, og at kontopenger skapt av private banker
ikke fyller denne funksjonen. Kontopenger er et risikoaktivum, og
det er viktig å sikre forbrukernes frihet til å velge et risikofritt
aktivum heller enn å sponse private bankers risikosøkende virksomhet,
dersom de ønsker det. Så lenge kontanter er eneste tvungne betalingsmiddel
i Norge, er det derfor viktig å sørge for at de er lett tilgjengelige
og aksepteres ved kjøp av varer og tjenester.
Disse medlemmer viser til at
kontanter synker i popularitet, og at denne tendensen trolig ikke
vil snu.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen intensivere arbeidet med å styrke den offentlige
produksjonen av betalingsmidler og opprette et digitalt tvungent
betalingsmiddel for publikum, utstedt av Norges Bank.»
Disse medlemmer anerkjenner
at kontanter er viktig av hensyn til personvern i transaksjoner,
særlig når stadig flere aktører som tjener stort på informasjon om
våre betalings- og kjøpsvaner, tilbyr konto- og betalingstjenester.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheten for digitale konto- og betalingsløsninger
levert av det offentlige, og om blokkjedeteknologi kan være egnet
i den forbindelse.»