Jeg viser til brev datert 2. april 2019 hvor energi- og miljøkomiteen oversendte representantforslag 103 S (2018-2019), forslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om en ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig. Spørsmålet ble opprinnelig rettet til olje- og energiministeren.

Det fremmes tolv konkrete forslag som jeg vil kommentere nedenfor. Svaret er utarbeidet i samråd med Olje- og energidepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Klima- og miljødepartementet.

Jeg vil innledningsvis peke på at representantforslaget tar opp flere relevante utfordringer som er viktig for utviklingen i industrien og i næringslivet for øvrig. Norsk næringsliv er i endring. Fortsatt globalisering og en aldrende befolkning påvirker de nasjonale og internasjonale rammevilkårene som norsk industri står overfor. Selv om petroleumsvirksomheten vil være viktig for norsk økonomi i mange tiår fremover, vil ikke etterspørselen i like sterk grad bidra til å trekke opp aktiviteten i fastlandsøkonomien. Vår fremste utfordring vil være å legge til rette for et omstillingsdyktig og innovativt privat næringsliv. Flere næringer må bidra til dette og industrien blir viktig. Samtidig har vi klimautfordringer som krever at samfunnet omstilles i mer bærekraftig retning.

Norge har en stolt industrihistorie. Vi har mange sterke industrimiljøer og industriens utvikling er knyttet til utnyttelse av våre rike naturressurser, vår evne til kontinuerlig omstilling og kunnskapsoverføring mellom næringer og utnyttelse av nye markedsmuligheter. Vi har for eksempel en sterk prosessindustri basert på fornybar energi og mange ledende industribedrifter knyttet til havet. Vi har en globalt ledende petroleumsrettet leverandørindustri, hvis kompetanse kan gi grunnlag for ny industriell aktivitet og vekst i andre næringer. I overgangen til lavutslippssamfunnet vil industrien spille en nøkkelrolle. Ikke bare i reduksjon i egne utslipp, men ved å utvikle nye og smartere løsninger som kan erstatte aktiviteter med betydelig klimautslipp. Mange av morgendagens lavutslippsløsninger vil vi finne i kompetansemiljøene i og rundt industrien.

Disse perspektivene er grunnleggende i Granavolden-plattformen. Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping og vekst, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gjennom kunnskap, forskning og innovasjon ønsker vi å legge grunnlaget for nye jobber med høy verdiskaping, noe som igjen kan understøtte og bidra til et bærekraftig velferdssamfunn.

Forslag 1– Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for storstilt industribygging i hele landet – med utgangspunkt i videreforedling av landets naturressurser, industriarbeidernes kunnskaper, teknologi og kompetansemiljøer – slik at yrkesgrupper og lokalsamfunn som har bidratt med store verdier til felleskapet, ikke må ta kostnaden ved nødvendig omstilling av norsk petroleumsrettet industri i møte med globale klimaendringer.

Regjeringen har store ambisjoner for industrien, og hovedrammene i regjeringens industripolitikk er nedfelt i Meld. St. 27 (2016-2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende. Vi har som ambisjon at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon, og vi vil legge til rette for vekst både i eksisterende og nye bedrifter og fremme Norge som et attraktivt lokaliseringsland for industriell aktivitet. Vårt utgangspunkt er at vi ser muligheter innenfor hele bredden av industrien. Derfor satser vi blant annet på god kapitaltilgang, næringsfremmende skattelettelser, samferdsel, eksportfremme, næringsrettet forskning og innovasjon, teknologiutvikling og kompetanse.

Jeg vil spesielt trekke frem at vi har satset på næringsrettet forskning og innovasjon. I 2019 går nesten 10 milliarder kroner til landsdekkende næringsrettet forskning og innovasjon inklusiv skattefradrag for skattefunnordningen. Det er en fordobling siden 2013. Vi har vært opptatt av at det finnes gode virkemidler som innrettes der behovet er størst, og slik at de beste prosjektene får støtte.

Regjeringen har en offensiv og omfattende politikk for vekst og utvikling av både eksisterende industri og utvikling av nye industribedrifter. Regjeringen er bevisst på at de samlede rammevilkårene for norsk industri er gode og legger til rette for utvikling, fornyelse og verdiskaping. Det er derfor gledelig at vi ser en positiv utvikling med økt produksjon og økte investeringer i industrien. Regjeringens plan er å arbeide videre med å legge til rette for fortsatt vekst og utvikling i industrien innenfor de rammer som er lagt i Industrimeldingen og Granavolden-plattformen.

Forslag 2 – Stortinget ber regjeringen sikre oppstart av et statlig pilotprosjekt for havvind i 2020, gjennom et samarbeid mellom partene i leverandørindustrien til oljesektoren, offentlige forskningsinstitusjoner og Forskningsrådet.

Regjeringen la fram en strategi for flytende vindkraft i forslaget til statsbudsjett for 2018, jf. Prop. 1S (2017-2018).

Regjeringen ønsker at norske leverandørbedrifter skal gripe de mulighetene som byr seg i denne nye næringen, og bidra til utvikling av lønnsom fornybar kraftteknologi. Kostnadsnivået for vindkraft til havs ligger foreløpig vesentlig høyere enn kraftprisen, og det ser derfor ikke ut til at vindkraft til havs vil kunne bygges uten støtte de nærmeste årene.

I strategien pekes det på at Enova er det mest aktuelle virkemidlet for å støtte demonstrasjonsprosjekter. Verdens første flytende vindkraftturbin, Hywind Karmøy, fikk støtte fra Enova. Denne er nylig overdratt til Unitech, og skal brukes for videre utprøving og utvikling for forskning og industri. Flere piloter basert på andre konsepter for flytende vindkraft er nå planlagt utenfor Karmøy i dialog med Norwegian Offshore Wind Cluster, som er tatt opp i Innovasjon Norges Arena-program. Equinor har søkt støtte fra Enova til et større prosjekt på Tampen-området på norsk sokkel, der flytende vindkraft er planlagt å levere kraft til petroleumsvirksomheten.

Stortinget har tidligere bedt regjeringen vurdere internasjonale erfaringer med, og relevante modeller for, støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelig for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala, jf. vedtak 825, 4. juni 2018. En slik vurdering er under oppstart.

Energi21, den nasjonale strategien for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi som Olje- og energidepartementet etablerte i 2008, har havvind som et av seks prioriterte satsingsområder i sin strategi. Denne strategien retter oppmerksomheten mot potensialet for videreutvikling av et internasjonalt konkurransedyktig norsk næringsliv innenfor havvind. Den peker på at norske næringsaktører og forskningsmiljøer har verdensledende kompetanse fra petroleumssektoren, kraftsektoren og maritim sektor, noe som gir solid grunnlag for utvikling av teknologi og tjenester innen havvind.

Olje- og energidepartementet følger opp Energi21-strategien gjennom sine bevilgninger til Norges forskningsråd. Gjennom Forskningsrådets ENERGIX-program kan det søkes støtte til forskning og utvikling av ulike teknologier for havvind. Programmet kan gi støtte til konkurransedyktige prosjekter i innovasjonskjeden fra grunnleggende forskning til småskala pilotering. Uttesting av piloter i større skala kan støttes av Enova eller Innovasjon Norge. Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge har et godt samarbeid om virkemidlene, eksempelvis gjennom Pilot-E-ordningen, som omtales nærmere i forbindelse med forslag 4.

Forslag 3 – Stortinget ber regjeringen igangsette et statlig pilotprosjekt for elektrisitetsproduksjon fra dyp geotermisk energi i 2020, basert på geologisk kunnskap og boreteknologi fra petroleumssektoren, som et samarbeid mellom partene i oljeindustrien, offentlige forskningsinstitusjoner og Forskningsrådet.

ENERGIX-programmet i Forskningsrådet kan gi støtte også til prosjekter for dyp geotermisk energi, på linje med havvindprosjekter. Dyp geotermisk energi er også omtalt i Energi21-strategien, men er ikke en av de seks prioriterte satsingsområdene som strategien trekker frem. Dyp geotermisk energi er et av flere fagområder som strategien anbefaler å videreutvikle en solid kunnskaps- og teknologiplattform innenfor, ettersom fagområdet kan spille en rolle i fremtidens energisystem. Olje- og energidepartementet mener ENERGIX-programmet ivaretar dette behovet.

Forslag 4 – Stortinget ber regjeringen igangsette et statlig pilotprosjekt for hydrogen som drivstoff i skipsfarten gjennom et samarbeid mellom partene i dagens leverandørindustri, offentlige forskningsinstitusjoner og Forskningsrådet.

Det eksisterer allerede i dag flere konkrete prosjekter som tar sikte på å utvikle og ta i bruk hydrogen i skipsfarten.

Pilot-E programmet, et samarbeidsprogram mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Enova, har i ulike utlysningsrunder gitt støtte til en rekke prosjekter for utvikling av hydrogen som drivstoff i maritim transport. Programmet ga i sin første utlysningsrunde i 2016 støtte til Fiskerstrand Holdings HYBRIDskip-prosjekt som tar sikte på å utvikle en hydrogen-elektrisk ferge. I tredje utlysningsrunde har Selfa Arctic og Flying Foil AS fått støtte av programmet til å utvikle hurtigbåter basert på batteri- og/eller hydrogendrift, Samskip AS har fått støtte til å utvikle og realisere lønnsom containertransport på sjø med hydrogen og brenselceller, og Havyard Group ASA har fått støtte til et prosjekt med ambisjoner om utslippsfri drift i verdensarvfjordene og i deler av den ordinære ruten for den nye Kystruten, gjennom å kombinere batterier og hydrogene brenselceller.

I den siste Pilot-E-utlysningen, publisert 27. mars 2019, er helhetlig leveransekjede for hydrogen ett av to hovedtema. Statens vegvesen utlyste høsten 2017 en utviklingskontrakt for en ferge med hydrogen-elektrisk drift på sambandet Hjelmeland-Skipavik-Nesvik i Rogaland. Norled AS ble tildelt kontrakt for utvikling og bygging av fergen i januar 2019. Med støtte fra ARENA-programmet i Innovasjon Norge har Maritim Forening Sogn og Fjordane (basert i Florø) nylig etablert klyngen Ocean Hyway Cluster. Klyngen samler bedrifter fra maritim sektor, energisektoren og teknologileverandører, som sammen ønsker å drive fram hydrogenløsninger i maritim sektor.

Regjeringen mener at hydrogen kan spille en rolle i fremtidens energisystem, både gjennom å redusere utslipp i Norge og bidra til lavutslippssamfunnet, og gjennom å bidra til verdiskaping og næringsutvikling i Norge. For å legge til rette for dette vil regjeringen legge frem en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer. Dette inkluderer også bruk av hydrogen i maritim transport. Arbeidet er satt i gang, og en strategi er planlagt ferdig mot slutten av året.

Forslag 5 – Stortinget ber regjeringen styrke de regionale utviklingsfondene, med virkemidler særlig rettet mot å utvide eksisterende industriklynger, forlenge produkt- og verdikjeder, sikre ressursutnyttelse av biprodukter og skape lokalt forankrede arbeidsplasser, i samarbeid med aktuelle fagforeninger i regionen.

Norge har hatt en strategi for å styrke næringsklynger gjennom et nasjonalt klyngeprogram siden begynnelsen av 2000-tallet. Dagens program bygger på de tidligere klyngeprogrammene og skal utvikle eksisterende og potensielle nye klyngeinitiativ. Regjeringen ønsker å benytte klyngeprogrammer som et virkemiddel for omstilling og innovasjon. Klyngene kan bidra til omstilling gjennom å utløse samarbeid og deling av kompetanse, nettverk og teknologi. Gjennom spredning av spisskompetanse kan klyngene være gode utgangspunkt for økt omstillingskompetanse i næringslivet.

Klyngeprogrammet ble evaluert i 2017. Evalueringen viser at klyngebedriftene har høyere verdiskaping, høyere omsetning og høyere vekst i antall ansatte enn sammenlignbare bedrifter, som ikke deltar i klyngesamarbeid. Evalueringen viser også at klyngeprogrammet har mobiliserende effekt for økt samarbeid, men at denne effekten klart avtar etter de tre-fire første årene. Evalueringen viser gode resultater og faglige anbefalinger for å støtte utvikling av umodne klynger, men gir ikke faglig grunnlag for å støtte sterke og modne næringsklynger.

Innovasjon Norge, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å videreutvikle klyngeprogrammet med utgangspunkt i innspill fra evalueringens anbefalinger for hvordan et velfungerende klyngeprogram bør innrettes. Arbeidet ses i sammenheng med virkemiddelgjennomgangen og berørte næringsmiljøer vil bli involvert.

Gjennom gode vilkår for næringslivet og sterke kommuner legger vi til rette for nye, trygge jobber, både i by og distrikt. Regjeringens politikk for kommunestruktur, kompetanse, næringsutvikling, landbruk, samferdsel og kommunikasjon, kunnskap og helse er innrettet på å styrke lokale samfunn og distriktssentre, og gjøre det mulig å bo og leve over hele landet.

Som en del av de distrikts- og regionalpolitiske tilskuddene bevilges det regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Tilskuddene er målrettet mot å gjøre omstilling for bedrifter lettere på kort sikt og bygge evne til omstilling i bedrifter, næringsmiljøer og lokalsamfunn på lang sikt. Fylkeskommunene skal styrkes ved at det flyttes oppgaver fra staten til fylkeskommunene innen 1.1.2020. Fylkeskommunene får oppdragsgiveransvaret for næringshageprogrammet, inkubatorprogrammet, mentortjenesten for gründere, bedriftsnettverk samt deler av etablerertilskuddet. Dette er ordninger som forvaltes av Innovasjon Norge og SIVA. Regjeringen vil i kommuneproposisjonen denne våren og budsjettet for 2020 komme tilbake til Stortinget om dette.

Forslag 6 – Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på bioøkonomi for å sikre økt videreforedling av ressurser fra hav, jord og skog spesielt slik at eksporten av massevirke og ubearbeidet fisk erstattes av videreforedlingsbedrifter i distriktene.

Norge har råderett og nærhet til svært store biomasseressurser. Vi har blant annet havområder som gjør Norge til verdens tiende største land i areal hvis man tar med havområdene. Norge har også tradisjoner, kunnskap og kompetanse til å utnytte og forvalte våre naturressurser.

Bioøkonomistrategien, som ble lansert 29. november 2016, legger vekt på en mer effektiv og bærekraftig produksjon og uttak av biologiske ressurser, og på helhetlig foredling av ressursene mot produkter med høy avkastning. Det er utviklingen av ny kunnskap og teknologi som gjør det mulig å utnytte ressursene mer effektivt, bærekraftig og lønnsomt. Investeringer i kunnskap og teknologi er dermed en viktig forutsetning for å ta del i en moderne bioøkonomi. Regjeringen har derfor styrket bevilgningene til bioøkonomirelatert forskning og innovasjon innenfor relevante virkemidler i Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

I 2017 ble det bevilget ekstra 100 mill. kroner til oppfølging av regjeringens bioøkonomistrategi, fordelt likt til relevante virkemidler i Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. I 2018 ble det tildelt om lag 4 mrd. kroner i tilskudd og lån til bioøkonomirelaterte aktiviteter i Innovasjon Norge og Norges forskningsråd og ca. 250 mill. kroner i eiendoms-/selskapsinvesteringer direkte eller indirekte rettet inn mot bioøkonomi gjennom SIVA.

I 2017 opprettet Innovasjon Norge en målrettet Bioøkonomiordning hvis formål er mobilisering, markedsorientering, kompetanse, samarbeid, utvikling og innovasjon av produkter og tjenester innenfor bioøkonomien. Ordningen virker i samspill med andre generelle virkemidler. I 2019 bevilges det om lag 90 mill. kroner til bioøkonomiordningen.

Regjeringen har også gitt Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA i oppdrag å utarbeide en felles handlingsplan for koordinering av innsatsen på området og oppfølging av føringene i bioøkonomistrategien. Både i strategien og i virkemiddelaktørenes oppfølging av denne, er det særlig vekt på økt, lønnsom og bærekraftig utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser.

Forslag 7 - Stortinget ber regjeringen sikre at oppdrag i forbindelse med store investeringer i offentlige virksomheter, statlige selskaper og foretak gis til verft og produksjonsbedrifter i Norge, med krav til godt partssamarbeid om bedriftsutvikling, faste ansettelser, begrensninger i kontraktskjeder og strenge krav til HMS og ytre miljø.

Når offentlige oppdragsgivere gjør innkjøp må regelverket om offentlige anskaffelser følges. Formålet med regelverket er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. Ved tilstrekkelig store innkjøp skal anskaffelsen kunngjøres i hele EØS-området. Norge har gjennom EØS-avtalen, WTO-avtalen om offentlige innkjøp og bilaterale handelsavtaler, forpliktet seg til å gi utenlandske leverandører fra de omfattede landene rett til å delta i offentlige innkjøp i Norge. Disse leverandørene har krav på å bli behandlet likt med norske leverandører i konkurranser om offentlige anskaffelser. Det er derfor ikke mulig å tildele kontrakter direkte til en norsk leverandør eller reservere konkurranser for bare norske leverandører. Etter regjeringens oppfatning vil konkurranse fra utenlandske leverandører bidra til å gjøre norske leverandører mer konkurransedyktige i andre markeder. Dette er markeder som norske leverandører har adgang til på grunn av ovennevnte avtaler.

Regjeringen har nylig lagt frem ny stortingsmelding om offentlige anskaffelser "Smarte innkjøp – effektive og profesjonelle anskaffelser". Regjeringen er opptatt av at midlene som brukes på offentlige anskaffelser skal utnyttes på best mulig måte. Dette krever økt profesjonalisering av innkjøpene gjennom blant annet økt satsing på kompetanse, bedre styring, ledelse og organisering, og mer samordning. Hovedmålet med meldingen er å utvikle en mer helhetlig og effektiv anskaffelsespolitikk for å sette det offentlige i stand til å oppnå regjeringens mål om bedre konkurranse, mer innovasjon, mer miljøvennlige anskaffelser, bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, økt bruk av lærlinger m.m.

Selskapene med statlig eierandel er selvstendige rettssubjekter. Styret har ansvaret for å forvalte selskapet. Dette gjelder også investeringer, forutsatt at investeringen ikke krever kapital fra eier. Eventuelle forslag om kapitaltilførsler fra eier i forbindelse med investeringer vurderes ut fra statens mål med eierskapet. Eventuelle beslutninger om kapitaltilførsler skal behandles av Stortinget. For selskaper i kategori 1-3 har staten mål om avkastning. Også i selskapene i kategori 4, hvor staten har sektorpolitiske mål, er investeringer styrets ansvar. For disse selskapene kan imidlertid staten som eier i større grad legge føringer for selskapenes virksomhet gjennom vedtektene, noe som også kan ha betydning for investeringer. Dette inkluderer imidlertid ikke å bestemme hvilke leverandører som selskapene skal gi oppdrag til.

Forslag 8 – Stortinget ber regjeringen sørge for oppdaterte retningslinjer for Enova og andre nasjonale støtteordninger, slik at tilskudd til større investeringer og prosjekter er betinget at en høy andel av verdikjeden for prosjektene er lokalisert i Norge, og muliggjør reetablering av produksjon som tidligere flyttet ut av landet.

Enovas formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for energi, samt teknologiutvikling som på sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Klima- og miljødepartementets styring av Enova foregår på et overordnet nivå, hovedsakelig gjennom fireårige styringsavtaler om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet. Enovas ordninger betinger at prosjektene skjer i Norge og i norsk økonomisk sone. For maritim sektor er prosjektene avgrenset til skip registrert i NIS eller NOR, eller som har operasjoner i norske farvann. Dette mener jeg er en fornuftig avgrensning når vi skal få mest mulig klimaomstilling for pengene. Enovas støtte legger samtidig til rette for fremtidsrettede investeringer og styrket konkurransekraft ved at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Enova har blant annet støttet flere innovative industriprosjekter de siste årene og i maritim sektor har støtte fra blant annet Enova bidratt til utvikling innenfor elektrifisering og autonomi. Målet er større enn bare å kutte utslipp i Norge. Det er en ambisjon å være et grønt laboratorium for å skape og bruke grønn teknologi med et globalt potensial.

Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet, og selskapet forvalter virkemidler innenfor finansiering, kompetanse, profilering, nettverk og rådgiving. Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. For de aller fleste støtteordningene i Innovasjon Norge er det allerede et krav om at støttemottakerne må være registrert i Brønnøysundregistrene og ha virksomhet i Norge, og at prosjektene må ha potensial til å gi økt verdiskaping i Norge.

Forslag 9 - Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om hvordan Statnett og Statkraft skal få utvidet ansvar for å sikre at norsk strøm og kraftproduksjon skal brukes som et industripolitisk og miljømessig virkemiddel, herunder sikre industrien tilgang på langsiktige rimelige kraftkontrakter, med strenge krav til miljø og aktiv produksjon, og si nei til nye kraftforbindelser til utlandet.

Regjeringen er opptatt av at vannkraften fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. Det følger av Granavolden-plattformen at regjeringen vil sikre at norsk industri kan dra nytte av våre fornybare ressurser. Dette skjer både gjennom hvordan vi organiserer og regulerer kraftmarkedet og gjennom ordninger som er direkte rettet mot industrien.

Rammene for kraftforsyningen er lagt gjennom energiloven og tilhørende forskrifter. I tillegg har vi et omfattende regelverk som dekker ulike aspekter ved overføring, produksjon og forbruk av kraft. Formålet med regelverket er å sikre en samfunnsmessig rasjonell forvaltning av energiressursene, slik at energi- og kraftbehovet dekkes til lavest mulig kostnader for samfunnet.

Måten vi har valgt å organisere kraftmarkedet på er viktig for å oppnå stabil og konkurransedyktig krafttilgang til alle brukere av kraft, også industrien. Nettforetak er en naturlig monopolvirksomhet, og strømnettet er produsentenes og forbrukernes fysiske tilgang til kraftmarkedet. Nettselskapene er underlagt omfattende monopolkontroll som skal bidra til at selskapene opptrer nøytralt og ikke-diskriminerende og at størrelsen på nettleien er rimelig.

Det følger av dagens organisering og regelverk at tariffene for bruk av strømnettet skal utformes slik at de i størst mulig grad gir brukerne av nettet signaler om effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Tariffene kan differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. På denne bakgrunn har Statnett vurdert at kundegruppen "stort forbruk med høy brukstid", typisk den kraftkrevende industrien, bør få reduserte tariffer.

Prisutviklingen på strøm bestemmes av en rekke forhold, både i Norge og i våre naboland. Perspektivene for den norske kraftbalansen tilsier at det vil være et overskudd på kraft i mange år fremover. Det bygges nå ut mer fornybar kraft enn på lenge. Siden regjeringen tiltrådte i 2013 er det gitt mer enn 500 konsesjoner til ny kraftproduksjon, noe som tilsvarer omtrent 14 prosent av normal årsproduksjon i det norske kraftsystemet. Utbyggingen av ny fornybar kraftproduksjon kommer industrien til gode.

Forbrukere har tilgang til instrumenter for prissikring gjennom ulike finansielle produkter, noe som bidrar til mer forutsigbare kraftpriser. Den finansielle krafthandelen kan foregå både bilateralt og på en markedsplass/børs. Muligheten til å inngå kontrakter direkte med produsenter av fornybar energi har bidratt til at flere industriaktører har etablert avtaler for langsiktig krafttilgang de senere årene. Kraftintensiv industri har dessuten fritak for el-avgift.

Også utviklingen i landene rundt oss påvirker den norske kraftprisen. CO₂-kompensasjonsordningen er etablert for å gi industrien forutsigbarhet og for å unngå karbonlekkasje som følge av virkningen av EUs kvotemarked.

Overføringsforbindelsene til utlandet har sikret stabil krafttilgang for norske strømbrukere i mange år. Omstillingen av kraftmarkedene i landene rundt oss tyder på at behovet for fleksibilitet vil vokse i takt med en økende andel uregulerbar kraftproduksjon. Dette kan øke verdien av handel med vår regulerbare vannkraft.

For å eie og drive utenlandsforbindelser for strøm fra Norge stilles det krav om anleggskonsesjon og utenlandskonsesjon etter energiloven. I konsesjonsbehandlingen gjennomgås alle samfunnsmessige nyttevirkninger og kostnader ved prosjektet. Inntektene som kan skapes gjennom økt kraftutveksling avveies da mot de tap som påføres andre deler av kraftforsyningen. Kun prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan tildeles konsesjon.

Vi er opptatt av at norsk kraftkrevende industri kan øke sin aktivitet i Norge. Jeg mener vi har en god organisering av kraftsektoren, i tillegg til gode industripolitiske og miljømessige virkemidler for industrien.

Forslag 10 – Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et nasjonalt grønt industrifond som gjør strategiske investeringer i hjemlig industriproduksjon, med formål om å sikre teknologisk utvikling, økt eksport av varer, flere industriarbeidsplasser, økt verdiskaping og mer videreforedling i Norge.

Forslaget besvares sammen med forslag 12.

Forslag 11 – Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den varslede eierskapsmeldingen legge fram forslag om hvordan man kan bruke eksisterende og ny etablering av helt eller delvis statlig eierskap aktivt for å beholde industriproduksjon i Norge, samt forslag om å øke graden av videreforedling og sikre lengre verdikjeder i norsk industri, spesielt knyttet til skogbruk og treforedling, havbruk, fiskeri, landbruk og næringsmiddelindustri, samt prosessindustri og videreforedling av metaller og mineraler.

Regjeringen skal i løpet av høsten 2019 legge frem for Stortinget et melding om statens direkte eierskap i selskaper (eierskapsmelding). Der vil regjeringen redegjøre for begrunnelser for statlig eierskap, hvilke selskaper staten bør eie og hvordan staten følger opp eierskapet.

Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig å arbeide aktivt med å ta nye strategiske posisjoner i konkurranseutsatte selskaper. Erfaringene fra statlige forsøk på industribygging i siste halvdel av forrige århundre tyder ikke på at staten er den beste aktøren til å drive økonomisk utvikling gjennom direkte eierposisjoner. Statens hovedoppgave overfor næringslivet bør, der det er private aktører og velfungerende markeder, være å legge til rette for høy verdiskaping i økonomien gjennom gode rammebetingelser fremfor at staten skal drive eller være eier av næringsvirksomhet.

Forslag 12 – Stortinget ber regjeringen legge fram forslag som åpner for at en andel av SPU kan brukes som et grønt infrastrukturfond som investerer i utbygging av klimavennlig infrastruktur som jernbane, kollektiv, ladenettverk, havner og bredbånd i hele Norge.

Det er bred politisk enighet om rammene for hvordan våre felles sparepenger i Statens pensjonsfond utland (SPU) skal forvaltes. Fondet har ett formål; høyest mulig avkastning til et risikonivå som skal være akseptabelt. Innenfor den overordnede finansielle målsettingen skal fondet forvaltes ansvarlig. Investeringsstrategien som er fastsatt for SPU støtter opp under fondets finansielle målsetting og er bredt forankret, blant annet gjennom de årlige meldingene om Statens pensjonsfond.

SPU er en del av rammeverket for finanspolitikken. De løpende inntektene fra petroleumsvirksomheten overføres til SPU og omgjøres til en portefølje av finansinvesteringer i utlandet. Fondsmidlene kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Rammeverket for finanspolitikken og en tydelig finansiell målsetting for forvaltningen legger til rette for at formuen fra en ikke-fornybar ressurs kan bevares over tid og bidra til å finansiere velferden også for kommende generasjoner.

Formålene stortingsrepresentanten viser til omfatter innenlandske utgifter som må vurderes innenfor det ordinære statsbudsjettet. Regjeringen har innenfor budsjettet ført en økonomisk politikk som legger til rette for å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere arbeidsplasser, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre flere ben å stå på. Videre har staten flere målrettede fond, støtte- og garantiordninger for slike formål.

Det finanspolitiske rammeverket for bruk av petroleumsinntekter innebærer at midler til utbygging av jernbane, øvrig kollektivtransport, ladenettverk og bredbånd, som stortingsrepresentanten viser til, skal inngå som en del av samlet budsjettbehandling i Stortinget og avveies mot andre statlige utgifter, jf. omtale i Prop. 97 L (2018-2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven):

«Investering av midlene ute er, sammen med handlingsregelen for budsjettpolitikken, også viktig for at SPU kan bidra som et finanspolitisk styringsverktøy. Ifølge handlingsregelen skal bruken av oljeinntekter over tid følge den forventede realavkastningen av SPU. Den årlige overføringen fra fondet til statsbudsjettet dekker det oljekorrigerte underskuddet, slik at statsbudsjettet er i balanse. Midlene som overføres fra SPU er ikke øremerkede, men inngår som en del av en samlet budsjettbehandling der regjeringen og Stortinget prioriterer mellom ulike formål. Alle statlige utgifter og investeringer bidrar til etterspørsel og må tilpasses konjunktursituasjonen og kapasiteten i økonomien. Dersom det ble åpnet for at deler av SPU skulle investeres innenlands, ville investeringsnivået i økonomien, alt annet likt, kunne bli for høyt. Samlet tilførsel av penger inn i norsk økonomi fra staten ville da kunne overstige hva som er forsvarlig på lang sikt og gi en uønsket nedskalering av konkurranseutsatt sektor. Samtidig ville fondet i realiteten fungere som et budsjett nummer to for formål som ikke når opp i regjeringens og Stortingets ordinære budsjettbehandling. Investeringer innenlands ville dessuten bidra til å øke det statlige eierskapet i norsk næringsliv fra et allerede høyt nivå.»