Hovedinnholdet
i proposisjonen
Norge har meldt inn
et mål til FN om å redusere klimagassutslippene med minst 40 pst.
innen 2030 sammenlignet med utslippsnivået i 1990, som Norges bidrag
til Parisavtalen. Målet er lovfestet i lov om klimamål (klimaloven).
EU har meldt inn tilsvarende mål som sitt bidrag.
Ideen om felles oppfyllelse
med EU av utslippsmålet for 2030 ble presentert i Meld. St. 13 (2014–2015)
Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU. Den
25. mars 2015 vedtok Stortinget enstemmig tilrådingen i energi-
og miljøkomiteens innstilling om at Norge vil gå i dialog med EU
om en avtale om felles oppfyllelse av utslippsmålet om minst 40
pst. utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. Det
relevante EU-regelverket som vil gjelde for Norge som følge av avtalen,
og vurderinger av konsekvenser, er nærmere beskrevet i Meld. St.
41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk
samarbeid, som ble behandlet i Stortinget 3. mai 2018.
En avtale om felles
oppfyllelse betyr i praksis at de deler av EUs klimaregelverk for
perioden 2021–2030 som er relevant for oppfyllelse av utslippsmålet
for 2030, også skal legges til grunn for oppfyllelse av Norges 2030-forpliktelse.
Det gis nødvendige tilpasninger for å sikre like vilkår og lik oppfølging
og avgrensning til utslippsmålet for 2030. De relevante og EØS-tilpassede delene
av EUs klimaregelverk vil gjøres gjeldende for Norge og Island i
form av en EØS-komitébeslutning som innlemmer de delene av EUs klimaregelverk
som er relevante for felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030,
i protokoll 31 i EØS-avtalen. Protokoll 31 omfatter samarbeid på
områder utenfor de fire friheter, som partene til EØS-avtalen frivillig
velger å forplikte seg til. Det er ventet at EØS-komiteen senest
innen oktober 2019 fatter beslutningen. Beslutningen legger grunnlaget
for samarbeidet mellom EU, EUs medlemsstater, Island og Norge om
å oppfylle sine respektive utslippsmål for 2030 som statene har
påtatt seg under Parisavtalen. Utslipp som reguleres av direktiv
2003/87/EF («kvotedirektivet»), er allerede omfattet av EØS-avtalen.
EØS-komiteens beslutning
gjelder innlemmelse av bestemmelser som er relevante for felles
oppfyllelse av utslippsmålet for 2030, men som ikke er omfattet
av kvotedirektivet:
-
Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) 2018/841 av 30. mai 2018 om tilføyelse av
utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk, arealbruksendring og
skogbruk i klima- og energirammen for 2030, og om endring av forordning
(EU) nr. 525/2013 og beslutning (EU) nr. 529/2013 (skog- og arealbruksregelverket);
-
Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) 2018/842 av 30. mai 2018 om medlemsstatenes
bindende årlige reduksjoner av klimagassutslipp i tidsrommet 2021–2030
som bidrag til klimatiltak for å oppfylle forpliktelsene i henhold
til Paris-avtalen, og om endring av forordning (EU) nr. 525/2013
(innsatsfordelingen);
-
Enkelte bestemmelser,
som er nødvendige for å gjennomføre forordningene om innsatsfordelingen og
skogregelverket, i:
-
Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) 2018/1999 av 11. desember 2018 om styringen av
energiunionen og klimatiltakene, om endring av europaparlaments-
og rådsforordning (EF) nr. 663/2009 og (EF) nr. 715/2009, europaparlaments-
og rådsdirektiv 94/22/EF, 98/70/EF, 2009/31/EF, 2009/73/EF, 2010/31/EU,
2012/27/EU og 2013/30/EU, rådsdirektiv 2009/119/EF og (EU) 2015/652,
og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 525/2013
(styringssystemforordningen);
-
Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) nr. 525/2013 av 21. mai 2013 om en ordning
for overvåking og rapportering av klimagassutslipp og for rapportering
av andre opplysninger på nasjonalt plan og unionsplan som er relevante
for klimaendring, og om oppheving av vedtak 280/2004/EF (forordningen
om overvåking, måling og rapportering); og
-
Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) nr. 749/2014 av 30. juni 2014 om struktur,
format og framgangsmåte for framlegging og gjennomgåelse av innrapporterte
opplysninger fra medlemsstatene i henhold til europaparlaments-
og rådsforordning (EU) nr. 525/2013 (gjennomføringsforordningen
til forordningen om overvåking, måling og rapportering).
EØS-avtalens
vanlige system for overvåking, domstolskontroll og tvisteløsning
tas i bruk. Det innebærer at overvåking og domstolkontroll utøves
av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) og EFTA-domstolen. Eventuell uenighet
mellom Island, Norge og EU tas opp i EØS-komiteen. Liechtenstein
vil ikke være en del av felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet
for 2030.
EØS-komiteens beslutning
om innlemmelse i EØS-avtalen av EU-regelverket som er relevant for
felles oppfyllelse med EU av utslippsmålet for 2030, vurderes som en
sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til at Norge
deltar i EØS-komitébeslutningen er derfor nødvendig i medhold av
Grunnloven § 26 annet ledd.
Beslutningen i EØS-komiteen
forventes å bli truffet senest innen oktober 2019. Klimaregelverkene
skal gjelde for EU fra og med 1. januar 2021. For at Norge skal kunne
ta del i forberedelsene til deltakelsen i regelverkene i 2019 og
2020, og for ikke å forsinke ikrafttredelsen av beslutningen, legges
det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning
i EØS-komiteen. Det er ventet at det ikke vil bli vesentlige endringer
i den endelige EØS-komitébeslutningen. Dersom den endelige beslutningen
skulle avvike vesentlig fra utkastet som er lagt frem i denne proposisjonen,
vil saken igjen bli lagt fram for Stortinget.
Utkast til beslutning
i EØS-komiteen i norsk uoffisiell oversettelse og forordninger (EU)
2018/841, (EU) 2018/842, (EU) 2018/1999, (EU) nr. 525/2013 og (EU)
nr. 749/2014 i dansk oversettelse følger som trykte vedlegg til
proposisjonen. Norske oversettelser ble oversendt Stortinget.