Jeg viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Martin Henriksen, Jorodd Asphjell, Torstein Tvedt Solberg, Nina Sandberg, Hadia Tajik, Arild Grande, Eigil Knutsen, Siri Gåsemyr Staalesen og Jonas Gahr Støre om en bred kompetansereform for arbeidslivet.

Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om Kompetansereformen Lære hele livet våren 2020. Arbeidet med reformen er i full gang, blant annet med en satsing på 130 mill. kroner i statsbudsjettet for 2019. Dette kommer i tillegg til blant annet den historiske satsingen på etter- og videreutdanning for lærere.

Målet med Kompetansereformen er at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Den teknologiske utviklingen fører til at mange arbeidsoppgaver faller bort, og at nye oppgaver som krever annen type kompetanse kommer til. Samtidig blir det stadig færre jobber som krever liten eller ingen formell kompetanse. Høyt utdannede opplever også endringer som krever faglig påfyll. Mer enn noensinne er det behov for en arbeidsstyrke som har evne til å lære hele livet og omstille seg i tråd med nye kompetansekrav.

Regjeringen samarbeider med partene i arbeidslivet om kompetansepolitikken. I 2017 undertegnet regjeringen, partene i arbeidslivet, VOFO og Sametinget Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021. Det felles målet i strategien er å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står

utenfor arbeidslivet. Regjeringen har etablert Kompetansepolitisk råd, som jeg leder, med representanter for de organisasjonene som har undertegnet strategien. Rådet har som oppgave å følge opp strategiens mål. Rådet gir også innspill til innholdet i Kompetansereformen. Tiltakene som er i gang er i stor grad utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Høsten 2018 reiste flere medlemmer av regjeringen rundt i landet på en turné for å få innspill fra representanter fra arbeids- og næringsliv, fagskoler og universiteter og høyskoler og fylker. En klar tilbakemelding er at det er behov for korte og fleksible tilbud som kan kombineres med jobb, og der arbeidslivet og utdanningsinstitusjoner samarbeider om å utvikle tilbud.

Regjeringen har opprettet et tilskudd til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud. I 2019 skal det tildeles 37 mill. kroner til prosjekter som skal utvikle videreutdanningstilbud innenfor digitalisering. Høyskoler, universiteter eller fagskoler samarbeider med bedrifter og næringsliv om å utvikle tilbudene. Videreutdanningen skal kunne kombineres med tilnærmet full jobb, for eksempel gjennom inndeling i moduler, nettbasert opplæring og/eller samlinger. Satsingen er en styrking fra 10 mill. kroner som kom i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kompetanse Norge delte ut støtte til åtte prosjekter i 2018.

Kompetansereformen må være et spleiselag mellom staten, arbeidsgivere og arbeidstakere. Regjeringen har satt i gang bransjeprogram som er et samarbeidsprosjekt med partene i arbeidslivet. Etter innspill fra partene i arbeidslivet starter vi med bransjeprogram innenfor kommunal omsorg og bygg- og industri hvor det er store kompetansebehov. Partene i arbeidslivet foreslår innholdet i bransjeprogrammet. Staten vil betale for å utvikle tilbud og drifte offentlige tilbud, mens arbeidsgivere setter av arbeidstid og arbeidstakere investerer noe fritid til å delta i kompetanseutvikling. Det er satt av 30 mill. kroner til bransjeprogram i 2019. Dette er et nybrottsarbeid og det er derfor viktig å vurdere hvordan bransjeprogrammene fungerer før vi ev. utvider til flere bransjer.

En viktig del av regjeringens Kompetansereform er å bidra til bedre samsvar mellom det arbeidstakere og virksomheter har behov for av kompetanseutvikling og tilbudene som finnes i det offentlige utdanningssystemet. Det er også viktig at de som trenger kompetanseutvikling lett kan finne frem til tilgjengelige tilbud. Kompetansereformen vil derfor inneholde flere tiltak som skal bidra til at tilbud og etterspørsel finner hverandre bedre enn i dag. Regjeringen er bl.a. i gang med å utvikle en nasjonal digital karriereveiledningstjeneste med informasjon og en tilknyttet e-veiledning. Bedre tilgang til karriereveiledning vil bidra til raskere omstilling i arbeidslivet, mindre utstøting og en bedre utnyttelse av befolkningens kompetanse. Kompetansereformen vil også inneholde tiltak for å forbedre systemet for realkompetansevurdering.

Kompetansebehovene og tilgangen på kompetanseutvikling er ikke de samme i hele landet. Regjeringen vil styrke fylkeskommunenes rolle som regional kompetansepolitisk aktør, og deres ansvar for å bidra til at regionale arbeidsmarkeder har tilgang til den kompetansen og den kompetanseutviklingen som er nødvendig. Den regionale dimensjonen er viktig i regjeringens Kompetansereform.

Læring på arbeidsplassen er den viktigste kilden til læring for de fleste voksne. Denne kompetanseutviklingen er i hovedsak den enkelte og virksomhetenes ansvar. Arbeidsgiver har ansvar for å investere i kompetanse som er nødvendig for virksomhetenes behov og for å gi ansatte nødvendig opplæring for å kunne utføre arbeidet på en trygg og sikker måte. Hver enkelt har også et ansvar for å skaffe seg kunnskap og ferdigheter som det er behov for i arbeidslivet. Statens rolle er å legge til rette for at det finnes relevante tilbud i det offentlige utdanningssystemet og at det er god tilgang på informasjon. Staten har også en rolle i å kompensere for markedssvikt dersom enkeltpersoner og virksomheter investerer mindre enn det som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Regjeringen har en rekke tiltak som skal løfte de som har lav formell utdanning. Et eksempel er Kompetansepluss-ordningen som gir ansatte opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. Regjeringen har doblet midlene til Kompetansepluss-ordningen fra 2013 til 2019. I 2019 vil det bli tildelt om lag 172 mill. kroner totalt til opplæring for arbeidstakere som har svake grunnleggende ferdigheter. Regjeringen har også satt i gang forsøk med modulstrukturert forberedende voksenopplæring og forsøk med modulstrukturerte læreplaner i flere lærefag i videregående opplæring. Målet er å utvikle en mer fleksibel og effektiv opplæring for voksne som trenger grunnskole eller fagbrev. Forsøkene ble startet opp i 2017, og i 2019 er det satt av 36,3 mill. kroner til en kraftfull utvidelse av forsøkene. I 2018 fikk også regjeringen innført en permanent ordning med fagbrev på jobb. Fagbrev på jobb er en ordning der personer som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette. Det gir flere mulighet til å ta et fagbrev. I tillegg er regjeringen i gang med å vurdere bedre ordninger for de som har videregående opplæring fra før, men som kan ha behov for et nytt fagbrev.

Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg om etter- og videreutdanning med eksperter fra utdanningsinstitusjoner, nærings- og arbeidsliv og forskere. Seniorforsker Simen Markussen fra Frischsenteret leder utvalget. Utvalget har fått som mandat å undersøke hvilke udekkede behov som finnes for etter- og videreutdanning i dag og i hvilken grad utdanningssystemet er i stand til å møte arbeidslivets behov for fleksible kompetansetilbud. Utvalget skal også undersøke om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode for bedriftene, og om den enkelte har gode nok muligheter til å omskolere seg. Utvalget leverer sin rapport til meg 4. juni 2019. Utvalgets arbeid vil utgjøre et viktig grunnlag for Kompetansereformen og regjeringen vil vurdere forslagene i rapporten når den foreligger.

Med Kompetansereformen vil regjeringen utvikle en politikk for å lære hele livet som omfatter hele arbeidslivet. Regjeringen har som ambisjon at utdanningssystemet og ordninger for å lære hele livet skal kunne svare raskt på endringer i kompetansebehov. Meldingen til Stortinget vil oppsummere status i Kompetansereformen våren 2020. Det er imidlertid viktig å understreke at arbeidet med å skape gode betingelser for at alle skal kunne lære hele livet er et langsiktig prosjekt. Meldingen vil derfor også trekke opp politikkutviklingen for årene som kommer.