Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet Grethe Andersen, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og uavhengig representant Ulf Leirstein, viser til at EOS-utvalget 12. mars 2019 avga Særskilt melding til Stortinget om ulik praksis for sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater (Dokument 7:2 (2017–2018)). Formålet med den særskilte meldingen har vært å gå i dybden på klareringssaker fordi nektelse av sikkerhetsklarering kan ha stor betydning for den enkeltes videre karriere og livssituasjon.

Komiteen viser til at utvalget har avdekket ubegrunnet forskjellsbehandling av saker som gjaldt klarering av personer med både norsk og utenlandsk statsborgerskap. Flere av sakene var ikke tilstrekkelig opplyst, og personenes tilknytning til Norge var ikke godt nok vurdert. Det er også avdekket ubegrunnet forskjellsbehandling i klareringssaker der ektefellen til personen som skulle klareres, manglet personhistorikk.

Komiteen viser til at sikkerhetsklarering bare skal gis dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket. Ved vurderingen skal det «legges vekt på forhold som er relevante for personens pålitelighet, lojalitet og dømmekraft i forbindelse med behandling av gradert informasjon», jf. § 21 i tidligere sikkerhetslov, som i all hovedsak er videreført i ny lov. Vurderingen av om en person skal sikkerhetsklareres, skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering. Klareringsmyndigheten skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før avgjørelsen fattes.

I vurderingen kan det legges vekt på om det er mulig å gjennomføre en tilfredsstillende personkontroll, dvs. innhenting av relevante opplysninger til vurdering av sikkerhetsklarering. Om personhistorikk faktisk kan innhentes, avhenger blant annet av om Norge har et sikkerhetssamarbeid med vedkommende land og om det foreligger en avtale om utveksling av personkontrollopplysninger. Opplysninger om hvilke land som utleverer personkontrollopplysninger til Norge, er graderte.

Komiteen vil understreke at det skal foretas en bred helhetlig vurdering hvor alle momenter som taler for og imot sikkerhetsmessig skikkethet, vektes. At det foreligger momenter som taler mot vedkommende, kan ikke automatisk medføre at sikkerhetsklarering skal nektes. Det vises i denne sammenheng til dom fra Oslo tingrett av 25. oktober 2018, som gjaldt gyldighetsprøvelse av vedtak om sikkerhetsklarering.

I NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet, fremgår det imidlertid at «Den individuelle og konkrete helhetsvurderingen lovgivningen legger opp til, er i enkelte veiledninger og rundskriv erstattet med en mer skjematisk tilnærming til hvordan klareringssaker skal avgjøres.» I tillegg fremgår det at rundskrivene som beskriver hvordan unntakene skal forstås, «har en mer restriktiv og skjematisk tilnærming enn lov- og forskriftsreguleringen skulle tilsi» når det gjelder praktiseringen av unntaket om 10 års personhistorikk.

For å få en bredere innsikt i problematikken ba komiteen i brev av 11. april 2019 til samfunnssikkerhetsministeren om å få oversendt / tilgang til de graderte rundskrivene/veiledningene som omhandler klarering av personer med tilknytning til andre stater. I tillegg ba komiteen om en nærmere redegjørelse om det forestående arbeidet som gjøres med utarbeidelse av nye veiledninger, praksisnotater og erfaringsarkiv mv. som kan ha betydning for komiteens videre behandling av saken.

I svarbrevet fra samfunnssikkerhetsministeren datert 3. mai 2019 fremgår det at NSM har satt i gang et omfattende arbeid for å få på plass råd- og veiledningsmateriell til ny sikkerhetslov. I tillegg har NSM utviklet et erfaringsarkiv som planlegges publisert innen utgangen av oktober 2019. Videre tas det sikte på å utvikle praksisnotater til bruk i den interne saksbehandlingen i løpet av 2019.

I mars 2019 åpnet NSM en felles informasjonsportal for klareringsmyndighetene på gradert plattform. Informasjonsportalene gir mulighet for en mer effektiv kommunikasjon mellom NSM og klareringsmyndighetene og fungerer som en delingsplattform hvor alt relevant veiledningsmateriale, håndbøker, landvurderinger mv. er å finne.

NSM vil også i løpet av mai/juni 2019 etablere et likebehandlingsforum med klareringsmyndighetene for å bidra til kvalitet og likebehandling i klareringssakene.

Komiteen er godt fornøyd med tiltakene som er iverksatt, og legger til grunn at disse vil bedre svakhetene som EOS-utvalget har orientert om.

Komiteen vil understreke at den konkrete vurderingen som må gjøres i den enkelte sak, tilligger NSM og de øvrige klareringsmyndighetene. Komiteen ser det ikke som sin naturlige oppgave å gi konkrete anvisninger på avgjørelser som i stor grad er av sikkerhetsfaglig art.

Komiteen slutter seg for øvrig til det som EOS-utvalget fremfører i sin særskilte melding til Stortinget, og forventer at regjeringen følger opp anbefalingene på en god måte.