Frivillighet

Frivilligheten gir mennesker mulighet til å møtes, til å engasjere seg og tilhøre et fellesskap. Frivilligheten skaper gode lokalsamfunn. Arbeiderpartiet mener frivilligheten trenger anerkjennelse og gode arbeidsbetingelser gjennom samarbeid med myndighetene, forutsigbare rammevilkår og minst mulig byråkrati. Disse medlemmer støtter frivillighetens ønske om flere frie midler og vil derfor trappe opp til full momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Disse medlemmer ønsker mindre føringer og byråkratiske ordninger og øker derfor bevilgningene til barne- og ungdomsorganisasjonene, samt trygger og tilrettelegger for flere frivilligsentraler. Arbeiderpartiet mener at momskompensasjonsordningen til idrettsanlegg skal gjøres regelstyrt.

Ungdom og deltakelse

Arbeiderpartiet mener at alle barn og unge må få delta på kultur- og fritidsaktiviteter. Disse medlemmer vil derfor prioritere BUA-ordningen med «utstyrsbibliotek» som sikrer profesjonelt og gratis utlån av sports- og fritidsutstyr, som bidrar til økt fysisk aktivitet, inkludering og smart ressursbruk. Kampen mot ulikhet blant barn og unge er av det viktigste vi gjør, og disse medlemmer er derfor opptatt av å senke tersklene for deltakelse slik at flest mulig kan ta del.

Kirken

Disse medlemmer viser til vedtaket om å skille kirke og stat, og at dette krever en god omstillingsprosess i kirken. Tilstandsundersøkelser viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på kirkebygg, og disse medlemmer er positive til at regjeringen nå har reversert forslaget sitt om å avvikle rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Kirkens samfunnsoppdrag er som før, den skal være arena for trosutøvelse og formidler av kultur og tradisjon. Disse medlemmer vil komme tilbake til politikken og økonomiske forhold for tro- og livssynssamfunn i forbindelse med Prop. 130 L (2018–2019) Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) og Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets fond.

Kultur

Kunst og kultur er grunnleggende for å skape gode liv og samfunn. Som på andre områder i samfunnet er også kunst og kulturtilbud ulikt fordelt, slik det også fremgår av Kulturutredningen, NOU 2013:4. For disse medlemmer er det viktig å bidra til både å styrke tilbudene og bidra til at forskjellene i tilbud reduseres. Kulturpolitikken skal sørge for at alle får muligheten til å oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av lommebok, alder og bosted. Den kulturelle spaserstokken, nistepakken og skolesekken, samt kulturskolen og kulturkort for ungdom, er eksempler på en inkluderende kulturpolitikk.

Arbeiderpartiets alternative budsjett gir rom for økt satsing på kunst og kultur i hele landet, der ambisjonene for kulturfeltet skal heves og tersklene for deltakelse skal senkes. Disse medlemmer mener kulturbudsjettet igjen skal opp på 1 pst. av statsbudsjettet, og har begynt opptrappingen. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der kulturens andel av statsbudsjettet styrkes med over 585 mill. kroner. Dette gir rom for å løfte kunstnerøkonomien, styrke filmsatsingen, spesielt i regionene, og styrke den kulturelle grunnmuren i hele landet.

Fortsatt står veldig mange kunstnere og kulturarbeidere med lua i hånda i et arbeidsliv som ikke er anstendig. En styrking av kunstnerøkonomien er derfor et hovedfokus for Arbeiderpartiet. I tillegg viser disse medlemmer til at det foreslås å etablere regionale kulturfond, som vil være et virkemiddel for å binde sammen det frivillige og profesjonelle kulturlivet regionalt. Dette kommer i tillegg til den nasjonale satsingen, der disse medlemmer prioriterer økte bevilgninger til kulturfondet og filmfondet. Det foreslås i tillegg en ny belønningsordning for nyskrevet norsk dramatikk, for å løfte norsk dramatikk norsk språk, skape arbeid til dramatikere og sikre mangfold på scenene.

Arbeiderpartiet var imot innføring av gaveforsterkningsordningen og får bekreftet at ordningen bidrar til at den statlige innsatsen skaper økt ulikhet i kulturtilbudet i landet. Departementets egne tall viser eksempelvis at det samlede tilskuddet til Finnmark utgjør kun 503 000 kroner, mens Oslo i samme periode har fått over 105 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor å avvikle gaveforsterkningsordningen og omprioritere 50 mill. kroner til kulturkort for ungdom og 20 mill. kroner til styrking av desentralisert ordning for tilskudd til regionale kulturbygg, under fordeling av spillemidler til kulturformål i 2020.

Medier

Det er få ting vi bruker mer tid på enn mediene. Mediene er vår viktigste kilde til informasjon og debatt, kulturopplevelser og underholdning. Mediene fyller vesentlige samfunnsoppgaver og bidrar til demokrati, maktkritikk, kulturformidling, identitet og tilhørighet. Samtidig er mediesektoren viktig for grunnleggende mål om demokrati, samfunnsdebatt, kulturformidling og lokal tilhørighet. Mediefeltet er i rask endring, og store internasjonale bedrifter tar en økende andel av reklameinntektene.

Arbeiderpartiets mål for mediepolitikken er å sikre sterke norske medier, og legge til rette for at alle grupper har et godt medietilbud. Disse medlemmer vil derfor bidra til mangfold og kvalitet i det norske medietilbudet, legge til rette for gode lokale medietilbud som skaper lokale arenaer og identitet, ivareta NRKs bredde, kvalitet og integritet og TV2 som allmennkringkaster, og bidra til å realisere sektorens muligheter for arbeidsplasser og næringsutvikling. Disse medlemmer er samtidig opptatt av at politikken må gi svar på utfordringer som falske nyheter, netthat, nettavhengighet, personvernspørsmål og prestasjons- og utseendepress.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer – ramme 3. Beløpene viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2019–2020). Beløp i mill. kroner.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet støtter de reforhandlede satsingsforslagene fra regjeringen som er fremkommet etter nye forhandlinger i Stortinget.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det totalt foreslås 587,9 mill. kroner til kulturformål, hvorav 524,4 på rammeområde 3 og totalt 66,5 mill. kroner på andre budsjettområder. Beløpene fordeler seg med 30 mill. kroner til næringsfremme, kulturstøtte på Utenriksdepartementets kap. 115, post 70, 10 mill. kroner til studieforbundene på kap. 254, post 70, 10 mill. kroner til satsing på den kulturelle spaserstokken på kap. 571, post 60, 15 mill. kroner til Forsvarets musikk på kap. 1720, post 1, og 1,5 mill. kroner til driftstilskudd Norsk Oljemuseum på kap. 1800, post 71.

Kulturmangfold – bærebjelke i lokalsamfunn

Dette medlem mener kulturmangfold er en bærebjelke i et lokalsamfunn. For å skape gode lokalsamfunn er det viktig med et rikt og variert kulturtilbud. Det må legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne delta i og oppleve kunst- og kulturlivet. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å styrke en rekke kulturtilbud og aktiviteter. Det gjøres bl.a. ved å styrke tilskuddsordninger til musikere, kunstnere, festivaler, teater, visuell kunst, fri scenekunst, språkorganisasjoner, samt til lesetiltak for å fremme lesing og litteratur i alle samfunnslag. Senterpartiet foreslår en økt bevilging til Kulturfondet på 30 mill. kroner. Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår 103 mill. kroner mer til kulturfeltet enn det regjeringen gjør.

Momskompensasjonsordningen for frivillige lag og organisasjoner må styrkes

Dette medlem fremhever viktigheten av å sikre frivillige lag og organisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Staten skal ikke tjene penger på det arbeidet som utføres av frivillige organisasjoner. Dette medlem viser til at i 2018 var det om lag 24 000 frivillige lag og organisasjoner som samlet søkte om i underkant av 2 mrd. kroner i momskompensasjon. Innvilget beløp ble kun 1,42 mrd. kroner. Beregninger gjort av Frivillighet Norge viser at avkortingen i 2019 kan bli et sted mellom 19 og 20 pst. Konsekvensen av regjeringens forslag i statsbudsjettet er at organisasjonene også i 2020 vil få en avkortning. Dette er penger som kunne vært brukt til aktivitet lokalt.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2020 hvor det foreslås 140 mill. kroner mer enn regjeringen i en opptrapping fram til full kompensasjon slik at frivillige lag og organisasjoner får refundert mesteparten av sine momsutlegg.

En stødig mediepolitikk

Dette medlem vil understreke at pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Dette medlem mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. I dag opplever norske aviser stor omveltning på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger. Dette medlem registrerer at regjeringen foreslår å omfordele pressestøtten til de minste lokalavisene på bekostning av de litt større lokalavisene, regionalaviser, nr. 2-aviser, og riksspredte meningsbærende aviser som Nationen, Klassekampen, Vårt Land, Dagen og Dagsavisen. Dette medlem er bekymret for at det vil ha stor negativ betydning for disse avisene. Dette medlem mener det er viktig at lokalavisene får et løft, men at det ikke skal gå på bekostning av de meningsbærende avisene. Det er nødvendig å legge til rette for et rikt mediemangfold, derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett 12 mill. kroner mer i innovasjonsstøtte og hjelpepakke til medier som blir rammet av regjeringens budsjettforslag.

Løft for kulturminnene

Dette medlem viser til at Stortinget i 2005 vedtok ambisiøse nasjonale målsettinger på kulturminnefeltet, og vedtok en målsetting om en kraftig opptrapping av tilskuddsmidlene i kulturminnevernet. De viktigste nasjonale målsettingene skulle etter planen nås innen 2020, jf. St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner. Dette ble fulgt opp av den rød-grønne regjeringen i perioden 2005–2013 med kraftig opptrapping av tilskuddsmidlene i kulturminnevernet.

Dette medlem merker seg at regjeringen de siste seks årene har unnlatt å trappe opp bevilgningene slik det har vært forutsatt. På grunn av det er vi nå i en situasjon hvor en ikke klarer å nå 2020-målsettingene. Dette har Senterpartiet påpekt gjentatte ganger ved budsjettbehandlingene de siste årene. Regjeringen leverer igjen et svakt budsjett på kulturminner.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å styrke kulturminnebudsjettet med 152,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Kirke og trossamfunn

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at religion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossamfunn, er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. For å opprettholde kirkens tilstedeværelse lokalt gjennom et aktivt menighetsarbeid, prestetjeneste i alle sogn og trosopplæring, er det avgjørende å opprettholde en sterk og forutsigbar økonomi for Den norske kirke.

Dette medlem viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til Den norske kirke med 38 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner skal gå til diakonstillinger, 4 mill. kroner til program for rekruttering av prester i distriktene, 5 mill. kroner til Sjømannskirken, samt 20 mill. kroner til verneverdige og fredede kirkebygg.

Bygg opp den kulturelle grunnmuren

Dette medlem mener at det særlig trengs et nytt kulturløft for den lokale kulturen i hele landet, den kulturelle grunnmuren, som sikrer alle uavhengig av lommebok og adresse et rikt og variert kulturliv. Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis særlige satsinger på en gratis kulturskoletime for 1.–4. klassinger, støtte til fritidstilbud, nye regionale kulturfond og en større opprydning i tippemidlene til kultur, som innen to år vil gi kulturfrivilligheten i hele landet 200 nye mill. kroner til for eksempel bedre øvingslokaler, instrumentfond og utstyr.

Styrket nasjonal kulturpolitikk

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor den nasjonale kulturpolitikken også styrkes gjennom å styrke kunstnernes og kulturarbeidernes økonomi, slik at det kan skapes mer rik og selvstendig kunst. Dette medlem viser videre til at kulturfondet økes med 77 mill. kroner for å gi økt aktivitet innenfor bl.a. fri scenekunst, og at de nasjonale og regionale kulturinstitusjonene får et betydelig økonomisk løft på til sammen 142,8 mill. kroner. Dette medlem mener det er viktig for en fri og uavhengig kunst og kultur at finansieringen av kulturlivet ikke privatiseres. Fagfellevurderinger, en demokratisk styrt kulturpolitikk og faglig forvaltning må ikke erstattes av mer makt til private og kommersielle interesser gjennom svekket felleskapsfinansiering.

Dette medlem mener at kulturpolitikken også må ta inn over seg at den største fritids- og kulturinteressen for mange er dataspill, og foreslår derfor en betydelig økning i støtten til spillproduksjon og kulturen rundt. Dette medlem viser til at også mediene prioriteres med økt mediestøtte, og at frivilligheten er foreslått styrket med 100 nye mill. kroner for å trappe opp til en full, regelstyrt momskompensasjon for frivillige lag og foreninger.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg en omdisponering i departementsstrukturen mellom Barne- og familiedepartementet og Kulturdepartementet, og at økningen i bevilgningen til departementets drift på 4,3 pst. skyldes primært tekniske omdisponeringer i forbindelse med dette. Komiteen tar til etterretning at tro- og livssynsfeltet er flyttet til Barne- og familiedepartementet og at likestillings- og ikke-diskrimineringsfeltet nå er Kulturdepartementets ansvarsområde.

Frivillighetsformål

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at midlene i all hovedsak skal finansiere ett nytt femårig forskningsprogram fra 2020, som skal dekke perspektiver på deltagelse, sivilsamfunn og frivillig sektor i endring og rammevilkår.

Post 70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å fremme frivillig aktivitet gjennom kompensasjoner for kostnader til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester.

Komiteen merker seg at regjeringen varsler at de vil se nærmere på hvordan merverdiavgiftskompensasjonen til frivillige organisasjoner fungerer i sammenheng med andre tilskuddsordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene på Stortinget, hvor økningen på denne posten er foreslått redusert med 15 mill. kroner. Flertallet slår fast at nivået på momskompensasjonsordningen skal være på 1,8 mrd. kroner i 2021, i tråd med frivillighetsmeldingen.

Flertallet viser til at momskompensasjonsordningen er den største ordningen for frivillig sektor og den som når bredest ut både geografisk og på tvers av sektorer. Ordningen favner alle organisasjonsnivå og har flest mottagere på lokalt nivå nærmest aktiviteten. Med den foreslåtte bevilgningen vil posten være økt med 78 pst. siden 2013. Det er også verdt å merke seg at avkortningen er redusert fra 2017 til 2018.

Flertallet viser til at det samme flertallet i Innst. 254 S (2018–2019), jf. Meld. St. 10 (2018–2019) «Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken» skrev følgende:

«Fleirtalet oppmodar derfor regjeringa til å følge med på utviklinga og eventuelt foreta ei ny vurdering av momskompensasjonsnivået om søkartalet er mykje høgare enn venta.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener hverdagen må gjøres mest mulig enkel for at organisasjonene både skal kunne drive og rekruttere til det som er deres formål. Disse medlemmer viser igjen til Stortingets vedtak nr. 1048 av 20. juni 2017:

«Stortinget ber regjeringen styrke momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner gjennom en opptrappingsplan og utvikling av ordningen som sikrer at midlene kommer organisasjoner som er basert på frivillighet til gode.»

Mens vedtaket ikke ble fulgt opp i statsbudsjettene, ble det i frivillighetsmeldingen, Meld. St. 10 (2018–2019), foreslått en opptrapping av ordningen i form av en forpliktende plan for økt kompensasjon til 1,8 mrd. kroner i 2021. Til dette viste Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. 254 S (2018–2019) til: «at støtten gjennom momskompensasjonen oppleves som svært viktig», og at samtlige organisasjoner som er tilknyttet Frivillighet Norge, i komitéhøringen ga uttrykk for betydelig skuffelse over regjeringens forslag til håndtering av dette vedtaket. Videre at:

«Disse medlemmer støtter Frivillighet Norges forslag til opptrappingsplan, og fremmer følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å omgjøre momskompensasjonen til frivillige organisasjoner til en regelstyrt ordning, hvor prosentandelen som refunderes opptrappes jevnlig, slik at den om fire år er på 100 pst.’»

Disse medlemmer konstaterer at regjeringens forslag til opptrappingsplan innebærer en betydelig avkortning av kompensasjonen, hvilket også fremgår av budsjettforslaget for 2020. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene i Stortinget nå i tillegg har valgt å foreslå en reduksjon i regjeringens bevilgningsforslag med 15 mill. kroner.

Disse medlemmer stiller seg bak frivillighetens og idrettens hovedkrav om full rettighetsbasert momskompensasjon.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer verdsetter frivillig arbeid, og mener det er nødvendig med trygge og forutsigbare rammer for frivillige organisasjoner. De siste årene har bevilgningen på denne posten ikke vært i samsvar med de reelle momsutgiftene frivillige organisasjoner har ved kjøp av varer og tjenester. I 2018 var det om lag 24 000 frivillige lag og organisasjoner som til sammen søkte om i underkant av 2 mrd. kroner i momskompensasjon. Innvilget beløp ble kun 1,42 mrd. kroner. Disse medlemmer peker på at konsekvensen av regjeringens budsjettforslag er at organisasjonene også i 2020 bare vil få tilbake om lag 8 av 10 kroner i momskompensasjon. Dette er penger som kunne vært brukt til aktivitet lokalt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke rammene til momskompensasjon til frivillige organisasjoner med 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet er glad for at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer å øke momskompensasjonen med 140 mill. kroner mer enn regjeringen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som en opptrapping til full momskompensasjon. Dette medlem mener ordningen bør gjøres regelstyrt og tilskuddet endres til en overslagsbevilgning. For 2020 bør målet være å sikre en dekning på 85 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartienes forhandlingsresultat i Stortinget, der momskompensasjonen ble redusert i siste forhandlingsrunde, viser hvor sårbar ordningen er når den ikke er regelstyrt. Den manglende regelstyringen gjør også den økonomiske situasjonen for organisasjonene uforutsigbar og vanskelig å forholde seg til.

Post 71 (Ny) Frivilligsentraler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det øremerkede tilskuddet til frivilligsentraler ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd i 2017, i forbindelse med kommunereformen. I en overgangsperiode på fire år, til og med 2020, er midlene fordelt med særskilt fordeling i inntektssystemet. Denne fordelingen tar utgangspunkt i fordelingen av det øremerkede tilskuddet i 2016, og det er tatt hensyn til etablering og avvikling av frivilligsentraler i perioden etter 2016. Fra og med 2021 skal midlene fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet. Frivillighetserklæringen slår fast at frivilligheten skal være en fri og uavhengig sektor. Flertallet ser verdien av å legge til rette for frivillighet i alle landets kommuner og verdsetter den økningen til frivilligsentraler regjeringen har prioritert inn i budsjettene de seneste årene.

Flertallet har merket seg uttalelsen om statsbudsjettet fra landsstyret i KS, der de skriver at de er positive til at flere øremerkede tilskudd innlemmes i kommunesektorens rammetilskudd. Dette legger til rette for reelle lokalpolitiske prioriteringer. Flertallet merker seg også bekymringen fra KS og Norges frivilligsentraler for at en endring i fordelingen av midlene til frivilligsentraler i 2021 gir en omfordeling mellom kommunene. Flertallet viser imidlertid til at 42 av 356 kommuner ikke har en frivilligsentral i 2020. Kommuner som har organisert frivillig arbeid på en annen måte enn gjennom en frivilligsentral, mottar ikke midler gjennom dagens fordeling av midlene. Innlemming av øremerkede tilskudd i kommunenes rammetilskudd skal legge til rette for reelle lokalpolitiske prioriteringer, og en fordeling etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet skal sette alle kommuner i stand til å gjennomføre frivillighetspolitikken på den måten de mener er best. Flertallet understreker at kommunene er robuste økonomiske enheter, og de som ønsker å organisere frivillighet gjennom frivilligsentraler, vil være i stand til å gjøre det, også når den særskilte fordelingen opphører.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i forbindelse med behandling av frivillighetsmeldingen, Meld. St. 10 (2018–2019), jf. Innst. 254 S (2018–2019), og forslaget om å be regjeringen flytte finansieringsansvaret fra kommunerammen tilbake til Kulturdepartementets budsjett, hvilket ble nedstemt av regjeringspartiene.

Omleggingen av finansieringsmodellen til frivilligsentralene vil skje i 2021, og disse medlemmer registrerer at dette gjennomføres til tross for solid kunnskap om at dette fører til en omfattende omfordeling av midler fra lokalsamfunn i distriktene til byer, og selv om man vet at mange små lokalsamfunn allerede har mindre ressurser og færre og mer utsatte tilbud til sine innbyggere.

Frivilligsentralene er svært viktige møteplasser for ulike typer samvær og meningsfylt aktivitet i lokalsamfunnene. Disse medlemmer ser på frivilligsentralene som en viktig ramme og møteplass i lokalsamfunn landet over, og vil sikre at tilbudet om frivilligsentraler utvikles og trygges i alle deler av landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det settes av 20 mill. kroner til satsingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjenopprette tidligere post for frivilligsentralene i Kulturdepartementets budsjett.»

Post 75 Herreløs arv til frivillige organisasjoner

Komiteen viser til at ordningen med herreløs arv videreføres, og er tilfreds med det. Midlene fordeles av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner. Komiteen merker seg at departementet i 2020 vil evaluere ordningen.

Post 76 Tilskudd til fritidsaktivitet for barn og unge

Komiteen viser til posten og merker seg at departementet i 2020 vil styrke arbeidet med å inkludere barn og unge i kultur, med særskilt vektlegging av det frivillige kulturlivet. Kulturtanken vil få i oppdrag å etablere en søknadsbasert ordning for inkludering i kulturliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at et av de frivillighetspolitiske målene i Meld. St. 10 (2018–2019) «Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. Den statlege frivilligheitspolitikken» handler om bred deltagelse. Virkemidlene for å nå dette er mange, både i den organiserte og egenorganiserte frivilligheten. Samtidig må man erkjenne at det fortsatt er mange som ikke tiltrekkes av de tilbudene som finnes. Mye av den organiserte idretten koordineres av de lokale idrettsrådene. Den egenorganiserte fysiske aktiviteten mangler i dag et slik koordinerende ledd ute i de fleste kommuner. Flertallet mener derfor «aktivitetsråd» kan være et godt verktøy for å sikre at lokale frivillige miljøer for lavterskel egenorganisert aktivitet sammen med kommunen identifiserer ressurser, muligheter og potensial for meraktivitet på en god måte.

I første omgang oppfordrer flertallet egenorganiserte miljøer til å ta initiativ til enkelte tidsavgrensede piloter sammen med Tverga og utvalgte kommuner. Målet er å skape aktivitet for barn og unge, og flertallet mener en slik organisering vil bygge opp under dette for nye målgrupper som ikke nås i dag.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene på Stortinget, hvor bevilgningen til Vikersund skiflygningsbakke og Lillehammer Olympiske bob- og akebane er foreslått økt med totalt 1 mill. kroner, som fordeles med 500 000 kroner til hvert anlegg.

Flertallet vil understreke viktigheten av at driftstilskudd til de særskilte idrettsanleggene Vikersund skiflygningsbakke og Lillehammer Olympiske bob- og akebane videreføres og opprettholdes.

Flertallet er tilfreds med at regjeringen viderefører bevilgningen og har åpnet for tildeling av driftsmidler via statsbudsjettet til skiflygningsanlegget i Vikersund og bob- og akebanen på Lillehammer.

Flertallet viser til Norges idrettsforbunds brev til Kulturdepartementet av 15. august 2017, der det heter:

«I Norge har staten gjennom bruk av spillemidler etablert gode tilskuddsordninger for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Dette har bidratt til at vi har en variert anleggspark med små og store anlegg. To av anleggene – Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane og Vikersundbakken – skiller seg ut ved at de er de eneste av sitt slag både i Norge og i Nord-Europa, og det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis.»

Flertallet forstår Norges idrettsforbund dit hen at det dermed er bare de to nevnte anleggene som er aktuelle for tildeling av driftsmidler over statsbudsjettet, og at tildelingen med 3,0 mill. kroner til Vikersundbakken og 2,5 mill. kroner til bob- og akebanen således ikke åpner for lignende tildelinger til andre anlegg.

Flertallet peker på at kompleksiteten i anleggene er stor, noe som innebærer høye driftsutgifter for relativt små kommuner/eiermiljøer. Det finnes kun et fåtall slike anlegg på verdensbasis. Vikersund Hoppsenter er også et nasjonalanlegg.

Flertallet peker på at Norges idrettsforbund viser til at begge anleggene har utfordringer knyttet til driftsøkonomien, og ser det som viktig for de respektive idretter, og for idrettsnasjonen Norge, at anleggene fortsatt kan utvikles og driftes på en god og forsvarlig måte.

Flertallet mener det også i årene fremover vil være fornuftig av staten å samarbeide med anleggenes respektive eiere, Lillehammer Olympiapark AS og Stiftelsen Vikersund Hoppsenter, slik at staten bidrar til fremtidig økonomisk forutsigbarhet ved at det bevilges driftsstøtte til disse to anleggene over statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, det det foreslås å sette av 2 mill. kroner til Norges Frivilligsentraler gjennom å redusere tilskudd til X Games tilsvarende.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 2 mill. kroner i driftstilskudd til Norges Frivilligsentraler, og 1 mill. kroner til Vellenes Fellesorganisasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til driftstilskudd til Norges Frivilligsentraler.

Post 79 Til disposisjon

Komiteen merker seg at Norges Sjakkforbunds prosjekt, Sjakk og samfunn, for 2020 vil motta et tilskudd. Komiteen merker seg at tilskuddet til Tverga-ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet for 2020 blir dekket av spillemidler fra Norsk Tipping AS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forslaget i budsjettenigheten mellom regjeringspartiene på Stortinget, der det foreslås å bevilge 3 mill. kroner til Ekstremsportveko.

Flertallet er opptatt av å bidra til mangfoldet innen norsk idrett. I den sammenheng er det viktig å støtte opp om både den organiserte og den egenorganiserte idretten. En viktig motivasjonsfaktor for egenorganisert aktivitet er ulike mesterskap som kan fungere som utstillingsvinduer for aktivitetene. Med denne bakgrunn ser flertallet det som positivt at Ekstremsportveko er prioritert inn i budsjettet, og at dette bidrar til å utvikle arrangementet videre.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås totalt 1 mill. kroner til Stiftelsen Vikersund Hoppsenter og Lillehammer Olympiske bob- og akebane, som fordeles med 500 000 kroner til hvert anlegg, og 3 mill. kroner til Ekstremsportveko.

Disse medlemmer viser til at Finnmarksløpet er Europas lengste hundeløp og en godt etablert merkevare i Norge som er viktig for både kultur- og reiselivet i hele Finnmark. Løpet har 40 årsjubileum i 2020, og har mange frivillige som bidrar direkte til sportslig gjennomføring. Disse medlemmer ber regjeringen vurdere hvordan staten kan bidra til å støtte opp om arrangementet, og vil derfor henstille om å øremerke 2 mill. kroner fra kap. 315, post 79 til Finnmarksløpet.

Disse medlemmer viser til at VM Rallycross, Hell RX Lånke er et stort internasjonalt arrangement som gir Norge god internasjonal markedsføring og som tiltrekker seg et stort publikum. Disse medlemmer er skuffet over at departementet ikke har funnet plass til arrangementet i årets budsjett. VM har vært arrangert på Lånkebanen siden 2014, og arrangøren har nå inngått nye kontrakter med IMG i 4 nye år. Arrangementet drives i stor grad av frivilligheten. Både fylke og kommune er økonomiske bidragsytere. På tross av stor lokal dugnadsinnsats sliter arrangørene med økonomien. Disse medlemmer ber departementet vurdere hvordan staten kan bidra til å støtte opp om arrangementet, og vil derfor henstille om å øremerke 1 mill. kroner fra kap. 315, post 79 til VM Rallycross, Hell RX Lånke.

Post 82 Merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg

Komiteen viser til at posten skal kompensere for kostnader som spillemiddelberettigede idrettslag og foreninger har til merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Komiteen anerkjenner formålet med ordningen, som er å lette investeringene for nevnte lag og foreninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil endre momskompensasjonsordningen for idrettsanlegg fra å være rammestyrt til å bli regelstyrt, slik at den sikrer forutsigbarhet og full refusjon for godkjente prosjekter. På den måten vil idrettslag og kommuner få likere vilkår når de bygger anlegg.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for bygging av idrettsanlegg regelstyrt.»

Post 86 Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge

Komiteen anerkjenner at midlene for 2020 er disponert som foreslått til internasjonale sykkelritt med prioritet på kvinnesykling, Raw Air for kvinner og X Games. Komiteen slutter seg til at tilskuddet til sykkelrittet Arctic Race of Norway er foreslått overført til kap. 325, post 71. Komiteen er tydelig på at alle tilskuddene må knyttes opp til at det foreligger en antidopingavtale godkjent av Stiftelsen Antidoping Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, ønsker å berømme prøveordningen for tilskudd over spillemidlene til store enkeltstående internasjonale idrettsarrangementer i Norge rettet mot arrangører med begrensede kommersielle inntekter.

Komiteen viser til at Finnmarksløpet er et av de største internasjonale idrettsarrangementene som arrangeres i Nord-Norge. Komiteen viser til at Finnmarksløpet ble arrangert for første gang i 1981 og har utviklet seg gradvis til å bli det rennet som det er i dag. I 2001 ble Finnmarksløpet AS etablert. Fra den gang har løpet blitt profesjonalisert og kommersialisert fra å være et lite sportsarrangement til å bli landsdelens største idretts- og kulturarrangement. Fra 2009 har NRK hatt daglige sendinger fra løpet, og interessen har økt. Løpet opplever mer oppmerksomhet: NRKs sendinger har 400 000 seere og en seerandel på 33 pst. Nettsiden har nesten en million besøk når arrangementet pågår, mye takket være resultatservice og GPS-tracking som gjør at du kan følge deltakerne underveis.

Komiteen synes Finnmarksløpet er et flott kultur- og idrettsarrangement som skaper positiv oppmerksomhet om Finnmarks unike natur og spesielle kultur, samtidig har arrangementet bidratt til utviklingen av populære produkter og opplevelser til turistene. Natur- og kulturturisme er en viktig næring for Norge.

Komiteen ønsker at Finnmarkløpet skal fortsette å utvikle seg positivt også i framtiden, slik at arrangementet øker oppmerksomheten rundt Finnmark som mål for vinterturisme.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under kap. 315, post 79, der det henstilles om å øremerke 2 mill. kroner til Finnmarksløpet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det må utarbeides et sett med kriterier for å kunne søke midler fra denne posten – dette for å sikre at dette blir en åpen og søkbar ordning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et sett med kriterier for å kunne søke midler fra kap. 315 post 86, slik at dette fremover blir en åpen og søkbar ordning.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å redusere tilskuddet til X Games med 4,5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, for å gi rom for andre prioriteringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har redusert tilskuddet til X Games med 8 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Kulturformål

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at selv om kulturen skjer og virker lokalt, er det fortsatt et nasjonalt ansvar å sikre gode tilbud i hele landet. Staten har et særegent ansvar for å sikre helheten i kulturtilbudet og bidra til en profesjonell behandling av kunstnere, kulturarbeidere, organisasjoner og institusjoner.

For å styrke den regionale kultursatsingen viser disse medlemmer til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det under kap. 325, ny post 73 foreslås 20 mill. kroner til etablering av regionale kulturfond som et supplement til Norsk kulturfond.

Post 55 Norsk kulturfond

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til innkjøpsordningene Norsk kulturfond forvalter, som bl.a. omfatter sakprosabøker for voksne, og peker på at det er et behov for denne litteraturen. Gode sakprosabøker er viktige for å oppnå målene om at kulturpolitikken skal legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon og styrke norsk språk og demokratiet, særlig i møte med utfordringer som falske nyheter og manglende kildekritikk.

Flertallet merker seg at festivalordningen er en del av Kulturfondet og forvaltes av Norsk kulturråd. Fondet er således omfattet av prinsippet om armlengdes avstand. Flertallet merker seg at offentlige tilskudd til til dels sammenlignbare festivaler ligger på veldig forskjellig nivå. Det er få eller ingen objektive kriterier som tilsier hvorfor ulikhetene er så store som de er. Flertallet er bekymret for at dette fører til ulike konkurransevilkår for festivalene i et marked hvor konkurransen om artister og publikum allerede er stor. Flertallet imøteser en gjennomgang av festivalstøtteordningene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere nasjonale organisasjoner i dag mottar driftsstøtte via Norsk kulturfond, og synes det er problematisk at disse søker midler i konkurranse med egne medlemmer og at tilskuddet forvaltes etter en kunstfaglig vurdering, som i realiteten ikke er dekkende for deres arbeid.

Disse medlemmer viser til at Norsk kulturfond mottar flere tusen søknader hvert år. Det er hard konkurranse om midlene. Disse medlemmer registrerer at fondet i 2018 mottok over 8 000 søknader innenfor litteratur, scenekunst, kulturvern, visuell kunst, musikk og allmenne kulturformål. Rundt 37 pst. av søknadene ble innvilget. Disse medlemmer mener at bevilgningen til fondet må styrkes slik at flere kvalifiserte søkere kan få realisert sine prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil styrke Norsk kulturfond økonomisk for å skape et enda rikere og mer variert kulturliv av høy kvalitet, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke Norsk kulturfond med 45 mill. kroner. Av dette øremerkes 15 mill. kroner til arrangør- og festivalstøtteordningen og de øvrige 30 mill. kroner gir rom for økt satsing på kunstnerformål, fri scenekunst, dans, innkjøpsordningene og tidsskrift og kritikk. Disse medlemmer registrerer at det er stort press på arrangør- og festivalstøtteordningen etter at den tidligere knutepunktordningen ble lagt ned og flere festivaler er inne i samme ordning. Disse medlemmer viser også til at noen av de tidligere knutepunktfestivalene, som Peer Gynt, er lagt til andre ordninger.

Disse medlemmer merker seg bekymringen hos flere av de tidligere knutepunktfestivalene som gradvis får nedtrapping av sine tilskudd, eller varsel om dette. Disse medlemmer er opptatt av at tilskuddsordningene både skal ivareta mangfoldet og spydspissene, og peker på at Arbeiderpartiets alternative opplegg ville gitt rom for å prioritere Peer Gynt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Norsk kulturfond.

Senterpartiet ønsker å fordele 20 mill. kroner til følgende formål:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Norsk kulturråd gjennom forvaltningen av Norsk kulturfond sørger for en armlengdes avstand i forvaltningen av kulturmidler. Ved å styrke Norsk kulturfond styrkes også den kulturelle grunnmuren.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er satt av til sammen 100,56 mill. kroner mer til Norsk kulturfond enn regjeringens forslag. Brorparten av midlene, 53,56 mill. kroner, er satt av til fordeling av fondet selv på postene litteraturformål inkludert innkjøpsordningen, allmenne kulturformål, kulturvern inkludert immaterielt kulturvern, økt støtte til musikkfestivaler, arrangørstøtte for musikk, scenekunstformål og visuell kunst. Blant øvrige formål er 15 mill. kroner satt av til en øremerket satsing på kunstkritikk, 7 mill. kroner er satt av til en økning til ordningen Fri scenekunst – prosjekt (dans).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at biblioteket er en dannelsesinstitusjon, og bibliotekets kjerneverdier er å gi fri tilgang til kunnskap, informasjon og kultur. Det offentlige biblioteket er den profesjonelle fellesarenaen for litteratur, språk og leselyst, og dette skjer i samarbeid med skoler, frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet. Derfor er det spesielt viktig at nærheten til bibliotek opprettholdes.

Disse medlemmer mener at bibliotekene skal kunne brukes av unge og eldre, som er de minst mobile. Det er også viktig at Stortinget har en nasjonal politikk vedrørende bibliotek, ikke bare en statlig. Stortinget bør gi signaler til alle forvaltningsnivåer om hva man ønsker med biblioteket.

Disse medlemmer viser til at leseorganisasjonene «Foreningen !les» og «Leser Søker Bok» gjør et svært viktig arbeid for å fremme lesing i befolkningen, og ber kulturfondet særlig se på en økning til disse organisasjonene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener nasjonale lisenser til digitale ressurser som gjøres tilgjengelig for alle typer bibliotek, er økonomisk og ressursbesparende, jf. den offentlige nettbaserte kunnskapstjenesten helsebiblioteket.no. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett også setter av 20 mill. kroner til et nasjonalt løft for bibliotekene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at driftstilskuddene til en rekke interesseorganisasjoner og organisasjoner, som bør vurderes kulturpolitisk mer enn kvalitetsmessig, i dag får tildeling av støtte under Norsk kulturfond. Disse medlemmer mener det bør ryddes opp slik at organisasjoner som konkurrerer med sine egne medlemmer om de samme midlene, og organisasjoner som ikke primært skal vurderes kunstfaglig, tas ut av tildelingene under Norsk kulturfond og ivaretas under en annen post. Dette gjelder blant flere musikkorganisasjoner, leseorganisasjoner og organisasjonen Norske Festivaler.

Disse medlemmer viser til at i en tid med stadig fokus på falske nyheter og manglende kildekritikk er gode sakprosabøker viktig for å oppnå målene om at kulturpolitikken skal legge til rette for dannelse og kritisk refleksjon, styrke norsk språk og fremme demokratiet. Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa for voksne er et virkemiddel som treffer alle disse målene, men der likevel bare hver fjerde av de påmeldte bøkene blir kjøpt inn. Dette fører til at hverken forfattere eller forlag kan satse så mye på sakprosa som de skulle ha ønsket, og at befolkningen går glipp av muligheten til å øke sitt kunnskapsnivå gjennom god og opplysende litteratur.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor en opptrappingsplan av sakprosaordningen og øremerker 5 mill. kroner av tilskuddet til Norsk kulturfond til å styrke innkjøpsordningen for sakprosa. Dette medlem viser til at ved en opptrapping på 5 mill. kr i året over en femårsperiode vil innkjøpsordningen for sakprosa komme på nivå med innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. Dette vil styrke forfatternes inntekter og sikre tilgang på god sakprosa gjennom bibliotek i hele landet.

Post 71 Statsstipend

Komiteen merker seg at bevilgningen under denne posten går til statsstipendiater, og at regjeringen foreslår at det ikke blir utnevnt nye stipendiater i 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på 1,6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at lønnsgapet mellom kunst- og kulturarbeidere og andre yrkesgrupper er økende. Skal vi ha et samfunn med et bredt og mangfoldig kulturliv, må det være mulig å leve som kunstner, og uten noen til å produsere kunsten vil kulturlivet stagnere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag, som gir rom for 100 nye hjemler.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2020, hvor det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til kunstnerstipendordningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på 5,68 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 74 Garantiinntekter og langvarige stipend, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kunstnerne henger etter i lønnsutviklingen, og ber regjeringen endre forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten. Disse medlemmer understreker at dette må formuleres slik at Stortinget likevel står fritt til å beslutte en høyere økning.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å endre forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, slik at arbeidsstipend, langvarige stipend og garantiinntekter som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på 14,2 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 75 Vederlagsordninger, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kunstnere skal ha betalt for arbeidet de utfører på oppdrag, og vil trekke frem ordningen med utstillingshonorarer som en viktig forutsetning for at dette skal bli reelt.

Komiteen medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det derfor er behov for en årlig opptrapping av bevilgningene til utstillingshonorarer, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 20 mill. kroner til utstillingshonorar ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at staten har forpliktet seg til at visningssteder med statsstøtte skal betale utstillingsvederlag, og forventer at avtalen håndheves på en slik måte at kunstnere får utbetalt det vederlaget de har krav på. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å reforhandle avtalen for å sikre at denne overholdes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på 39 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Av disse skal 15 mill. kroner fordeles til utstillingsvederlag, og 30 mill. kroner til en erstatning av dagens pilotordning for utstillingshonorar, til en fast ordning. Dette er starten på opptrapping av ordning med utstillingshonorar.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er helt nødvendig med en opprydning av hvilke aktører som skal få tilskudd over kulturdelen av tippemidlene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti visert til at Sosialistisk Venstreparti foreslår i sitt alternative budsjett at alle aktører som ikke direkte jobber med den brede kulturfrivilligheten, flyttes fra tippemidlene og over til fast post på statsbudsjettet. Flyttingen foreslås gjort over to år, slik at det i 2020 foreslås at aktørene som flyttes over, får halve summen finansiert over statsbudsjettet, og halve summen gjennom tippemidlene. Summene er foreslått indeksregulert. Ordningen med tilskudd til landsomfattende musikkorganisjoner og Krafttak for sang foreslås innfaset under dette kapittelet med henholdsvis 11 mill. kroner og 2,5 mill. kroner.

Post 50 Kunst i offentlige rom

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at KORO er viktig for å sikre gjennomføring av kunstprosjekter i statlig eide bygg, og at de i over tjue år har bidratt til å sørge for tilgjengeliggjøring av kunst og kultur av høy kvalitet i offentlige bygg.

Disse medlemmer registrerer at for første gang har kunstnerisk utsmykking og bistand i 2019 vært på anbud, og viser til at Sykehusbygg HF i sommer utlyste en anbudskonkurranse om rammeavtale for anskaffelser. Disse medlemmer uttrykker bekymring for denne utviklingen og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse for utviklingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet har varslet egen sak om nytt teaterbygg i samsvar med planen for samlokalisering av Beaivváš og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, i revidert budsjett for 2020. Flertallet viser til at Beaivváš har et unikt kulturelt uttrykk og er en viktig kulturbærer i Kautokeino og det samiske samfunnet for øvrig, og understreker viktigheten av å følge dette opp. Flertallet er fornøyd med regjeringens oppfølgning og imøteser at det legges frem en sak om utbygging i løpet av det neste året.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at Norsk Bergverksmuseum sårt trenger oppgradering og mer tidsmessige lokaler for å sikre de verdifulle samlingene som museet forvalter, og gi økt tilgjengelighet for et bredt publikum. Dette flertallet viser til museets søknad om investeringstilskudd til prosjektet, «Jakten på sølvet». Prosjektet er en del av museets overordnede strategi og plan for utvikling, hvor total fornyelse av utstillingene samt arealdisponeringen i Smeltehytta er hovedtiltak. «Jakten på sølvet» vil tilby besøkende ulike museumsopplevelser gjennom faste og midlertidige utstillinger, arrangementer, aktiviteter, skreddersydde opplevelser for grupper og et «Escape Room».

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, understreker at det nå forventes og forutsettes at kommunen vil bidra med støtte til prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet registrerer at Kongsberg kommune ikke vil bidra med investeringsmidler til søknaden fra Norsk Bergverksmuseum om tilskudd til Jakten på sølvet, selv etter at fylkeskommunen og staten, slik det fremgår i budsjettforslaget 2020, ønsker å støtte investeringen. Disse medlemmer understreker at en forutsetning for statlig medvirkning er et forpliktende vedtak fra kommune og fylkeskommune.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at fra 2020 er Vestland fylke geografisk sammenfallende med det første Gulating-området. Flertallet ber regjeringen legge til rette for bedre kompetansebygging og formidling om demokratiutvikling knyttet til Gulatinget.

Post 70 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kulturminnet Tungtvannskjelleren forvitrer, og mener arbeidet med å etablere et sikringsbygg haster.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Norsk Industriarbeidermuseum.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at Det Samiske Nasjonalteatret Beaivvás i over 30 år har holdt til i det som allerede fra starten av ble betegnet som midlertidige lokaler i Kautokeino. Disse medlemmer mener lokalene ikke er egnet til å drifte et moderne teater, og arbeidsmiljøstandarden er uakseptabel. Sametinget har også gjentatte ganger trukket frem nye lokaler for Beaivvás som et høyt prioritert prosjekt. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen endelig er kommet på banen og at det nå er utredet et alternativ med samlokalisering av teatret og Samisk videregående- og reindriftsskole i Kautokeino. Disse medlemmer understreker derfor viktigheten av å sikre god fremdrift og nødvendige vedtak etter at avklaringsfasen er avsluttet, og at dette gjøres i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til satsinger under denne posten ut over regjeringens forslag. Beløpene fordeler seg på følgende satsinger: 10 mill. kroner til Skreimuseet i Svolvær, 5 mill. kroner til Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork. I tillegg prioriterer disse medlemmer en økning på 4 mill. kroner til Jøssingfjord vitenmuseum.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på 6 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å sikre Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork.

Dette medlem viser til det spennende prosjektet SKREI – Lofotfiskets temapark. Dette er et prosjekt der staten bør bli en aktiv partner og bidra med sin del av det økonomiske ansvaret.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningene på denne posten i hovedsak skal dekke driftsutgiftene ved Riksteatret, utenom turnévirksomheten. Komiteen understreker Riksteatrets betydning som teater for hele landet. Komiteen vil spesielt peke på betydningen av at Riksteatret samarbeider med andre teatre om å bringe gode oppsetninger med fokus på tilfredsstillende universell utforming og inkludering for å nå et større publikum.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal dekke utgifter til Riksteatrets turnévirksomhet. Komiteen merker seg at utgiftsbevilgningen derfor foreslås økt i samsvar med tilsvarende endring i inntektsbevilgningen.

Post 22 Forsvarets musikk

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke 40 pst. av utgiftene til drift av fire av Forsvarets musikkorps.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at intensjonen i stortingsvedtaket om Forsvarets langtidsplan, jf. Innst. 62 S (2016–2017), står fast. Der ble det bestemt å videreføre Forsvarets musikkkorps (FMUS) i uendret form, men å se på organiseringen av administrative ressurser, står fast. Det var 180 årsverk i FMUS da langtidsplanen ble vedtatt, i tillegg ble fem administrative stillinger finansiert utenfor årsverksrammen. Disse medlemmer mener at den reduksjonen som Forsvaret har gjennomført de senere årene, ikke er i tråd med Stortingets vedtak, og ber regjeringen sørge for at disse stillingene legges inn i budsjettet igjen. Disse medlemmer merker seg at de faktiske bevilgningene til Forsvarets musikk i stor grad er avhengig av interne disponeringer utført av Forsvarssjefen. Dette gir usikkerhet for korpsenes drift, og disse medlemmer ønsker derfor at de faktiske bevilgningene til korpsene skal fremkomme av regjeringens budsjettproposisjon.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, rammeområde 8, hvor det foreslås 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 1795, post 1 for å beholde fem fullverdige korps i Forsvarets musikk.

Post 60 Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge

Komiteen viser til at bevilgningen gjelder driftstilskudd til Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge, som består av Musikk i Nordland, Musikk i Troms, Musikk i Finnmark og Nordnorsk Jazzsenter.

Post 70 Nasjonale institusjoner

Komiteen viser til at bevilgningen under denne posten gjelder driftstilskudd til Dansens Hus, Den Norske Opera & Ballett, Oslo-Filharmonien, Musikkselskapet Harmonien, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret. Komiteen viser til regjeringens styrking av arbeidet med kulturelt mangfold, integrering og likestilling og merker seg det økte tilskuddet på 2,2 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen de siste seks årene har svekket økonomien i kulturlivet gjennom overføring av ABE-kuttene til kulturbudsjettet. Ostehøvelkuttene har særlig rammet de nasjonale institusjonene, som er en viktig del av den nasjonale kulturelle infrastrukturen for fri ytring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere kulturinstitusjoner, som for eksempel Kilden i Kristiansand og Hålogaland teater ikke har fått videreført midler til deres arbeid med mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom i regjeringens forslag til budsjett. For å lykkes med denne typen arbeid er langsiktighet og tålmodighet nødvendig, da er det uheldig når ordningen er uforutsigbar og kortvarig. Disse medlemmer viser til innspill fra NITO som viser til at ordningen med tilskudd til mangfoldsatsing ikke er en utlyst og søkbar ordning, og at det da ikke er sikkert at de beste prosjektene når fram til departementet. Disse medlemmer deler denne bekymringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås 1,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Kilden Dialog.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å øke tilskuddet til de nasjonale institusjonene med 40 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

Komiteen viser til at finansieringen av region-/landsdelsinstitusjonene er delt mellom staten og regionene. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionene bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V nr. 1. Komiteen merker seg økningene gjort av regjeringen for å styrke kulturelt mangfold.

Komiteen viser til at Stortinget i 2009 vedtok å opprette et filharmonisk orkester i Nord-Norge basert på orkesterstrukturen i Tromsø og Bodø. I vedtaket lå en intensjon om oppbygging til 35 musikere i hver by, supplert med frilansmusikere. Komiteen mener dette er en nyskapende og fleksibel orkesterstruktur som vil gi publikum i de to byene, og landsdelen for øvrig, musikkopplevelser med variert repertoar og ulik størrelse på besetningen. Det gir også attraktive kunstneriske rammer for frilansere som virker i distriktene. Komiteen merker seg at orkesteret har et omfattende program og turnévirksomhet, og at det fronter Norge i utlandet og ivaretar ansvar for nyskapende musikk og den samiske dimensjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 11,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpene fordeler seg på: 2 mill. kroner til Rogaland Teater, 3 mill. kroner til Brageteatret, 3 mill. kroner til Turnéteatret Trøndelag og 1,5 mill. kroner til Kilden Dialog.

Disse medlemmer vil i tillegg prioritere 2 mill. kroner til Sogn og Fjordane teater gjennom at tilskudd til X Games reduseres tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Sogn og Fjordane Teater er det eneste teateret i Norge som turnerer fast med store produksjoner på nynorsk, og er derfor unikt i nasjonal sammenheng. Disse medlemmer merker seg at Sogn og Fjordane Teater ønsker å utvide turnéområdet sitt, som følge av at Hordaland og Sogn og Fjordane nå blir ett fylke. Disse medlemmer mener at et vitalt scenekunstmiljø gir et rikere og bedre tilbud til publikum og bygger i tillegg på kulturpolitiske mål om et godt kulturtilbud i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Sogn- og Fjordane Teater.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med 1,2 mill. kroner slik at Sogn og Fjordane Teater kan fortsette å gi innbyggerne på små og store steder i det nye Vestland et likeverdig tilbud med gode teateropplevelser på deres eget språk.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet foreslår 2 mill. kroner til Rogaland Teater i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å øke tilskuddet til de regionale institusjonene med 15 mill. kroner til generell styrking av institusjonene. Videre er det foreslått 10 mill. kroner til forprosjekt nytt bygg Rogaland Teater, 2 mill. kroner til bygging av black box for ungdomsgruppe ved Nordland Teater, 3 mill. kroner til Det norske blåseensemble og 2 mill. kroner til Sogn og Fjordane Teater.

Post 73 Region- og distriktsopera

Komiteen viser til at bevilgningene på denne posten gjelder driftstilskudd til følgende operatiltak: Bergen Nasjonale Opera, Opera Nordfjord, Opera Rogaland, Opera Trøndelag, Opera Østfold, Operaen i Kristiansund, OscarsborgOperaen og Ringsakeroperaen. Komiteen merker seg at finanseringen av operatiltakene er delt mellom staten og regionen. Det er en forutsetning for statstilskuddet at regionen bevilger sin andel, jf. forslag til vedtak V nr. 2.

Komiteen merker seg Opera Østfold sine resultater og at de ønsker en satsing for å styrke tilbudet til barn og unge. Komiteen merker seg også at Opera Østfold er etablert som et ikke-kommersielt aksjeselskap i forkant av etableringen av Viken fylkeskommune i 2020. Eierskapet er likeverdig delt mellom Viken fylkeskommune og Halden kommune.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet påpeker at distrikts- og regionoperaene har vært forholdsmessig ulikt behandlet i fordelingen av midler over flere år, og viser til at den sist stiftede Opera Rogaland siden oppstarten i 2015 har mottatt lavest statstilskudd av distriktsoperaene. Disse medlemmer merker seg bevilgningen for 2020, og påpeker behovet for en flerårig opptrapping av tilskuddet slik at Opera Rogaland kommer opp på et nivå som de resterende distriktsoperaene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til Opera Østfold.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å øke tilskuddet til å styrke region- og distriktsoperaen med 10 mill. kroner.

Post 77 (Ny) Incentivordning ny norsk dramatikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å legge til rette for mer produksjon av ny norsk scenetekst på teatrene og mener at ny dramatikk er viktig i en nasjon med lange og viktige teksttradisjoner. Disse medlemmer mener det er viktig at teaterprodusentene ikke bare setter opp utenlandsk og klassiker-dramatikk, men også spiller tekster som speiler vårt samfunn, formidlet av nålevende dramatikere i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 10 mill. kroner til å opprette en belønningsordning for nyskrevet norsk dramatikk.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å etablere en ny incentivordning for å sette opp ny, norsk dramatikk. I 2020 er det foreslått satt av 20 mill. kroner til en slik ordning.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ymse faste tiltak på musikk- og scenekunstfeltet.

Komiteen merker seg engasjementet og det langsiktige arbeidet som etter nesten 30 år med teaterdrift har ført til etableringen av Østfoldteateret AS høsten 2019. Stiftere er Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune, og øvrige kommuner i Østfold inviteres inn som deleiere. Allerede i scenekunstmeldingen Bak kulissene, St.meld. nr. 32 (2007–2008), ble Østfold trukket frem som en region med behov for et løft på scenekunstområdet.

Komiteen merker seg at Fyllingsdalen teater er et av landets største og mest aktive teatermiljø, og har alltid hatt hovedfokus på barn, ungdom og profesjonelle medvirkende. Aktiviteten ved teateret er mangfoldig, og det drives både med regional talentutvikling og publikumsrettet teaterproduksjon. Teaterets ledelse har over tid opplevd at det ikke lenger er mulig å opprettholde dagens aktivitetsnivå under de økonomiske rammer som er gjeldende – stiftelsens styre kan ikke sitte med et slikt ansvar lenger og må eventuelt ta konsekvensen av det. Komiteen merker seg at teateret har søkt om driftsstøtte for huset, slik at det blir mulig både å videreføre og videreutvikle tilbudet til den unge målgruppen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er derfor enig om å foreslå følgende justering: 500 000 kroner øremerkes til dette formålet, mot tilsvarende reduksjon i bevilgningen på kap. 325, post 21.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Fyllingsdalen teater.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til komiteens enstemmige merknad i Innst. 14 S (2018–2019) med positiv omtale av Fyllingsdalen teater som et at landets største og mest aktive teatermiljø med hovedfokus på barn, ungdom og profesjonelle medvirkende, samt regional talentutvikling. Teateret har tydelig behov for økt driftstøtte for å videreføre og videreutvikle tilbudet, og disse medlemmer mener det er viktig å støtte opp under sterke teatermiljø for og med barn og unge som tilbyr opplevelse av høy kvalitet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 1 mill. kroner til Fyllingsdalen teater.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til sirkusenes plass i den norske kulturhistorien. Det første norske sirkuset ble etablert i 1949. Selv om vi lever i en multimedial verden, lar folk seg fortsatt begeistre av sirkusets mange sider. Sirkus er opplevelser i fellesskap og et godt avbrekk fra virkeligheten. Sirkus er også tradisjoner og kultur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås bevilget 45,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeler seg med 10 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen, 13 mill. kroner til Musikkutstyrsordningen, 1,5 mill. kroner til Norske Festivaler, 3 mill. kroner til etablering av regionteater Østfold, 2 mill. kroner til Fyllingsdalen teater, 15 mill. kroner til Scenekunstbruket, og 1 mill. kroner til Danse- og teatersentrum, som bl.a. gir rom for å styrke sceneweb.no.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Musikkutstyrsordningen fra 2019 ble utvidet til å bli en kulturutstyrsordning, der flere musikksjangre, amatørteater og andre frivillige teaterformål ble inkludert i ordningen. Disse medlemmer er positive til utvidelsen, men understreker at med utvidet mandat må det også følge økte bevilgninger til å håndtere det nye oppdraget.

Utvidelsen av ordningen har ført til en dobling av antall søknader, og disse medlemmer mener bevilgningen regjeringen foreslår, ikke er tilstrekkelig for å dekke minimumsbehovet for å hindre en reell svekkelse av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 13 mill. kroner til Musikkutstyrsordningen ut over regjeringens forslag. Dette innebærer at den samlede bevilgningen, inkludert avsetningen via spillemidlene, kommer opp på totalt 30 mill. kroner, i tråd med det minimumsbehovet Musikkutstyrsordningen selv har uttrykt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en økning på 10 mill. kroner til Musikkutstyrsordningen mot en tilsvarende reduksjon i gaveforsterkningsordningen, som finansieres over spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping AS. I tillegg foreslår Senterpartiet å reversere kuttet på ca. 4 mill. kroner til amatørteater- og frivillige teaterformål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at 100 kunstnere nå er omfattet av Skuespiller- og danseralliansen, og er kjent med opptrappingsplanen med mål om 150 kunstnere ansatt innen utløpet av 2022.

Disse medlemmer mener Skuespiller- og danseralliansen er et viktig virkemiddel for styrking av kunstnerøkonomien, og ønsker at flere dansere og skuespillere omfattes av ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det bevilges 10 mill. kroner til Skuespiller- og danseralliansen ut over regjeringens forslag. Av disse øremerkes 0,5 mill. kroner til forprosjektering av utvidelse til å inkludere musikere, etter modell fra musikeralliansen i Sverige.

Disse medlemmer vil trekke frem Scenekunstbrukets viktige rolle for produksjon, kvalitetssikring og formidling på det frie scenekunstfeltet. Scenekunstbrukets modell fungerer godt, og disse medlemmer ønsker at denne modellen også utvides til å inkludere musikere, slik både Scenekunstbruket og andre aktører har spilt inn.

Disse medlemmer vil legge til rette for en utvidelse av Scenekunstbruket, som gir rom for utvidelse med musikkbruket – dette for å bidra til at det kan leveres enda flere scenekunst- og musikkopplevelser av høy kvalitet til barn og unge over hele landet. Etablering av musikkbruket vil kunne gjøres som en ny avdeling underlagt Scenekunstbruket.

Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til Scenekunstbruket.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås 15 mill. kroner til Scenekunstbruket for å gi rom for utvidelse til å inkludere musikere.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å opprette Musikkbruket, etter modell av Scenekunstbruket, og har foreslått en økning på 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at en rekke aktører har pekt på behovet for en organisasjon som ivaretar både utøver- og arrangørperspektivet, og som ser sammenhenger nasjonalt og internasjonalt for musikkproduksjoner for barn og unge. Creo peker på Musikkbruket som en løsning, og disse medlemmer støtter dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått en økning på denne posten med til sammen 29 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse fordeles med 2 mill. kroner til det viktige arbeidet Skuespiller- og dansealliansen gjør, 5 mill. kroner til Østfoldteatret, og 20 mill. kroner for å styrke tilskuddene til regionale kompetansesentre for dans.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at regjeringen fortsetter å flytte tiltak fra kulturbudsjettet og over på spillemidlene. Høringsrunden bekrefter at flere reagerer på at spillemidlene brukes som salderingspost, og flere har etterspurt en mer prinsipiell tilnærming til hva tippeoverskuddet skal brukes til. Disse medlemmer viser også til at en del reaksjoner kommer nettopp fordi en rekke offentlige oppgaver og driftstilskudd er flyttet ut av statsbudsjettet og over i spillemidlene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår at alle aktører som ikke direkte jobber med den brede kulturfrivilligheten, flyttes fra tippemidlene og over til fast post på statsbudsjettet. Flyttingen foreslås gjort over to år, slik at i 2020 foreslås det at aktørene som flyttes over, får halve summen finansiert over statsbudsjettet, og halve summen gjennom tippemidlene. Summene er foreslått indeksregulert. Historiske spel foreslås innfaset under dette kapittelet med en sum på 2 mill. kroner i 2020.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsutgifter for Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge samt evaluerings- og kvalitetsutviklingsarbeid og andre typer fellestiltak på kulturområdet. Videre merker komiteen seg at posten foreslås redusert med 3,7 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon i inntektsbevilgningen på kap. 3325, post 1, som følger av at skolekonsertordningen er avviklet og Kulturtankens inntekter på området bortfaller.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at Kulturtanken vokser som etat, og at deres mandat i budsjettfremlegget for 2020 foreslås utvidet fra å ivareta det nasjonale ansvaret for DKS til at etaten også skal «bidra i arbeidet med barne- og ungdomskultur og til å bedre mulighetene for barn og unges deltakelse». Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved at Kulturtankens mandat utvides før fremleggelsen av barne- og ungdomskulturmeldingen, og forventer at det tas en gjennomgang av Kulturtankens rolle og mandat i forbindelse med den varslede meldingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere tilskuddet til Kulturtanken med 15 mill. kroner. Dette må sees i sammenheng med forslaget om å opprette et nytt tiltak, Musikkbruket, som skal bistå i å lage gode produksjoner i hele landet og som foreslås lagt under kap. 328, post 78 med 15 mill. kroner.

Post 21 Forskning, utredning og spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen omfatter Kulturdepartementets ansvarsoppgaver, herunder digitaliserings- og omstillingsprosjekter. Mer spesifikt vises det til forskning, utredninger, statistikk, samt spesielle driftsutgifter knyttet til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er enige om å foreslå følgende justering: 500 000 kroner flyttes fra kap. 325, post 21, og øremerkes til Fyllingsdalen teater, kap. 323, post 78.

Post 52 Norges forskningsråd

Komiteen viser til at posten omfatter bevilgninger til forskning på kulturområdet. Videre merker komiteen seg at det bevilges midler til to forskningsprogrammer: KULMEDIA og SAMKUL, som skal bidra med ny kunnskap om hhv. kultur- og mediesektoren og om kulturelle dimensjoner ved aktuelle samfunnsutfordringer.

Post 71 Kultur som næring

Komiteen viser til at bevilgningen på posten skal dekke utgifter knyttet til tiltak som styrker kunnskapen om kultur som næring og kompetansen om entreprenørskap og forretningsdrift. Komiteen merker seg at tilskuddet til Arctic Race of Norway som i 2019 var budsjettert på kap. 315, post 86 Tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge, er foreslått flyttet til denne posten fordi dette tilskuddet regnes for å være næringspolitisk begrunnet. Videre viser komiteen til at tilskudd til bedriftsnettverk som en del av oppdraget til Innovasjon Norge, er en del av oppgavene som overføres til fylkeskommunene fra 2020. Posten er som følge av dette redusert med 4,1 mill. kroner.

Komiteen viser til viktigheten av å stimulere til en bærekraftig og levende kulturnæring. Derfor er kultursektoren avhengig av midler som bidrar til dette, gjennom fordeling i Norsk kulturråd.

Komiteen merker seg at et stadig økende antall turister som besøker Norge, ser på kulturopplevelser som en svært viktig del av reisen. Ofte er det kunsten og kulturopplevelsene som gir oss inntrykkene vi ikke glemmer, og som får oss til å reflektere. Komiteen viser til at Norge tradisjonelt har vært et turistland som tilbyr enestående natur med fjorder og fjell, men at dette nå er i ferd med å bli utvidet. Vi har et fantastisk kunst- og kulturliv, av høy kvalitet, og tilfanget øker stadig. Komiteen viser til Strategi for kultur og reiseliv – Norge som attraktiv kulturdestinasjon, som ble lagt frem av regjeringen i juni 2019. Komiteen ser med forventning på departementets oppfølging av strategien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener profileringen av Norge som reisemål er viktig, og merker seg at kulturturismen vokser. Disse medlemmer registrerer at regjeringen kutter i reiselivsatsingen, samme år som strategi for kultur og reiseliv legges frem. Disse medlemmer mener dette er uheldig, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 30 mill. kroner til reiselivssatsingen i Innovasjon Norge under kap. 2421, post 74.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere tilskuddet til Innovasjon Norge. Dette må sees i sammenheng med forslaget om å øke tilskuddet til Norsk kulturfond. Dette medlem mener at tilskuddet til Innovasjon Norge i liten grad svarer ut kulturpolitiske målsettinger. Rene næringsfremmende tilskudd bør gis over næringsdepartementets budsjetter. Dette medlem viser til at svært mange kulturaktører i dag driver med utstrakt næringsvirksomhet, og at det er bygget opp omfattende næringsstrukturer i de ulike bransjene. Når regjeringen ønsker å støtte kulturnæringen, finner dette medlem det underlig at det ikke knyttes opp til eksisterende infrastruktur.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det arbeides strategisk for å posisjonere Norge som en matnasjon. Norge har alle forutsetninger for å fremme lokal mat og drikke, ren mat og mat som kultur og næring. Vi er blant de fremste i verden på blant annet sjømat og rene og trygge landbruksprodukter. Nye innovasjoner innen mat og produktutvikling skjer stadig, nå sist tangtrøffel som er blitt en eksportvare. Komiteen mener at mat som kultur fremmer både geografisk og lokal identitet og gir grunnlag for næringsutvikling. Norsk gastronomi har likevel behov for å løfte seg videre internasjonalt og ikke minst beholde vår internasjonale posisjon i kokkemesterskap. Det gjøres mye bra for å løfte kokkeyrket, alt fra stipendet «Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris» til konkurransen «Årets Norske Kokk». Dette er viktige og store anerkjennelser av våre kokker og deres fremme av matkulturen.

Komiteen viser til at Norge i flere år har hatt verdensledende kokker som både hjemme og ikke minst ute har arbeidet med å promotere og bruke norske råvarer og norsk matkultur. Norske Kokkers Landsforening og Kokkelandslaget har i flere år arbeidet for å bedre rekruttering til kokkefaget, gjennom å satse på et landslag som utviser stolthet og profesjonalitet over å få representere landet vårt i internasjonale konkurranser. Dette har gitt flere gode resultater i konkurranse, som eksempelvis Bocuse d’Or.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at for å videreutvikle rekruttering, kompetanseheving og utvikling av flere internasjonale fremragende norske kokker og ambassadører for norsk matkultur og norske råvarer, settes det av 500 000 kroner til Bocuse d’Or Norge.

For øvrig vises det til merknadene i næringskomiteens budsjettinnstilling, Innst. 8 S (2019–2020), og i utdannings- og forskningskomiteens budsjettinnstilling, Innst. 12 S (2019–2020) kap. 1137, post 70, hvor bevilgningsforslaget ligger.

Post 72 Kultursamarbeid i nordområdene

Komiteen merker seg at bevilgningene på posten omfatter tilskudd til norsk-russisk kultursamarbeid og arbeid med å utvikle kultursamarbeid over grensene i nordområdene. Komiteen merker seg at det av avsetningen foreslås tildelt 2,5 mill. kroner til Pikene på broen og 2,3 mill. kroner til Samovarteatret. Videre foreslås 3,0 mill. kroner til kulturprogrammet Barentskult, tilsvarende bidraget fra de andre tilskuddspartene. Videre merker komiteen seg at det i tillegg til å fordeles midler på inntil 0,6 mill. kroner til Barentssekretariatet og 0,3 mill. kroner til Den nordlige dimensjons kulturpartnerskap, settes av midler som skal fordeles etter utlysning til prosjekter for utvikling av norsk-russisk kultursamarbeid.

Post 73 (Ny) Regionale kulturfond

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i dag finnes gode ordninger for det profesjonelle kulturfeltet og det frivillige kulturfeltet, men ingen ordninger som ser på samspillet mellom det profesjonelle feltet og amatørfeltet.

Disse medlemmer mener ideen om å bygge opp regionale kulturfond som supplement til den nasjonale kultursatsingen er en god løsning, da dette vil bidra til å styrke kultursatsingen i hele landet, i tillegg til å styrke samspillet på tvers av frivilligheten og det profesjonelle kulturliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener etablering av regionale kulturfond i tillegg vil bidra til å styrke det frie feltet og bidra positivt til kunstnerøkonomien. Disse medlemmer viser derfor til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 20 mill. kroner til oppbygningen av regionale kulturfond.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at den pågående regionreformen har stor betydning for kulturlivet, og viser til merknader i forbindelse med kulturmeldingen, Meld. St. 8 (2018–2019). I stedet for å stykke opp eksisterende, velfungerende ordninger, ønsker disse medlemmer å bygge opp nye lokale og regionale tiltak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i partiets alternative budsjett er satt av 10 mill. kroner til regionale kulturfond, der staten bidrar til opptrapping.

Post 75 EUs program for kultur og audiovisuell sektor m.m., kan overføres

Komiteen merker seg at posten skal dekke utgifter til norsk deltakelse i EUs program for kultur og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2014–2020. Programmet har en samlet ramme på 1,46 mrd. euro. Bevilgningen på posten er på 40 mill. kroner. Gjennom Kreativt Europa 2014–2020 har norske kultur- og medieaktører mulighet til samarbeid, nettverk og utvikling, samt tilgang på finansiering. Videre merker komiteen seg at posten også dekker Norges årlige bidrag til Europarådets utvidede delavtale om europeiske kulturveier og Norges årlige bidrag til fondet som er opprettet under UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven.

Post 77 (Ny) Tilskudd til prosjekt- og utviklingsmidler på arkivfeltet

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår at alle aktører som ikke direkte jobber med den brede kulturfrivilligheten, flyttes fra tippemidlene og over til fast post på statsbudsjettet. Flyttingen foreslår gjort over to år, slik at i 2020 foreslås det at aktørene som flyttes over, får halve summen finansiert over statsbudsjettet, og halve summen gjennom tippemidlene. Summene er foreslått indeksregulert. Tilskudd til prosjekt- og utviklingsmidler på arkivfeltet foreslås innfaset under dette kapittelet med en sum på 12,3 mill. kroner i 2020.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke tilskudd til ulike allmenne kulturformål. Videre merker komiteen seg at tilskuddet til Foreningen Norden vil som for 2019 bl.a. omfatte tilskudd til nordisk informasjonsvirksomhet, og at tilskuddet til Norges Døveforbund foreslås overført til kap. 326, post 73. Komiteen viser også til at det foreslås at Balansekunst, som er et samarbeid mellom 70 norske kunst- og kulturorganisasjoner som arbeider for et likestilt og mangfoldig kulturliv, får et tilskudd på 2,3 mill. kroner.

Komiteen understreker Melahuset har en unik og samlende rolle som møtested på tvers av kulturelle forskjeller. Komiteen mener også at Melahusets bruk av kunst og kultur sprer kunnskap og skaper forståelse mellom mennesker og kulturer på et vis som bidrar til et raust og inkluderende samfunn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene i Stortinget, hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner til Melahuset ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Melahuset.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at støtten til Balansekunst videreføres, og vil understreke viktigheten av initiativ som kommer nedenfra, hvor en samlet kulturbransje har identifisert et problem i egen bransje i etterkant av metoo og funnet frem til konkrete løsninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Balansekunst er et initiativ som kommer nedenfra, hvor nå over 80 norske kunst- og kulturorganisasjoner står samlet for å sikre et likestilt og mangfoldig kulturliv.

Bevisstgjørings- og kunnskapsarbeidet krever en langsiktig innsats, og disse medlemmer mener det er viktig at Balansekunst settes i stand til å gjøre enda mer i arbeidet mot seksuell trakassering og for et mer likestilt kulturliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner til Balansekunst ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge, ut over regjeringens forslag, midler til Ung Kultur Møtes (3 mill. kroner), Norsk skogfinsk museum (2 mill. kroner), og foreningen Norske Festivaler (1,8 mill. kroner).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 18,9 mill. kroner ut over regjeringens forslag på posten. Av disse settes 10 mill. kroner av til en ordning for å starte opp allianser for frilans filmskapere, musikere, komponister og eventuelle andre relevante grupper, etter modell av en vellykket ordning på danse- og skuespillerfeltet. Videre foreslås det satt av 3 mill. kroner til økt tilskudd til UKM Norge, 400 000 kroner til teksting av teater og 1,5 mill. kroner til Norsk Publikumsutvikling. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår at alle aktører som ikke direkte jobber mer den brede kulturfrivilligheten, flyttes fra tippemidlene og over til fast post på statsbudsjettet. Flyttingen foreslås gjort over to år, slik at i 2020 foreslås det at aktørene som flyttes over, får halve summen finansiert over statsbudsjettet, og halve summen gjennom tippemidlene. Summene er foreslått indeksregulert. Folkeakademienes Landsforbund foreslås innfaset under dette kapittelet med en sum på 4 mill. kroner i 2020.

Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1

Komiteen merker seg at det i bevilgningsforslaget for 2020 er innarbeidet tilskudd på 1 mill. kroner til Jakob Sande-senteret i Fjaler, 1,5 mill. kroner til istandsettelse av Knut Hamsuns private bibliotek i dikterstuen på Nørholm og 0,5 mill. kroner til Girl Tech Fest 2020. Girl Tech Fest 2020 er et teknologiarrangement for jenter i 3.–5. klasse med mål om å øke andelen jenter som studerer datateknologi og realfag etter fullført videregående skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene i Stortinget, hvor det foreslås at Ishavsmuseet Aarvak i Brandal bevilges 1 mill. kroner til formidlingsarbeid. Flertallet mener dette kan bidra til at museet styrker sin lokale, nasjonale og internasjonale posisjon som forvalter av den polare historien. Videre vil flertallet be museet initiere ny dialog med Sunnmøre museum om konsolidering/samarbeid.

Post 81 (Ny) Bodø – Europeisk kulturhovedstad

Komiteen gratulerer Bodø som ble utnevnt til europeisk kulturhovedstad 2024, og ser frem til å følge prosjektet videre frem mot gjennomføringen av arrangementet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er glad for at Bodø har blitt utnevnt til europeisk kulturhovedstad 2024, og er dermed også den første europeiske kulturhovedstad nord for polarsirkelen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen tidlig sa nei til å støtte Bodøs søknad og statlig delfinansiering, og er skuffet over at det heller ikke foreslås å støtte satsingen i årets budsjettforslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å støtte opp om Bodø som europeisk kulturhovedstad og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 15 mill. kroner til satsingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til den gledelige nyheten at Bodø vil bli den første europeiske kulturhovedstaden, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av 10 mill. kroner til dette.

Post 82 Nobels Fredssenter

Komiteen merker seg at bevilgningen over posten omfatter driftstilskudd til Nobels Fredssenter. Videre merker komiteen seg at Fredssenteret har behov for større lokaler, og at det igangsettes en utredning om den gamle Norges Bank-bygningen kan være egnet for Fredssenterets behov.

Post 83 (Ny) Etableringsstøtte fritidsklubber

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er stort behov for å løfte den kulturelle grunnmuren, og at fritidsklubbene er en viktig del av denne grunnmuren. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å sette av 15 mill. kroner til en ordning med etableringsstøtte for fritidsklubber.

Post 86 Talentutvikling

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omhandler Talent Norge AS, som stimulerer til privat støtte til programmer for kunstfaglig utvikling av talenter på veien mot en profesjonell karriere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Rikskonsertene i august 2015 fikk et nytt og utvidet mandat som innebar at Rikskonsertene endret navn til Kulturtanken, og at virksomheten fikk nye oppgaver som en nasjonal enhet for alle kunstuttrykkene i Den kulturelle skolesekken. Flertallet viser til at det nye og utvidede mandatet medførte endringer i arbeidsvilkårene for musikerne som tidligere var knyttet til Rikskonsertene. Flertallet registrerer at disse endringene er blitt møtt med kritikk fra musikere som har mistet særskilte vilkår som de hadde i skolekonsertordningen som Rikskonsertene opererte. Flertallet er bekymret for at utøvere som tidligere var tilknyttet denne ordningen, nå velger den bort fordi den ikke lenger oppleves som attraktiv. Videre er flertallet bekymret for at dette kan medføre at tilbudet til barn og unge gjennom DKS svekkes. Flertallet ber om at regjeringen ser på denne problemstillingen i den kommende barne- og ungdomskulturmeldingen som er varslet høsten 2020.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere tilskuddet til Innovasjon Norge. Dette må sees i sammenheng med forslaget om å øke tilskuddet til Norsk kulturfond og andre tiltak under kapittel 325. Dette medlem har merket seg at flere aktører i kulturlivet i liten grad opplever at Talent Norge svarer ut behovene i kulturlivet. Talentfremme og å bygge opp nye, sterke kunstnerskap er en integrert del av arbeidet hos svært mange av de etablerte institusjonene. Når regjeringen ønsker å støtte kulturnæringen, finner dette medlem det underlig at støtten ikke i større grad knyttes opp til eksisterende infrastruktur.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at posten foreslås økt til 722 180 000 kroner. Bevilgningene på posten skal dekke lønns- og driftsutgifter for Nasjonalbiblioteket, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Språkrådet, i tillegg til 5,6 mill. kroner til Statens kartverk for ivaretakelsen av forvaltningsoppgaver etter stedsnavnsloven og enkelte utgifter i departementets regi.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen omfatter midler til utvikling og drift til infrastruktur og fellestjenester for folkebibliotekene.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen gjelder Nasjonalbibliotekets investeringer, og at den i hovedsak skal dekke oppgraderinger og utskiftninger av den tekniske infrastrukturen, inkludert digitalt sikringsmagasin. Komiteen bemerker at posten foreslås økt med 28,4 mill. kroner for å dekke investeringskostnadene som Nasjonalbiblioteket vil få som følge av utvidelsen av virksomheten i Mo i Rana.

Post 73 Språkorganisasjoner

Komiteen merker seg at bevilgningene på denne posten gis som tilskudd til språkorganisasjoner og andre språktiltak.

Komiteen mener at de to barne- og ungdomssatsingene til Landssamanslutninga av nynorskkommunar (LNK) er to svært vellykkede og viktige tiltak. Både framtida.no og framtidajunior.no leverer journalistikk som barn og ungdom ikke får tilgang til på nynorsk ellers. Komiteen merker seg også Riksmålsforbundets arbeid for et bedre språk og høyere språkbevissthet hos alle som bruker norsk i tale og skrift. Komiteen vil understreke viktigheten av godt språk for samfunnet og viser for øvrig til de andre språkorganisasjonene som mottar tilskudd fra denne posten, og Språkrådet (kap. 326, post 1), som er statens organ for oppfølgning av språkpolitikken.

Post 74 Det Norske Samlaget

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal gå til Det Norske Samlagets arbeid med å styrke nynorsk språk, litteratur og kultur gjennom å gi ut et bredt tilbud av bøker på nynorsk. Komiteen merker seg at tilskuddet til Det Norske Samlaget foreslås økt med 1 mill. kroner for å legge til rette for flere digitale lydbøker på nynorsk for barn og unge.

Post 75 Tilskudd til ordboksarbeid

Komiteen viser til at Språkrådet og Universitetet i Bergen siden 2018 har arbeidet med revisjon av Nynorskordboka og Bokmålsordboka. Komiteen merker seg at dette arbeidet videreføres i 2020 med en avsetning på 5,5 mill. kroner på posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 300 000 kroner ut over regjeringens forslag, til arbeidet med Norsk Ordbok.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at posten omfatter tilskudd til blant annet NORLA – Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, Norsk Forfattersentrum, Norsk barnebokinstitutt, litteraturhus m.m.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil trekke frem Norsk Forfattersentrums arbeid som viktig, både for forfatternes økonomi og gjennom å bidra til litteraturformidling av høy kvalitet i hele landet.

Disse medlemmer har registrert den store økningen i aktivitetsnivå de siste årene og at dette har skjedd samtidig som en realnedgang i driftstilskudd. Norsk Forfattersentrum har en viktig rolle for å sikre formidling av litteratur til alle, noe disse medlemmer vil å støtte opp om.

På bakgrunn av dette viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å bevilge 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Norsk Forfattersentrum.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 3 mill. kroner mer til Norsk Forfattersentrum ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det viktige arbeidet Norsk Forfattersentrum gjør for å formidle litteratur i hele landet, og viser til at organisasjonen i Sosialistisk Venstreparti sitt budsjett er foreslått å få en økning ut over regjeringens forslag på 5,2 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at videreutvikling av CRIstin og hjelp til akkreditering i arkiv, museum og bibliotek er foreslått med 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at arbeidet med å fremme lesing i hele befolkningen er av avgjørende betydning dersom vi skal fortsette å være et land med en befolkning som leser mye. Disse medlemmer ser derfor med bekymring på at mye av lesesatsingen ser ut til å forsvinne etter at Bokåret 2019 og Frankfurt 2019 er avviklet. De mange organisasjoner med mye kompetanse på å fremme lesing etterlyser langsiktige tilskuddsordninger for å kunne etablere gode, langsiktige lesetiltak.

Disse medlemmer merker seg det gode arbeidet Foreningen !les og Leser søker bok gjør for å stimulere til lesing, og ber om at disse organisasjonene får styrket sine budsjetter over Kulturfondet.

Disse medlemmer viser til at bibliotekene er blodårene i demokratiet, og mener bibliotekene har vist en enestående evne til omstilling og nyskaping.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser derfor til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der bibliotekene er foreslått et løft på til sammen 80 mill. kroner, men 30 mill. kroner til langsiktige tiltak til fordeling i bibliotekene og 20 mill. kroner til et nasjonalt løft for bibliotekene som tildeles over kap. 320.

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår at alle aktører som ikke direkte jobber med den brede kulturfrivilligheten, flyttes fra tippemidlene og over til fast post på statsbudsjettet. Flyttingen foreslås gjort over to år, slik at i 2020 foreslås det at aktørene som flyttes over får halve summen finansiert over statsbudsjettet, og halve summen gjennom tippemidlene. Summene er foreslått indeksregulert. Tilskudd til prosjekt- og utviklingsmidler på bibliotekfeltet foreslås innfaset under dette kapittelet med en sum på 50 mill. kroner i 2020.

Post 80 Tilskudd til tiltak under Nasjonalbiblioteket

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter tilskudd til ulike bibliotek- og kulturrelaterte tiltak som forvaltes av Nasjonalbiblioteket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det er foreslått å sette av 10 mill. kroner til lesetiltak fordelt av Nasjonalbiblioteket etter modell av Bokåret, til tiltak utenfor biblioteket.

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

Komiteen har merket seg at KODE kunstmuseer og komponisthjem har hatt svært vanskelige magasinforhold siden museet ble konsolidert i 2006. Museet har tatt i bruk flere sentrale publikums- og utstillingsarealer til magasinformål. Et nytt magasin er av avgjørende betydning både for formidling til publikum og for å ivareta de mer en 50 000 kunstgjenstandene. Et eksternt magasin er estimert til en årlig kostnad på 8 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettenigheten mellom regjeringspartiene på Stortinget, hvor det foreslås at KODE bevilges 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til KODE.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at visuell kunst er tilgjengelig for befolkningen i hele landet. Staten har et særskilt ansvar for at investering i bygg og driftsstøtte blir fordelt på en måte som støtter opp under dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen med 50,4 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Beløpet fordeles med 5 mill. kroner til Museene i Akershus, 5 mill. kroner til KUBEN i Aust-Agder, 2 mill. kroner til Vest-Agder museum, 4 mill. kroner til Bååstede, 5 mill. kroner til KODE, 2 mill. kroner til Sør-Troms museum, 5 mill. kroner til Musea på Sunnmøre, 2 mill. kroner til Buskerudmuseet, 2 mill. kroner til Lillehammer kunstmuseum, 2 mill. kroner til Stiklestad Nasjonale Kultursenter, 10 mill. kroner til Norsk Skogfinsk Museum, 5 mill. kroner til Vestfoldmuseet og 1,4 mill. kroner til Vinjesenteret. I tillegg økes driftstilskuddet til Norsk Oljemuseum under kap. 1800.

Disse medlemmer viser til at KODE er landets nest største kunstmuseum med unike samlinger fra Grieg, Rasmus Meyer, Stenersen, Ole Bull, J.C. Dahl, Sæverud med flere. KODE har i dag den laveste statlige støtten av de store kunstmuseene med 29,6 pst. Disse medlemmer foreslår derfor å øke driftsstøtten til KODE med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen viderefører 5 mill. kroner til Hestmanden i 2020. Disse medlemmer forutsetter en god dialog og tett oppfølging slik at skipet kan markere 75-årsdagen for frigjøringen av Norge.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 1,8 mill. kroner i driftstilskudd til Doktortjønna/ Museene i Sør-Trøndelag, og 1,4 mill. kroner til Nynorsk kultursentrum – Vinjesenteret.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke posten med totalt 7,4 mill. kroner, der Vinjesenteret får 1,4 mill. kroner, Hardanger Fartyvernsenter får 1 mill. kroner og Kunstmuseet KODE i Bergen får økt sitt tilskudd med 5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Akvariet i Bergen er en sentral aktør i den maritime og marine klyngen på Vestlandet, og for vår nasjonale havsatsing. Flertallet viser videre til at Akvariet i Bergen har en utdatert bygningsmasse, og for tiden arbeider med en relokalisering sammen med Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Nye Akvariet skal bli en verdensledende kunnskaps- og formidlingsarena: en arena for undervisning, forskning, forvaltning, havnæring og reiseliv. Flertallet vil påpeke viktigheten av at dette arbeidet følges opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det bevilges 2 mill. kroner til Fullriggeren Sørlandet, og 0,5 mill. kroner til Norwegian Crafts, gjennom at tilskudd til X Games reduseres tilsvarende.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 10,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt på 5 mill. kroner til tilbakeføring av samisk kulturarv gjennom Bååsted-prosjektet, 3 mill. kroner til Norsk Skogfinsk Museum, 1 mill. kroner til Norwegian Arts Abroad og 1,8 mill. kroner til Rørosmuseet og fortsatt drift av Doktortjønna.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener at private arkiver trenger bedre statlige finansieringsordninger, og viser til representantforslag om å gjenopprette støtteordningen for privatarkiv, Dokument 8:117 S (2015–2016), jf. Innst.157 S (2016–2017). Dette medlem viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å styrke støtten til arkivformål med 1 mill. kroner.

Medieformål m.m.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen skal dekke lønns- og driftsmidler til Norsk filminstitutt samt mindre utredningsoppgaver på området. Komiteen merker seg at Norsk filminstitutt er en del av nettverket Norwegian Arts Abroad, som har til mål å fremme eksport og profilering av norsk kultur i utlandet, og at bevilgningen er økt med 1 mill. kroner som følge av dette.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten omfatter oppdragsvirksomhet ved Norsk filminstitutt.

Post 50 Filmfondet

Komiteen merker seg at bevilgningene på posten omfatter tilskudd til filmfeltet, fra utvikling og produksjon til lansering, formidling og tilgjengeliggjøring av audiovisuelt innhold. Tilskudd til utvikling og lansering av dataspill er også inkludert i bevilgningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens satsing på dataspill og økningen på posten med 7 mill. kroner. Flertallet ser det som hensiktsmessig at virkemiddelapparatet vektlegger et bredere og tyngre utvalg av norske spill og er glade for at regjeringen følger opp dette.

Flertallet støtter opp om regjeringens mål for dataspillpolitikken, herunder et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet, en profesjonell og mangfoldig dataspillbransje, gjennomslagskraft for norske dataspill og en inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur.

Flertallet understreker at den ekstra satsingen på ca. 10 mill. kroner er en oppfølgning av regjeringens dataspillstrategi «Spillerom» (2020–2022).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at filmfeltet er nedprioritert gjennom de siste seks årene under regjeringen Solberg. ABE-reformens kutt har svekket filmfondet og Norsk filminstitutt. Økte krav og mindre penger har ført til nedbemanninger og varsling om utfasing av ordninger. Disse medlemmer mener dette er alvorlig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke har fulgt opp filmforliket fra 2015, som blant annet innebar en satsing på filmregionene, filmformidling gjennom festivalene, samisk film samt en generell styrking av filmfondet. Videre peker disse medlemmer på behovet for økt likestilling og bedre kjønnsbalanse foran og bak kamera.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til disse medlemmers forslag til konkrete tiltak i Innst. 89 S (2018–2019), jf. Dokument 8:188 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti synes det er positivt at regjeringen nå øker satsingen på dataspill, da dette er viktig både som fritidsaktivitet, næring og læring. Spillkulturen må anerkjennes på lik linje med andre kulturuttrykk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foretas en betydelig styrking av filmfeltet med til sammen 77 mill. kroner. Beløpene fordeler seg på følgende satsinger: Filmfondet 50 mill. kroner, regionale filmfond 5 mill. kroner, regionale filmsentre 15 mill. kroner, Samisk filminstitutt 5 mill. kroner, Bygdekinoen 1 mill. kroner, og dubbing av tekstede barnefilmer 1 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å øke tilskuddet til Filmfondet med 15 mill. kroner.

Post 71 (Ny) Belønningsordning norsk filmmusikk

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at interessen for norsk musikk er økende i resten av verden, men likevel synker bruken av norsk musikk på TV og radio. Ifølge TONOs oversikt har TV2 en norskandel på kun 12,6 pst., mens NRK P1 ligger på 16 pst. For et tiår siden var dette tallet dobbelt så høyt. Dette medlem viser til at en incentivordning for å stimulere til en høyere norskandel i spill, film og TV-drama vil føre til økt norskandel. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det er satt av 10 mill. kroner til en slik insentivordning.

Post 72 Insentivordning for film- og tv-produksjoner, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten dekker tilskudd til insentivordningen for film- og serieproduksjoner. Insentivordningen er en refusjonsbasert ordning hvor produksjoner som skal produseres helt eller delvis i Norge, og som kvalifiserer til gitte kriterier, kan søke om tilskudd på inntil 25 pst. av godkjente kostnader. Komiteen viser til at ordningen skal bidra til å øke antallet store internasjonale film- og serieproduksjoner i Norge for å fremme norsk kultur, historie og natur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at insentivordningen skal sikre større utenlandske produksjoner i Norge, men påpeker at ordningen bør være regelstyrt for å gi produsentene den nødvendige økonomiske sikkerheten som kreves for å kunne planlegge langsiktig og sikre flere større produksjoner i Norge. Disse medlemmer mener ordningen er et næringspolitisk virkemiddel som bør ligge i Nærings- og fiskeridepartementet og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen omgjøre insentivordningen for internasjonale film- og TV-produksjoner til en regelstyrt ordning og underlegge den Nærings- og fiskeridepartementet.»

Post 73 Regional filmsatsing, kan overføres

Komiteen viser til at den regionale filmsatsingen er en del av den samlede nasjonale filmpolitikken. Komiteen merker seg at det er foreslått å øke bevilgningen med 17,8 mill. kroner.

Komiteen merker seg viktigheten av å ha sterke filmvekstsentre som både kan tilby breddetilbud og spissere satsinger på filmformål, slik som Tvibit i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å ha sterke regionale filmmiljøer, slik at filmbransjen i regionen kan blomstre og historier fra hele landet kan fortelles.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag, fordelt på 15 mill. kroner til de regionale filmsentrene, 5 mill. kroner til de regionale filmfondene og 5 mill. kroner til Samisk Filminstitutt (ISFI).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 15 mill. kroner til å styrke regionale filmsentre.

Post 75 Internasjonale film- og medieavtaler, kan overføres

Komiteen merker seg at bevilgningene på posten skal dekke faste, årlige tilskudd til tiltak som er forankret i internasjonale film- og medieavtaler. Det gjelder Eurimages, Nordisk Film & TV Fond og Det europeiske audiovisuelle observatoriet.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteen merker seg at bevilgningen på posten skal dekke ulike faste tiltak innenfor film- og medieområdet. Komiteen merker seg at tilskuddet til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) foreslås økt med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der det foreslås 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Samisk Filminstitutt (ISFI).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti finner det svært uheldig at barn og unge med hørselshemming går glipp av gode kinoopplevelser fordi flere internasjonale dubbede barnefilmer ikke blir tekstet. Disse medlemmer mener det er viktig at alle kan få utbytte av kinofilm, og at all kinofilm derfor må vises med tekst, noe som vil være et viktig bidrag til universell utforming.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Formålet med denne økningen er dubbing av barnefilmer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det foreslås 250 000 kroner til teksting av dubbede barnefilmer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 250 000 kroner til å tekste dubbet film, og 5 mill. kroner i økt støtte til filmklubber og regionale cinemateker.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at det er foreslått 1 mill. kroner til omlegging av mediestøtteordningene. Komiteen understreker betydningen av at det avsettes tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet slik at omleggingen skjer på en god måte. Komiteen merker seg også at Barn og medier-undersøkelsen er blitt en del av Medietilsynets faste oppgaver, og at finansieringen av dette gjøres innenfor Medietilsynets faste ramme som økes tilsvarende. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at målene Stortinget vedtok ved behandlingen av Meld. St. 17 (2018-2019) Mangfald og armlengds avstand – Mediepolitikk for ei ny tid, følges opp i statsbudsjettet.

Komiteen viser til at mediene i Norge er i kraftig omstilling, i tillegg til at kvalitetsjournalistikk er under press. Fallende opplagstall på papirprodukter og økt digitalisering krever aktiv mediepolitikk. Derfor mener komiteen det er viktig at staten gjennom en offensiv mediepolitikk styrker mediemangfoldet og bidrar til en fremtidsrettet omstilling som ivaretar og stimulerer til meningsinnhold og meningsmangfold. Komiteen viser til at pressestøtten er viktig for en rekke papiraviser over hele landet, og at omfattende kutt for tidlig i omstillingsprosessen vil få negative konsekvenser for mediemangfoldet.

Komiteen merker seg at departementet vil be Medietilsynet om å sette i gang et arbeid for at eksisterende FM-konsesjoner for lokalradio forlenges både i og utenfor slukkeområdene i fem år, fra 1. januar 2022.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg også at departementet vil følge opp Medietilsynets anbefaling om nye vilkår for den nye forlengelsesperioden i og utenfor slukkeområdene. Det vil innebære totalforbud mot å sende reklame, ha sponsorater eller benytte produktplassering i sendingene i slukkeområdet.

Komiteen ber departementet i dette arbeidet vektlegge og utarbeide et regelverk for lokalradio på FM slik at nisjeradioer i storbyene har drivverdig økonomi også i perioden frem til 31. desember 2026.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:40 S (2018–2019), jf. Innst. 365 S (2018–2019), om utvidelse av konsesjon for lokalradio på FM-nett ut 2031. Medlemmene fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti pekte i sine merknader på at den korte konsesjonsperioden på FM-nettet er en hemsko for lokalradiobransjen. Lokalradioene lever i all hovedsak av inntektene de får fra sine radiosendinger. Dette er inntekter fra FM-sendinger som i stor grad bidrar til de investeringene lokalradioene kan gjøre, som bl.a. gjelder egne midler som må reises for å komme seg på DAB.

Disse medlemmer merker seg at radioene i dag opererer under skjerpede rammevilkår, blant annet i form av kommersielle inntektsbegrensninger. Disse medlemmer er bekymret for at lokalradiomangfoldet i storbyene står i fare for å forsvinne helt, ved innføring av et totalforbud mot å sende reklame, ha sponsorater eller benytte produktplassering i sendingene. Uten kommersielle inntekter mister nisjeradioen muligheten til å finansiere løpende driftskostnader og dermed disponere en økonomi som er bærekraftig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ønsker å utvide konsesjonsperioden for lokalradio ut 2031, jf. Dokument 8:40 S (2018–2019), Innst. 365 S (2018–2019).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med eventuelle endringer i reklamereglene for lokalradio på FM.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til eventuelle endringer i reklamereglene for lokalradio på FM.»

Disse medlemmer mener mediene er vår viktigste kilde til informasjon og debatt, kulturopplevelser og underholdning. Mediene fyller vesentlige samfunnsoppgaver og bidrar til demokrati, maktkritikk, kulturformidling, identitet og tilhørighet. Mediesektoren er viktig for grunnleggende mål om demokrati, samfunnsdebatt, kulturformidling og lokal tilhørighet.

Mediebransjen gjennomgår for tiden store omveltninger, og digitaliseringen fører til helt nye forretningsmodeller, betalingsmodeller og endring i pengestrømmer. Disse medlemmer viser til at norske medier i løpet av få år har mistet mer i annonseinntekter enn den samlede norske pressestøtten. I tillegg utfordrer sosiale medier presseetikken, øker tempoet og endrer rammebetingelsene.

Disse medlemmer viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 17 (2018–2019), jf. Innst. 365 S (2018–2019), hvor disse medlemmer var kritiske til å overlate viktige politiske beslutninger til et nytt medieråd. Stortingsflertallet har vedtatt at dette skal gjennomføres, og disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette skjer på en måte som gir mediebedriftene forutsigbarhet og god mulighet til omstilling.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen merker seg at bevilgningen er redusert med 360 000 kroner mot en tilsvarende økning av kap. 335, post 1 fordi Barne- og medieundersøkelsen er blitt en del av Medietilsynets faste oppgaver. Komiteen slutter seg til dette.

Post 70 Kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting

Komiteen slutter seg til budsjettforslaget og mener avtalen med TV2 som løper ut 2023 er viktig for å sikre et bredt norsk kringkastingstilbud, god konkurranse i medietilbudet og et sterkt kringkastingsmiljø med produksjon og tilstedeværelse utenfor Oslo.

Post 71 Mediestøtte

Komiteen merker seg at bevilgningen til den direkte mediestøtten som tidligere var fordelt på flere poster, nå samles under post 71, og at posten er økt med 30 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter tiltaket med å samle den direkte mediestøtten i en post på statsbudsjettet. Flertallet merker seg at den totale bevilgningen er økt med 30 mill. kroner i tillegg til justering for pris- og lønnsvekst. Dette vil bidra til å lette omstillingen for støttemottagere som blir berørt av den varslede omfordelingen av mediestøtten til fordel for små, lokale aviser. Flertallet merker seg også at bevilgningen til innovasjon og utvikling er doblet.

Flertallet merker seg departementets forslag om at den direkte mediestøtten i perioden 2020 til 2022 justeres for pris- og lønnsvekst, og støtter dette. Dette vil bidra til å gi bransjen en nødvendig forutsigbarhet i forhold til den omleggingen av mediestøtten som er varslet fra 2020.

Flertallet mener at vi her i landet har et sterkt mediemangfold med uavhengige redaktørstyrte medier med gjennomgående høy kvalitet. Flertallet konstaterer samtidig at det skjer betydelige endringer på eiersiden. Mediekonsernene har styrket sin eierposisjon vesentlig. Flertallet ber Kulturdepartementet om å følge med på eiersiden i media, sett opp mot de mediepolitiske mål om mediemangfold.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at mediestøtten er en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Disse medlemmer mener det er en grunnleggende demokratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 foreslår å omfordele pressestøtten til de minste lokalavisene på bekostning av de litt større lokalavisene, regionalaviser, nr. 2-aviser og riksdekkende meningsbærende aviser som Nationen, Klassekampen, Vårt Land, Dagen og Dagsavisen. For de fleste av disse avisene vil regjeringens forslag ha stor negativ betydning.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av forutsigbarhet for mediehus som mottar mediestøtte, i likhet med andre bedrifter. Størst mulig grad av forutsigbarhet knyttet til offentlige rammebetingelser må være et mål. Endringer bør avklares i god tid, og gode overgangsordninger må etableres slik at det blir mulig for mediehusene å foreta nødvendige tilpasninger på en planlagt og god måte.

Disse medlemmer er glad for at lokalavisene får et løft, men ønsker ikke at dette skal ramme de meningsbærende avisene.

Disse medlemmer viser til behandlingen av mediemeldingen, Innst. 365 S (2018–2019), hvor Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å sikre at produksjonsstøtten ikke ble omfordelt fra aviser som i dag mottar hoveddelen av produksjonsstøtten, til fordel for de små lokalavisene, men at det opprettes en egen støtteordning for de små lokalavisene. Dette forslaget ble nedstemt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at det fortsatt må tilrettelegges for et rikt mediemangfold, derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett 12 mill. kroner mer enn regjeringen til mediestøtte.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at man er i en overgangsfase der mediene står overfor svært store utfordringer. Frafallet av inntekter fra annonsemarkedet har stor betydning for dagens medieaktører, samtidig som vi ser at det er en økende spredning av falske nyheter. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås en økning på posten med 40 mill. kroner over regjeringens forslag.

Post 73 Medieforskning

Komiteen merker seg at bevilgningen skal bidra til økt kunnskap om medienes betydning for samfunnsutviklingen. Komiteen understreker at denne kunnskapen kan være et viktig bidrag til hjelpen til omstilling i en tid med svært store endringer i mediesektoren.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 350 000 kroner ut over regjeringens forslag til Nynorsk avissenter.

Post 74 Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier, kan overføres

Komiteen mener det er viktig å bidra til utvikling og digitalisering i lokalradiosektoren.

Post 79 Norsk rikskringkasting AS – NRK

Komiteen merker seg at Norsk rikskringkasting AS – NRK, nå er inne som en egen post på statsbudsjettet, og at bevilgningsforslaget på posten er basert på en videreføring av NRKs inntektsgrunnlag i 2019 justert i takt med årlig pris- og lønnsvekst, og med fratrekk for et årlig effektiviseringskrav på 0,5 pst. Komiteen merker seg også at bevilgningen er justert for innsparinger knyttet til at selskapet ikke lenger skal kreve inn kringkastingsavgift. Komiteen viser i den forbindelse til tidligere merknader om viktigheten av å ivareta de ansatte i denne omstillingen.

Komiteen vil understreke viktigheten av å ivareta de ansatte ved NRKs lisenskontor i Mo i Rana. Omstillingen berører mange mennesker, og det må være et felles ansvar å hjelpe folk over i nye jobber. Her må departementet ta initiativ til at det etableres et godt samarbeid mellom ulike instanser. Både NRK, kommunen, Nav, Nasjonalbiblioteket, fagforeningene og mulige arbeidsgivere og tilbydere av etter- og videreutdanning må trekkes aktivt med i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til sine respektive merknader i forbindelse med behandlingen av mediemeldingen Meld. St. 17 (2018–2019), jf. Innst. 365 S (2018–2019), der disse medlemmer mente at husstandsavgift ikke var godt nok utredet, og uttrykte bekymring for hvordan å sikre NRKs uavhengighet, når finansieringen nå flyttes til statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker viktigheten av å fortsette arbeidet med å sikre NRKs forutsigbarhet og uavhengighet. NRK spiller en viktig rolle for ivaretakelsen av en god norsk mediesektor, norsk samfunnsdebatt, nyheter og kultur, norsk underholdning, film- og drama og dekning og tilstedeværelse i hele landet.

Post 70 Kompensasjon

Komiteen viser til at åndsverkloven slår fast at det er tillatt å kopiere åndsverk til privat bruk. Kompensasjonsordningen for kopiering til privat bruk understøtter det kulturpolitiske målet om å gjøre åndsverk tilgjengelig for befolkningen. Bevilgningen på denne posten skal gå til ordningen som sikrer rettighetshaverne individuell kompensasjon for lovlig kopiering til privat bruk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at åndsverksloven ble endret 1. juli 2018, som åpnet for at også rettighetshavere til litterære og visuelle verk ble inkludert i ordningen. Selv med utvidelse med flere rettighetshavergrupper, har de økonomiske rammene til ordningen ikke blitt utvidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers alternative budsjett der det foreslås 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å øke privatkopieringsvederlaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at flere av høringsinstansene som deltok på komiteens muntlige høring 21. oktober 2019, ga tydelig beskjed om at regjeringens bevilgningsforslag ikke er tilstrekkelig og langt ifra vil kompensere alle verkstyper som nå omfattes av ordningen. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at denne problemstillingen er tidligere blitt adressert av flere organisasjoner som Tono, Nopa, Norwaco, Musikkforleggerne, Komponistforeningen Gramart. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 ikke har tatt hensyn til at det er behov for å øke bevilgningen slik at rettighetshavere sikres kompensasjon for kopiering til privat bruk av åndsverk.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen på denne posten med 8 mill. kroner mer enn i regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at den norske kompensasjonsordningen består av en individuell og en kollektiv del, som til sammen kompenserer all kopiering til privat bruk som loven tillater. I den nye åndsverkloven er kopieringsadgangen videreført fra tidligere lov uendret. Etter flertallets vurdering er det ikke grunnlag for å hevde at den samlede kompensasjonen må økes, før man har dokumentasjon som skulle tilsi det. Det vil derfor være naturlig å undersøke omfanget av kopieringen og hvilken betydning det får at nye rettighetshavere nå er inkludert i den individuelle ordningen. Flertallet viser til at dette er noe statsråden allerede har varslet at hun vil se nærmere på.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen merker seg at 2,9 mill. kroner til kampfiksingsenheten føres på post 1 i stedet for post 21 som en konsekvens av at dette er blitt en fast oppgave for Lotteri- og stiftelsestilsynet, med tilhørende endringer i inntektsføringen under kap. 3339, post 7 og kap. 5568, post 73. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen merker seg at posten økes med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 3339, post 2 for å finansiere en opptrapping i håndhevingen av hvitvaskinsregelverket.

Komiteen merker seg også at departementet foreslår en økning på 1,5 mill. kroner for å følge opp Frivillighetsmeldingen, jf. Meld. St. 10 (2018–2019).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke posten med 1 mill. kroner, som spesifikt skal gå til arbeidet med å redusere spillavhengighet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen slutter seg til flyttingen av bevilgningen på 2,9 mill. kroner til kampfiksingsenheten fra denne posten til post 1, jf. merknader under post 1.

Post 71 Tilskudd til Sjømannskirken - Norsk kirke i utlandet

Komiteen viser til formålet med bevilgningen til Sjømannskirken, som er å ivareta den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet på vegne av Den norske kirke. Komiteen viser til det viktige arbeidet Sjømannskirken gjør for tusenvis av nordmenn i utlandet hvert år. Tilbudet til Sjømannskirken spenner vidt, fra beredskapsavtaler og kurspakker innenfor beredskap til norske bedrifter som har virksomhet utenlands, til å være en støtte for de minste og mest utsatte nordmenn bosatt ute. Familieveiviseren i Spania, med flere kontorer lang kysten der nordmenn bor, er et eksempel her. I tett samarbeid med barnevernet hjemme tilbyr kontoret hjelp og samtaler for barn og foreldre som sliter. Mange oppsøker tjenesten, og kan kjenne en trygghet der mye rundt dem har gått i oppløsning. I dette arbeidet har Sjømannskirken ansatt både helsesøstre og sosionomer med lang erfaring innenfor psykisk helse.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 5 mill. kroner til Sjømannskirken ut over regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til politikken og økonomiske forhold for tros- og livssynssamfunn i forbindelse med behandlingen av Prop. 130 L (2018–2019).

Stortinget fattet anmodningsvedtak nr. 791, 29. mai 2018:

«Stortinget ber regjeringen om å: gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Viktige faktorer her bør være bruk av norsk språk og at man ikke fremmer ekstreme holdninger og kjønnssegregering fra barnsben av.»

Regjeringen viser til at den i Prop. 130 L (2018–2019) særlig fremhever og gir anledning til å holde tilbake tilskudd til samfunn der rettighetene til barn blir krenket. Lovforslaget gir også grunnlag for å be om rapportering om særskilte omstendigheter og føre tettere tilsyn med registrerte tros- og livssynssamfunn. Samfunnene vil ikke kunne holde læredokumenter, liturgiske tekster, interne praksiser, rutiner og regelverk m.m. skjult for forvaltningen når innholdet kan være viktig for vurderingen av om samfunnet oppfyller registrerings- og tilskuddsvilkårene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til arbeidet med Prop. 130 L (2019–2020) der det foreslås at Den norske kirke skal finansieres av både staten og kommunene, og viderefører dermed dagens ordning i det store og det hele. Tilskuddsordningen for andre tros- og livssynssamfunn statliggjøres. For å kunne motta tilskudd må tros- og livssynssamfunn ha 50 medlemmer eller mer, barn skal regnes som tilskuddstellende medlemmer. Flertallet viser til at det i loven foreslås et eget kapittel med rammelovgivning om Den norske kirke. Flertallet viser videre til at det i Prop. 130 L (2019–2020) foreslås klarere vilkår for å nekte eller avkorte tilskudd enn dagens regelverk, men terskelen skal fortsatt være høy.

Post 78 Ymse faste tiltak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er helt nødvendig med en opprydning av hvilke aktører som skal få tilskudd over kulturdelen av tippemidlene. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår at alle aktører som ikke direkte jobber med den brede kulturfrivilligheten, flyttes fra tippemidlene og over til fast post på statsbudsjettet. Flyttingen foreslås gjort over to år, slik at i 2020 foreslås det at aktørene som flyttes over, får halve summen finansiert over statsbudsjettet og halve summen gjennom tippemidlene. Summene er foreslått indeksregulert. Norske kirkeakademier foreslås innfaset under dette kapittelet med 1 mill. kroner, under post 78.

Post 60 Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen er på 60,7 mill. kroner og skal gå til å istandsette og stimulere sikring av kirkebygg, utsmykking og inventar i kirkene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at tilstandsundersøkelser viser at det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på kirkebygg, og disse medlemmer er positive til at regjeringen nå har reversert forslaget sitt om å avvikle rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen ikke har fremmet forslag om å avvikle rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Det har vært årlige investeringsrammer siden 2005, med enkelte år uten ny ramme. Det var ingen investeringsramme i 2018, og det er ikke foreslått ny ramme for 2020. Flertallet viser til at bevilgningen på posten gjelder utbetalinger på tilsagn til og med 2019.

Post 61 Tilskudd til fredede og verneverdige kirkebygg

Komiteen viser til at bevilgningen på 20 mill. kroner skal gå til brann- og klimasikring og istandsetting av kulturhistoriske viktige kirkebygg, og ikke til løpende vedlikehold.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås 20 mill. kroner til verneverdige og fredede kirkebygg, ut over regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Bevilgningen på posten er på 17,9 mill. kroner og skal dekke sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser. Bevilgningen er flyttet fra kap. 342, post 70 under Kulturdepartementet.

Kulturminner og kulturmiljø

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 2 mill. kroner ut over regjeringens forslag til Fortidsminneforeningens arbeid.

Post 60 Kulturminnearbeid i kommunene

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke budsjettposten med 7 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 12 mill. kroner ut over regjeringens forslag, til kulturminnearbeid i kommunene.

Post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner, kan overføres

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke budsjettposten med 13 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke budsjettposten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at det i regjeringens forslag til budsjett kun legges opp til en videreføring av bevilgningene til tekniske og industrielle kulturminner.

Disse medlemmer merker seg at bevilgningene ikke har økt de siste årene, selv om antall anlegg som kan søke om støtte har blitt flere. Disse medlemmer viser også til at Riksantikvarens bevaringsprogram, som ivaretar 15 av industrianleggene, nå skal overføres til regionene, og anmoder regjeringen om å sørge for at disse ivaretas i denne overgangen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor vi foreslår å øke budsjettposten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 9 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke budsjettposten med 30 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av en økning på 9 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at ordningen med styring av oppdrag for fartøyvernsentrene er avviklet og ingen av verneplanene har gitt virkemidler som bidrar til kontinuitet ved sentrene. Disse medlemmer har tidligere etterspurt tiltak for å følge opp Riksantikvarens evaluering på dette området. Riksantikvarens evaluering av de tre nasjonale fartøyvernsentrene i 2018 konkluderte med at forvaltningen mangler virkemidler for å bidra til kontinuitet ved sentrene og, etter at ordningen med styring av oppdrag ble avviklet, har ingen av verneplanene gitt slike virkemidler. Disse medlemmer forventer at dette vil håndteres i den varslede stortingsmeldingen på kulturminnefeltet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er behov for å styrke det viktige arbeidet til fartøysentrene og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås 3 mill. kroner til fartøyvernsentrene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke budsjettposten med 4 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 79 Tilskudd til verdensarven, kan overføres

Komiteen viser til at Tinnosbanen er en fredet jernbanestrekning på strekningen Hjuksebø–Tinnoset i Notodden og Sauherad kommune i Telemark, og inngår i verdensarven Rjukan–Notodden industriarv. Komiteen er kjent med at fredningen har som formål å sikre og bevare et ledd i Norsk Hydros transportsystem, fra deres produksjon på Rjukan og ut til verdensmarkedet. Videre er formålet å sikre og bevare Tinnosbanen som den første elektriske jernbane for normalt spor i Norge, åpnet 11. juli 1909 og elektrifisert i 1911. Det er Bane Nor som er ansvarlig for å vedlikeholde banen. Komiteen anmoder at staten ved Bane Nor følger opp ansvaret de er pålagt for å vedlikeholde de fredede jernbanestrekningene som et viktig kulturminne.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke budsjettposten med 8 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Post 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å øke budsjettposten med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag.