Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Den utvidede regjeringen Solberg består av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og baserer sin politikk på Granavolden-plattformen av 17. januar 2019.

Regjeringen vil skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber og sikre flere ben å stå på. Bruken av oljepenger vris i retning av investeringer i kunnskap og infrastruktur samt vekstfremmende skattelettelser. Det bidrar til å styrke og sikre vår fremtidige velferd.

Det går godt i norsk økonomi. Veksten er sterk, stadig flere kommer i jobb, og den registrerte arbeidsledigheten har ikke vært lavere på ti år.

Regjeringen tilpasser den offentlige pengebruken til situasjonen i økonomien, i tråd med handlingsregelen. Med god utvikling i norsk økonomi har regjeringen de siste årene holdt igjen i utgiftene på statsbudsjettet for å legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i næringslivet. Samlet sett har finanspolitikken de siste årene virket om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien. Det gjelder også for 2018 og 2019 når vi ser de to årene under ett.

I revidert nasjonalbudsjett 2019 viderefører regjeringen en politikk som legger til rette for fortsatt vekst, omstilling og det grønne skiftet. Vi ser at den økonomiske politikken virker. Fire av fem jobber skapes nå i privat sektor. Dermed er bærekraften i velferdssamfunnet styrket.

Solid oppgang i norsk økonomi

Den gode utviklingen i norsk økonomi er bredt basert. Investeringene i fastlandsbedriftene har tatt seg markert opp de siste årene og har ikke vært høyere på ti år. Også investeringene på norsk sokkel stiger igjen, etter å ha falt i årene etter oljeprisfallet. Bedringen i norske bedrifters konkurranseevne legger til rette for økt aktivitet i norsk næringsliv fremover. Ifølge Norges Banks regionale nettverk øker produksjonen over hele landet, og bedriftene venter at oppgangen skal fortsette.

Etterspørselen etter arbeidskraft har økt markert, og arbeidsledigheten har avtatt. Nedgangen i ledigheten er kommet over hele landet, og de regionale forskjellene er blitt mindre. Sysselsettingen øker sterkere enn på lenge. Bare de siste tre årene er det blitt om lag 109 000 flere sysselsatte. Det siste året har andelen av befolkningen i arbeidsaktiv alder som jobber, økt etter flere år med nedgang.

Bedringen i arbeidsmarkedet er ventet å fortsette, og veksten i fastlandsøkonomien anslås å være høyere enn sin langsiktige trend både i år og neste år.

Veksten hos Norges handelspartnere har vært høy i flere år, men avtok mot slutten av fjoråret. Særlig i Europa har utviklingen vært svakere enn ventet. I USA er veksten fortsatt høy, selv om den også der avtar. Arbeidsledigheten er gått ned og er på historisk lave nivåer i mange land. Lønns- og prisveksten har likevel ikke tatt seg vesentlig opp. De neste årene ventes den økonomiske veksten hos våre handelspartnere å forbli nær sin langsiktige trend.

Svakere vekst internasjonalt bidrar isolert sett til å trekke ned eksportutsiktene for norske virksomheter. På den annen side bidrar kostnadskutt i oljeselskapene til god lønnsomhet og høy aktivitet på norsk sokkel, også med lavere oljepris enn dagens nivå. Etter å ha falt mot slutten av fjoråret, har oljeprisen tatt seg opp igjen i inneværende år til rundt 70 dollar per fat. Oljeprisen er litt lavere enn da vi la frem budsjettet i fjor høst, men klart høyere enn de lave nivåene vi så for få år tilbake. Samtidig er anslaget på gassprisen justert opp som følge av at tilbudet av flytende naturgass (LNG) globalt ser ut til å bli mindre enn tidligere antatt.

De siste årene er det utvist moderasjon i lønnsoppgjørene for å ivareta den bedrede konkurranseevnen, og reallønnsveksten er dermed blitt lav, og endog negativ. I takt med et strammere arbeidsmarked ventes lønnsveksten å ta seg noe opp og være høyere enn konsumprisveksten, slik at reallønnsveksten tiltar. NHO kom 1. april til enighet med LO og YS i hovedtariffoppgjøret for privat sektor. Rammen for årslønnsveksten i industrien i NHO-området (frontfaget) ble 3,2 pst. i 2019.

Norges Bank økte styringsrenten med 0,25 prosentenheter til 1 pst. på sitt rentemøte i mars. På rentemøtet i mai holdt banken renten uendret, men varslet at den mest sannsynlig vil bli satt opp i juni. Dersom norsk økonomi utvikler seg som anslått i Pengepolitisk rapport 1/2019, vil styringsrenten heves til 1,75 pst. innen utgangen av 2022.

Selv om renten er på vei opp, er tiltakende reallønnsvekst og et positivt syn på fremtiden ventet å gi videre oppgang i husholdningenes konsum. Samtidig er nedgangen i boliginvesteringene ventet å stoppe opp.

Boligprisene har utviklet seg nokså moderat siden i fjor sommer. Samtidig har aktiviteten i bruktboligmarkedet vært høy. Mange boliger er blitt lagt ut for salg, og omsetningen har holdt seg oppe. Tilbudet av boliger er stort.

Gjelden i husholdningene vokser fortsatt raskere enn inntektene, men veksten har avtatt noe siden sommeren 2017. Selv om utlånsrentene er lave, er husholdningenes samlede utgifter til å betjene gjeld på et historisk høyt nivå og rundt nivåene fra bankkrisen på slutten av 1980-tallet og finanskrisen i 2008.

Husholdningenes gjeldsbelastning er en kilde til sårbarhet. Den høye gjelden kan medføre at husholdningene vil stramme inn på forbruket ved høyere rente eller dersom boligprisene skulle falle markert. Også en eventuell svakere vekst ute vil isolert sett bidra negativt til oppgangen i norsk økonomi, men utsiktene for internasjonal økonomi synes mer balansert nå enn for noen måneder siden, da nedsiderisiko i større grad dominerte.

Veksten i norsk økonomi de kommende årene kan også bli sterkere enn ventet, dersom for eksempel oljeprisen skulle bli høyere, eller dersom bedringen i konkurranseevnen trekker opp eksport og investeringer mer enn lagt til grunn.

De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt i kapittel 2 i meldingen.

En godt tilpasset økonomisk politikk

Granavolden-plattformen understreker at bruken av oljeinntekter skal tilpasses situasjonen i økonomien i tråd med handlingsregelen. Etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp, har regjeringen de siste årene holdt igjen i utgiftene på statsbudsjettet av hensyn til konkurranseutsatt sektor og en balansert utvikling i norsk økonomi.

Når kapasitetsutnyttingen i økonomien øker og renten er på vei opp, må det vises tilbakeholdenhet i finanspolitikken. På sikt må vi være forberedt på at etterspørselen fra petroleumsnæringen vil avta, og at vi vil trenge flere ben å stå på. God konkurranseevne er avgjørende for at andre næringer kan vokse frem, og for at vi skal ha en omstillingsdyktig og vekstkraftig økonomi.

Med utsikter til en vekst i fastlandsøkonomien som er høyere enn den beregnede trendveksten og videre nedgang i arbeidsledigheten, ble det i fjor høst lagt opp til en nøytral finanspolitikk for 2019, etter om lag nøytral politikk også i de foregående årene. Nå viser regnskapet for i fjor at utgiftene ble lavere enn ventet og inntektene høyere. Mindre pengebruk i 2018 er den viktigste årsaken til at budsjettimpulsen for 2019 nå anslås høyere enn i fjor høst. I tillegg ser underskuddet i 2019 ut til å bli høyere enn ventet. Budsjettimpulsen i 2019 anslås nå til 0,5 pst., mens anslaget for 2018 er nedjustert til -0,4 pst. Ser vi de to årene under ett, er finanspolitikken om lag nøytral.

Regjeringens forslag til revidert budsjett for 2019 innebærer en bruk av oljeinntekter på 238,1 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Anslaget er satt opp med 6,8 mrd. kroner siden i høst, blant annet som følge av lavere inntekter fra salg av klimakvoter. I tillegg er de trendberegnede skatte- og avgiftsinntektene nedjustert, både for i fjor og i år, særlig fordi økt andel elbiler i nybilsalget gir lavere inntekter fra bilavgifter.

Etter uroen i finansmarkedene i fjor høst og vinter var markedsverdien av Statens pensjonsfond utland om lag 8 250 mrd. kroner ved inngangen til 2019, nesten 500 mrd. kroner lavere enn anslått i fjor høst. Uttaket fra fondet til 2019-budsjettet anslås nå til 2,9 pst., opp fra anslått 2,7 pst. i nasjonalbudsjettet 2019. Så langt i år har finansmarkedene utviklet seg mer positivt, og verdien av fondet har den siste tiden vært i overkant av 9 000 mrd. kroner.

Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås til 2,0 pst. i år. Det er lavere enn den anslåtte veksten i fastlandsøkonomien.

Vår økonomi og konkurranseevne påvirkes av hvor mye oljeinntekter vi bruker, men også av hvordan vi bruker dem. I budsjettet for 2019 har regjeringen fortsatt satsingen på samferdsel, forskning og utdanning. Det er satsinger som støtter opp under produktivitet og konkurransekraft og vil gi oss flere ben å stå på i fremtiden.

Revidert nasjonalbudsjett er i hovedsak en oppdatering av budsjettet med ny informasjon. På enkelte områder har regjeringen funnet det riktig å foreslå endringer. Regjeringen foreslår blant annet å øke utgiftene til Forsvaret i forbindelse med forliset av KNM Helge Ingstad. Dette inkluderer reservedelspakke og økt seiling med KNM Maud. Videre legger regjeringen opp til økte bevilgninger til politiet og PST til å forebygge og etterforske kriminalitet, samt økte bevilgninger til flere klimatiltak.

Statens pensjonsfond utland er nå omtrent tre ganger så stort som fastlandsøkonomien, og uttak fra fondet er blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Siden handlingsregelen ble innført i 2001 har bruken av fondsinntekter økt fra 1,4 pst. av BNP for Fastlands-Norge til 7,7 pst. i 2019, i tråd med intensjonen i handlingsregelen som et samlet storting har sluttet opp om. Ser vi fremover, er perioden med økt innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi i all hovedsak tilbakelagt. Fondet vil ikke fortsette å vokse like raskt som det har gjort til nå. Inntektene fra oljevirksomheten vil avta på sikt, og avkastningen fra fondet anslås lavere enn før. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås fondet bare å øke moderat i årene som kommer. Et drøyt tiår fra nå er det ventet at veksten i fondskapitalen ikke lenger vil holde tritt med veksten i fastlandsøkonomien. I årene etter 2030 vil fondsavkastningen derfor mest sannsynlig følge en nedadgående bane, målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

Etter hvert som oljeformuen i bakken er blitt omdannet til finansformue i fondet, har usikkerheten om oljeinntektene gradvis fått mindre betydning, mens usikkerhet i verdens finansmarkeder kan gi store utslag i handlingsrommet i finanspolitikken. I et stort fond, med høy aksjeandel, svinger avkastningen også mye. De store svingningene i fondet innebærer at vi må regne med variasjon i uttaksprosenten. Det er en styrke ved rammeverket vårt at endringer i fondet på kort sikt kan slå ut i uttaksprosenten fra fondet og ikke i direkte i bruken av oljeinntekter. Ved store og mer permanente endringer i fondsverdien skal oljepengebruken tilpasses gradvis, om nødvendig over flere år. Et markert fall i fondskapitalen kan innebære at bruken av oljeinntekter må reduseres. Handlingsregelen er fleksibel nettopp for at finanspolitikken skal kunne håndtere slike situasjoner og støtte opp under en balansert utvikling i norsk økonomi.

Vi må ta høyde for usikkerhet i fondsverdien når vi vurderer handlingsrommet i finanspolitikken, både på kort og lang sikt. 3-prosentbanen kan flytte seg mye på kort tid. Regjeringen har i alle sine budsjetter ført en ansvarlig oljepengebruk. I hele regjeringsperioden har bruken av oljeinntekter ligget på eller under 3 pst., også i årene da finanspolitikken ble brukt aktivt for å motvirke konsekvensene av oljeprisfallet. Når vi bruker mindre enn den langsiktige rettesnoren i gode tider, står vi bedre rustet i møte med fall i fondets verdi eller fremtidige tilbakeslag. Når veksten i fondet flater ut, er tilbakeholdenhet i gode tider en forutsetning for at vi skal ha handlefrihet i finanspolitikken til å dempe økonomiske tilbakeslag.

Samtidig som rommet for økt bruk av oljeinntekter blir mindre fremover, vil aldring av befolkningen gradvis gi høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester. Bare en mindre del av de økte utgiftene kan finansieres av inntektene fra pensjonsfondet. Pensjonsreformen er utformet for å gi langsiktige innsparinger og økt arbeidstilbud, men den er ikke tilstrekkelig til å lukke gapet mellom statens utgifter og inntekter på lang sikt. Det vil bli nødvendig med nye tiltak for å sikre finansiering av de velferdsordningene som allerede er etablert. Vi må øke arbeidsinnsatsen og bruke pengene i offentlig sektor smartere.

Høy arbeidsdeltakelse og produktivitet er viktig både for verdiskapingen i økonomien og bærekraften i offentlige finanser. I Norge har vi relativt høy sysselsetting. Samtidig er det mange som mottar trygd. Andelen som står utenfor arbeidslivet som følge av sykdom og nedsatt arbeidsevne, er høyere i Norge enn i mange andre land. Å inkludere flere i arbeidslivet er en sentral prioritering for regjeringen. Det vil også bidra til reduserte inntektsforskjeller.

Skal vi opprettholde om lag den samme veksten i levestandard som vi har vennet oss til gjennom de siste 40 årene, må produktiviteten vokse raskere enn i de siste 10–12 årene. For å finansiere velferdsordningene på lang sikt må dessuten fellesskapets inntekter brukes fornuftig. Det krever at arbeidet med målrettede reformer i offentlig forvaltning og resten av økonomien fortsetter. Dette arbeidet er godt i gang, blant annet gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen og målrettede tiltak på enkeltområder.

Kommunenes økonomi

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er god. Realveksten i kommunesektorens inntekter ble i fjor sterkere enn ventet, blant annet som følge av høye skatteinntekter. Samtidig ble kommunenes kostnader knyttet til den demografiske utviklingen og pensjoner lavere enn anslått.

Samlet anslås nivået på kommunesektorens inntekter i 2019 høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Som følge av at nivået på de frie inntektene er justert mer opp for 2018 enn for 2019, anslås likevel realveksten i frie inntekter lavere enn i saldert budsjett. Kommunesektorens frie inntekter ventes å avta reelt med 1,8 mrd. kroner i 2018. For kommunesektorens samlede inntekter anslås nå realveksten til 0,4 mrd. kroner, det vil si litt høyere enn i saldert budsjett.

I Kommuneproposisjonen 2020 varsler regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2020 på mellom 0,2 og 1,5 mrd. kroner. Det legges opp til at de frie inntektene øker med mellom 1 og 2 mrd. kroner.

Med noe effektivisering vil den foreslåtte inntektsveksten legge til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,3 mrd. kroner i 2020.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.2 i meldingen.

Skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen foreslår i forbindelse med revidert budsjett enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Regjeringen har også etter saldert budsjett foreslått endringer, ved lettelser i skattefrie personalrabatter som har budsjettvirkning i 2019. Endringene vil samlet redusere provenyet med om lag 0,3 mrd. kroner påløpt og 0,2 mrd. kroner bokført i 2019.

Etter at de nye reglene for skattlegging av naturalytelser trådte i kraft 1. januar 2019, har det blitt klart for regjeringen at reglene for skattefrie personalrabatter og gaver i arbeidsforhold bør justeres for bedre å tilpasses noen av ordningene for naturalytelser som benyttes i arbeidslivet. Blant annet er det kommet frem tilfeller der det er normalt at personalrabatten på varer og tjenester er 100 pst., for eksempel innenfor transportnæringen. Regjeringen foreslo i Prop. 51 S (2018–2019) Endringer i statsbudsjettet 2019 under Finansdepartementet (endringer i reglene om skattefrie personalrabatter mv.) endringer i reglene for skattefrie personalrabatter og gaver i arbeidsforhold. Stortinget vedtok endringene enstemmig 2. april 2019, jf. Innst. 225 S (2018–2019). Endringene reduserer provenyet med om lag 0,25 mrd. kroner påløpt og 0,2 mrd. kroner bokført i 2019, sammenliknet med saldert 2019-budsjett.

Regjeringen foreslår flere endringer på avgiftssiden. Det foreslås et merverdiavgiftsfritak for elektroniske bøker og tidsskrifter. Forslag til nye regler har vært på høring. Videre foreslås at ordningen med redusert alkoholavgift på øl over 3,7 til og med 4,7 volumprosent fra små bryggerier utvides til å omfatte sider og lignende alkoholvarer. Regjeringen foreslår også at engangsavgiften for kjøretøy over 20 år fjernes, og at engangsavgiften for motorsykler reduseres med 10 pst.

Regjeringen foreslår også enkelte andre regelendringer, blant annet forenklinger i reglene for ektefellebeskatning.

Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i kapittel 4 i meldingen.

Pengepolitikken

Den langsiktige oppgaven til pengepolitikken er å gi økonomien et nominelt ankerfeste, dvs. opprettholde en stabil pengeverdi. Lav og stabil inflasjon er det beste bidraget pengepolitikken kan gi for å fremme høy velferd, høy sysselsetting og økonomisk vekst over tid. Økonomien fungerer bedre ved lav og stabil inflasjon enn ved høy og varierende inflasjon. Norges Bank har ansvar for den operative gjennomføringen av pengepolitikken etter retningslinjer fastsatt i forskrift. Den 2. mars i fjor ble en ny forskrift for pengepolitikken fastsatt. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Finansdepartementet fremmet 10. april 2019 forslag til ny sentralbanklov i Prop. 97 L (2018–2019) Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) for Stortinget. Lovforslaget inneholder en ny formålsbestemmelse for sentralbankens virksomhet og beskriver bankens oppgaver.

Norges Bank hevet styringsrenten til 0,75 pst. i september i fjor, fra et historisk lavt nivå på 0,5 pst., og videre opp til 1,0 pst. i mars. På rentemøtet i mai ble renten holdt uendret, og hovedstyret uttalte at renten mest sannsynlig vil bli satt opp i juni. Prognosene i Pengepolitisk rapport 1/2019 indikerer at renten heves videre til 1,75 pst. innen utgangen av 2022. Pengemarkedsrenten ligger litt over styringsrenten. I tråd med terminmarkedet er anslaget for pengemarkedsrenten i år marginalt høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet i høst, mens det ventes noe mindre oppgang lenger frem.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Sårbarheter i det norske finansielle systemet

Vedvarende oppgang i husholdningenes gjeldsbelastning er tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp og utgjør en sårbarhet i norsk økonomi. Regjeringen har de siste årene satt inn en rekke tiltak for å bidra til en mer bærekraftig utvikling i boligmarkedet, dempe sårbarheten i husholdningene og gjøre finanssystemet mer robust overfor boligprisfall. Boliglånsforskriften skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i boliglånsmarkedet. Forskriften er midlertidig og løper ut ved årsskiftet i år. Innen det vil regjeringen ta stilling til om den skal videreføres, og i så fall i hvilken form. I februar ble det fastsatt forskrift med krav til utlånspraksis for forbrukslån. Sammen med boliglånsforskriften gir det en enhetlig regulering av bankenes utlånspraksis til husholdningene. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene ble satt videre opp til 2,5 pst. i desember 2018 med virkning fra utgangen av 2019.

Finansiell stabilitet er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Sysselsettingspolitikken skal støtte opp under høy verdiskaping og høy deltakelse i arbeidslivet. Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål for regjeringens økonomiske politikk og er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og jevn inntektsfordeling.

Regjeringen vil bruke den gode utviklingen i arbeidsmarkedet til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra de gruppene som over tid har stått svakest på arbeidsmarkedet. Regjeringen har igangsatt en inkluderingsdugnad i samarbeid med partene i arbeidslivet, og den har tre innsatsområder. For det første vil regjeringen senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer som står utenfor arbeidslivet. Det legges blant annet opp til styrket rekrutteringsbistand til arbeidsgivere. Lønnstilskuddsordningen, som er et viktig virkemiddel for å få flere med usikker eller varierende produktivitet i jobb, blir endret slik at det kan bli enklere for arbeidsgivere å bruke tiltaket. For det andre vil regjeringen videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser med sikte på at flere kan delta i arbeidslivet. For det tredje vil regjeringen styrke mulighetene til å gjennomføre opplæring som gir formell kompetanse for arbeidssøkere med hull i CVen eller som ikke har fullført videregående opplæring.

Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) står sentralt i arbeidet med å redusere utenforskapet. IA-avtalen ble fornyet 18. desember 2018 og gjelder frem til og med 2022. Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Det er viktig å yte bistand til personer som av ulike grunner har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Arbeidsmarkedstiltak er sentrale virkemidler for å få flere arbeidsledige over i arbeid og motvirke at grupper med svake kvalifikasjoner varig faller ut av arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak rettes mot arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Etter oljeprisfallet i 2014 ble antall tiltaksplasser rettet mot arbeidsledige trappet betydelig opp. I takt med den økte sysselsettingen og nedgangen i ledigheten ble antall tiltaksplasser rettet mot arbeidsledige redusert i 2018, og i saldert budsjett 2019 ble det lagt opp til en ytterligere nedgang i antall tiltaksplasser i år. Selv om arbeidsmarkedet er i bedring, har likevel en del av de ledige vanskeligheter med å komme over i ordinært arbeid. Disse gruppene vil ha behov for bistand fra Nav. Regjeringen vil videre holde et høyt nivå på tiltaksplasser rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er tiltak for personer som enten mottar uføretrygd eller som i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd. Regjeringen ønsker å styrke innsatsen overfor denne gruppen i andre halvår 2019 ved å vri noe av ressursene fra andre arbeidsmarkedstiltak til VTA. Samlet sett videreføres den samlede bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak og VTA i andre halvår 2019. Beregningsteknisk tilsvarer regjeringens forslag et samlet tiltaksnivå på om lag 58 500 plasser i gjennomsnitt i 2019. I tillegg kommer om lag 11 000 plasser i VTA.

Det er partene i arbeidslivet som har ansvar for gjennomføringen av lønnsoppgjørene. Oppgjørene koordineres slik at sentrale tariffområder i konkurranseutsatt sektor forhandler først. Det bidrar til en lønnsutvikling som konkurranseutsatt virksomhet kan leve med over tid. Myndighetene har ansvaret for at lover og regler legger til rette for et effektivt og fleksibelt arbeidsmarked. Det inntektspolitiske samarbeidet bidrar til at partene i arbeidslivet og myndighetene har en felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi og av hvilke utfordringer norsk økonomi står overfor.

På bakgrunn av oppgjørene som foreligger så langt i år, og vurderinger av den økonomiske utviklingen, anslås årslønnsveksten i 2019 til 3,2 pst. I nasjonalbudsjettet 2019 ble det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3 ¼ pst. i år.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er beskrevet i avsnitt 3.5 i meldingen.

Klimapolitikken

Norge har meldt inn til FN at vi vil påta oss en betinget forpliktelse om å redusere utslippene av klimagasser med minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990. Dette er samme mål som EU, og Norge og Island sendte i mars forslag til avtale til EU om å samarbeide om å nå utslippsmålet.

Innen mars 2020 skal alle parter til Parisavtalen melde inn endelig nasjonalt fastsatt bidrag. Land som tidligere har meldt inn et utslippsmål for 2030, skal enten melde inn dette utslippsmålet på nytt eller oppdatere det. Regjeringen vil at Norge skal forsterke sitt klimamål under Parisavtalen, og at målet skal gjennomføres i samarbeid med EU. Vi arbeider for at EUs samlede ambisjonsnivå øker til 55 pst. kutt i 2030 sammenlignet med 1990, og vil melde inn et forsterket norsk mål i tråd med EUs ambisjoner.

Norge fører en ambisiøs klimapolitikk som virker. Utslippene går ned, særlig i veitrafikken, der utslippene ble redusert med 9,5 pst. i 2017. Nedgangen må ses i sammenheng med økningen i andelen innblandet biodrivstoff og høyt salg av elbiler og ladbare hybrider. Hybrid- og elbiler stod for 10 pst. av all kjøring med norske personbiler.

Klimapolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen.

Oppfølging av Klimarisikoutvalget

Regjeringen oppnevnte i oktober 2017 et bredt sammensatt utvalg for å vurdere klimarelaterte risikofaktorer og deres betydning for norsk økonomi, herunder finansiell stabilitet. Utvalget leverte NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi til finansministeren i 2018. Rapporten ble sendt på høring med frist 18. mars.

Utvalgets anbefalinger, hovedpunkter fra høringen og regjeringens vurderinger er nærmere omtalt i avsnitt 3.7 i meldingen.