Søk

Sammendrag

EUs ordning for sivil beredskap i perioden 2014–2020 ble i 2014 innlemmet i EØS-avtalen, jf. Prop. 105 S (2013–2014) om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av beslutning (EU) nr. 1313/2013 om EUs ordning for sivil beredskap (2014–2020). Programmet følger EUs finansieringsperiode 2014–2020.

Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2019/420 om endring av beslutning nr. 1313/2013/EU om en ordning for sivil beredskap i unionen ble vedtatt 13. mars 2019 og trådte i kraft i EU 21. mars 2019. Utkast til EØS-komitébeslutning legger opp til at endringsbeslutningen innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31.

Endringsbeslutningen innebærer endringer i de to siste årene av programperioden, 2019 og 2020. Bakgrunnen for endringsbeslutningen er først og fremst at EU har erfart at ordningen ikke har fungert på tilfredsstillende måte. Det har særlig vært tilfellet under de store skogbrannene i Sør-Europa i 2017, da EU erfarte at medlemsstatene ikke hadde kapasitet til å bistå hverandre i nødvendig grad, spesielt når flere medlemsstater ble rammet samtidig.

De viktigste endringene som følger av endringsbeslutningen, er å styrke europeisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Styrkingen gjennomføres dels ved økte bevilgninger til den sivile beredskapsreserven (tidligere kalt «Voluntary Pool»), og dels ved opprettelse av rescEU. Endringsbeslutningen legger også opp til en styrking av det forebyggende arbeidet i medlemsstatene.

Innlemmelse av endringsbeslutningen i EØS-avtalen vil medføre en økonomisk tilleggsforpliktelse for Norge på om lag 44,2 mill. kroner for årene 2019 og 2020. Ettersom endringsbeslutningen innebærer økonomiske konsekvenser, er Stortingets samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. For å sikre norsk deltakelse i ordningen i 2019, legges det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen. Beslutningen i EØS-komiteen er ventet i juli 2019.