Vedrørende Prop. 99 L (2018–2019)
Lov om forbud mot hold av pelsdyr
Jeg viser til spørsmål
fra næringskomiteens medlemmer i Arbeiderpartiet fremsatt i brev
fra næringskomiteens leder 15. mai 2019.
Først vil jeg peke
på at departementet i proposisjonen har vært tydelig at vi ikke mener
at det foreslåtte forbudet mot hold av pelsdyr er å anse som ekspropriasjon
etter norsk rett, verken generelt eller i enkelttilfeller.
Dernest vil jeg
frarå at ekspropriasjonsrettslige prinsipper legges til grunn ved
utmåling av kompensasjon i forbindelse med et eventuelt lovvedtak
om forbud mot hold av pelsdyr. Bruk av ekspropriasjonsrettslige
erstatningsprinsipper for å kompensere økonomisk tap som følge av
at Stortinget benytter sin alminnelige lovgivningskompetanse til
å regulere/forby en aktivitet, vil være et betydelig prinsipielt
avvik fra det som er vanlig selv om reguleringer får vidtgående
økonomiske konsekvenser for eiere av eiendom i Norge. Det vises
i den sammenheng til Lovavdelingens vurdering av Grunnlovsspørsmålene
i Meld. St. 8 (2016–2017) side 83–87. Lovavdelingen konkluderte
her med at det ikke er grunnlag for erstatning for økonomisk tap
pelsdyroppdretterne måtte lide som følge av et forbud, ut fra en
analogisk anvendelse av Grunnloven § 105.
Jeg vil også peke
på at den foreslåtte kompensasjonsordningen i Prop. 99 L (2018–2019)
innebærer en individuell vurdering av produsenter som har investert i
pelsdyrvirksomheten etter at Stortinget behandlet Meld. St. 8 (2016–2017),
men før de daværende regjeringspartiene varslet intensjonen om å
foreslå forbud mot hold av pelsdyr i Jeløy-plattformen i januar
2018.
På denne måten legges
det opp til særskilt kompensasjon til dem som har investert og utviklet
sitt pelsdyrhold etter at Stortinget gikk inn for en bærekraftig
utvikling av pelsdyrnæringen.
Det fremlagte lovforslaget
er innrettet på en kompensasjonsordning som skal administreres av
forvaltningen, og det er ikke innrettet på å kunne regulere en eventuell
kompensasjonsordning basert på ekspropriasjonsrettslige prinsipper,
der domstolene har en rolle i prosessen for utmåling av kompensasjon.
Departementet har
ikke grunnlag for å gi en kvalifisert vurdering av hva den samlede
kompensasjonen vil kunne utgjøre dersom ekspropriasjonsrettslige
erstatningsprinsipper skulle bli lagt til grunn for utmåling av kompensasjonen.
Et eventuelt anslag ville kreve innhenting og vurdering av opplysninger
om et representativt utvalg av norske pelsdyroppdrettere. Det ville
videre også blant annet betinge en nærmere vurdering av hvordan
de ekspropriasjonsrettslige prinsippene skulle tilpasses en situasjon
der det ikke skjer en ekspropriasjon og der avvikling kan skje på
ulike tidspunkter, selv om alle eksisterende pelsdyrholdere etter
forslaget lovlig kan fortsette sin virksomhet fram til 1. februar
2025.