En
godt tilpasset økonomisk politikk
Granavolden-plattformen
understreker at bruken av oljeinntekter skal vris i retning av investeringer
i kunnskap og infrastruktur, samt vekstfremmende skattelettelser,
i tråd med formålet som ble fastsatt i handlingsregelen. Dette vises
gjennom en høy og vedvarende satsing på forskning og utvikling,
og omfattende investeringer i bedre veier, bane, kollektivtransport
og fremkommelighet. Videre har reduserte skattesatser for næringslivet
og andre bidrag til økt konkurranseevne resultert i økte bedriftsinvesteringer.
Etter handlingsregelen
skal bruken av oljeinntekter tilpasses situasjonen i økonomien.
Etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp, har
regjeringen de siste årene holdt igjen i finanspolitikken, av hensyn
til konkurranseutsatt sektor og en balansert utvikling i norsk økonomi.
Når kapasitetsutnyttingen i økonomien øker og renten er på vei opp,
må det vises tilbakeholdenhet i finanspolitikken. Over tid vil etterspørselen
fra petroleumsnæringen mot fastlandsøkonomien avta, og vi vil trenge
flere ben å stå på. God konkurranseevne er avgjørende for at andre
næringer kan vokse frem, og for at vi skal ha en omstillingsdyktig og
vekstkraftig økonomi. Dersom det ikke holdes igjen i finanspolitikken
når konjunkturene er gode, kan det svekke konkurranseevnen, hindre
mobiliteten i arbeidsmarkedet og bremse tilførselen av arbeidskraft
til konkurranseutsatt virksomhet. En slik utvikling er ikke et godt
svar på de strukturelle utfordringene i norsk økonomi.
Med utsikter til
en vekst i fastlandsøkonomien som er høyere enn den beregnede trendveksten
og videre nedgang i arbeidsledigheten, er det i budsjettene for
de siste årene lagt opp til en nøytral finanspolitikk. Budsjettet
for 2020 følger opp dette.
Vi er inne i en ny
fase i finanspolitikken. Siden handlingsregelen ble innført i 2001,
er bruken av oljeinntekter blitt trappet vesentlig opp. De siste
årene er denne trenden brutt, og bruken av oljeinntekter er blitt holdt
om lag stabilt sett i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien.
Fremover anslås veksten i pensjonsfondet å være lavere enn i årene
vi har bak oss. På sikt vil petroleumsinntektene avta, og et drøyt
tiår fra nå vil fondsavkastningen mest sannsynlig følge en nedadgående
bane målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien, fordi
veksten i fondskapitalen da ikke lenger vil holde følge med veksten
i fastlandsøkonomien. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter
er dermed svært begrenset.
Etter hvert som petroleumsreservene
under bakken er blitt omgjort til finansformue, har usikkerhet i
oljeprisen gradvis fått mindre betydning for utviklingen av Statens
pensjonsfond utland, mens usikkerhet om markedsverdien av fondet
betyr mer. Hvor mye som over tid skal tilføres fra fondet til statsbudsjettet,
styres av handlingsregelen for finanspolitikken. Verdien av Statens pensjonsfond
utland er nå omtrent tre ganger så stor som fastlandsøkonomien,
og uttak fra fondet er blitt en stadig viktigere finansieringskilde
i de årlige statsbudsjettene. Et markert fall i fondskapitalen ville
isolert sett tilsi at bruken av oljeinntekter bør reduseres. Retningslinjene
for bruken av oljeinntekter er fleksible nettopp for at finanspolitikken
skal kunne håndtere slike situasjoner og støtte opp under en balansert
utvikling i norsk økonomi. Konsekvensene for oljepengebruken av
store endringer i fondskapitalen eller i det strukturelle underskuddet
skal jevnes ut over flere år. Det gjelder ved svingninger både opp
og ned.
Avkastning av Statens
pensjonsfond utland (SPU) er anslått å være 3 pst. i gjennomsnitt
på lang sikt. For 2020 innebærer regjeringens forslag at vi tar
ut 2,6 pst. av fondskapitalen. Det er drøye 40 mrd. kroner mindre enn
om vi tok ut 3 pst. Regjeringen har holdt bruken av oljeinntekter
under den langsiktige rettesnoren i hele perioden den har sittet
– selv da oljeprisfallet rammet i 2014.
Dersom aksjene i
fondet skulle falle med 25 pst. og vi bruker like mye oljepenger
som i regjeringens budsjettforslag, vil uttaket fra fondet bli 3,1
pst. i stedet for 2,6. Dette understreker at uttaket for 2020 bygger
på en forsvarlig økonomisk politikk, der bruken av oljeinntekter
selv med et betydelig fall i fondets verdi vil være forholdsvis
nær 3-prosentbanen. Når vi bruker mindre enn den langsiktige rettesnoren
i gode tider, står vi bedre rustet i møte med fall i fondets verdi
eller fremtidig tilbakeslag. Når veksten i fondet flater ut, er
tilbakeholdenhet i gode tider en forutsetning for at vi skal ha handlefrihet
i finanspolitikken til å dempe økonomiske tilbakeslag.
Samtidig som rommet
for økt bruk av oljeinntekter blir mindre fremover, vil aldring
av befolkningen gradvis gi høyere utgifter til pensjoner og helse-
og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan
finansieres av økte inntekter fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen
er utformet for å gi langsiktig bærekraft i pensjonssystemet og
økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet
mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil bli nødvendig
med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som
allerede er etablert. Vi må øke arbeidsinnsatsen og bruke pengene
i offentlig sektor bedre.
Høy arbeidsdeltakelse
og produktivitet er viktig både for verdiskapingen i økonomien og
bærekraften i offentlige finanser. I Norge har vi relativt høy sysselsetting.
Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor
arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere
i Norge enn i mange andre land. Å inkludere flere i arbeidslivet
er en sentral prioritering for regjeringen. Det vil også bidra til
reduserte inntektsforskjeller.
I fjor tok regjeringen
initiativ til en inkluderingsdugnad der det offentlige og private
samarbeider om å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i
CV-en over i faste, ordinære jobber. Kompetansereformen «Lære hele
livet» skal også bidra til at flest mulig kan være en del av arbeidslivet,
ved å sørge for at ingen går ut på dato og at næringslivet kan utvikle
og ta i bruk teknologiske nyvinninger.
Samtidig er vi avhengig
av at flere innvandrere kommer i jobb. Regjeringen har satt i gang
et integreringsløft og vil gjennomføre en helhetlig reform av integreringsfeltet
for å få raskere og bedre resultater.
Basert på enigheten
med partene i offentlig sektor i mars i fjor har regjeringen tatt
pensjonsreformen videre også for offentlig ansatte, med betydelig
bedre stimulanser til å stå lenger i arbeid.
Det har gjennom hele
regjeringsperioden vært en kraftig satsing på samferdsel og vekstfremmende
lettelser i bedriftsskattene. Sammen med bedret konkurranseevne
har dette bidratt til at produksjonen nå øker over hele landet og
i de fleste næringer. Investeringene i fastlandsbedriftene har gått
markert opp.
Den gode utviklingen
i arbeidsmarkedet tyder også på at politikken virker. Flere som
tidligere sto utenfor arbeidsmarkedet, er kommet i jobb. Andelen
sysselsatte har gått opp. Samtidig har arbeidsinnvandringen også økt.
Det reflekterer at aktiviteten i norsk økonomi nå er høy. Fire av
fem jobber skapes nå i privat sektor. Dermed er bærekraften i velferdssamfunnet
styrket.
Skal vi opprettholde
om lag den samme veksten i levestandard som vi har vennet oss til
gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn
i de siste 10–12 årene. For å finansiere velferdsordningene på lang
sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever
at arbeidet med målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten
av økonomien fortsetter. Dette arbeidet er godt i gang. Avbyråkratiserings-
og effektiviseringsreformen gir insentiver til mer effektiv statlig
drift og henter ut gevinster fra produktivitetsforbedringer i offentlig
sektor som gir rom for nye prioriteringer i statsbudsjettet. Regjeringen
har også gjennomført store, viktige reformer for å bedre ressursbruken
i offentlig sektor, for eksempel kommunereformen, jernbanereformen,
nærpolitireformen, reform av universitets- og høyskolesektoren og
etablering av selskapet Nye Veier AS. Skatteetaten er nylig omorganisert,
og regjeringen foreslår at ansvaret for skatteoppkrevingen overføres
fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2020. Videre er det lagt
opp til ny organisering av Statens vegvesen fra 1. januar 2020.
En av de viktigste
drivkreftene for økt produktivitet i offentlig sektor er digitalisering.
Ansvaret for oppfølging og samordning av digitaliseringsarbeidet
er samlet under en digitaliseringsminister i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Regjeringen vil fortsette å utvikle digitale løsninger som tar utgangspunkt
i brukernes behov på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette
er operasjonalisert i Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor
2019–2025, som ble lansert i juni 2019.