Vedrørende Prop 99 L (2018–2019)
Lov om forbud mot hold av pelsdyr
Jeg viser til spørsmål
fra Sosialistisk Venstreparti fremsatt i brev fra næringskomiteens
leder 20. mai 2019. Det bes om lovteknisk bistand og beregning av
provenyeffekt av følgende alternative forslag:
1.«En modell som
sikrer pelsdyrbøndene kompensasjon for realverdien av anleggene,
ved at man legger estimert restverdi av realkapital til grunn i
stedet for bokført verdi. Her kan estimater fra Samfunnsøkonomisk
Analyse (2018) og NIBIO (2018) legges til grunn. Det innebærer at
tilskuddet på 420 kroner per avlstispe av mink og 840 kroner pr
avlstispe av rev faller bort.»
Samfunnsøkonomisk
Analyse har i 2018 på oppdrag fra Pelsdyralslaget beregnet samlet
restverdi i 2025 for de som hadde registrerte pelsdyrtisper i 2018,
til 520 mill. kroner. I denne beregningen er det lagt til grunn
levetid på 50 år for bygningsmassen og 25 år for inventar.
NIBIO har i 2018
på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet beregnet kapitalverdi
for mink- og revebruk både basert på saldoavskrivning (som er utgangspunktet
for den foreslåtte modellen) og lineær avskrivning. Lineær avskrivning
benyttes i driftsgranskingene i jordbruket med en avskrivningsperiode
på 15 år for eiendeler i pelsdyrholdet. Basert på en slik beregningsmåte
ble sluttverdien av varige driftsmidler i pelsdyrnæringen anslått
til om lag 78 millioner kroner i 2024. Kapitalverdiene vil etter
denne beregningsmetoden være mer enn tre ganger så høye i 2019.
Det knytter seg noe usikkerhet til beregningen.
I den kompensasjonsordningen
som er omtalt i Prop. 99 L (2018–2019), er det med en viss usikkerhet, anslått
at dersom en legger til grunn 2019 som siste år med pelsdyrproduksjon
for alle pelsdyroppdrettere, tilsier dette en kompensasjon for ikke-realiserbar
kapitalbeholdning på om lag 350 mill. kroner (inkludert det foreslåtte
tispetillegget). Dersom avviklingen skulle fordele seg likt gjennom
avviklingsperioden, vil beløpet bli om lag 305 mill. kroner.
2.«Viser til høringssvaret
fra Norsk Landbrukstakst til næringskomiteen i denne saken som viste
at tap av realkapital hos pelsdyrbønder som må avslutte pelsdyrproduksjon
etter innføring av forbud mot hold av pelsdyr vises best ved taksering
av landbrukseiendommer før og etter innføring av forbudet. Vi ber
om regjeringens kommentar til dette innspillet.»
Det har vært en
betydelig avvikling av pelsdyrhold de siste årene. Omsetningen av
pelsdyrgårder har samtidig vært svært begrenset. Det er derfor vanskelig
å anslå reell omsetningsverdi. En slik taksering av eiendom uten
og med et forbud vil også kunne være hypotetisk, gitt det varslede
forbudet. Departementet har ikke grunnlag for å gi et kvalifisert
anslag over provenyeffekten av en slik kompensasjonsmodell.
Dersom det skulle
legges opp til en slik kompensasjonsordning, vil vi anta at det
av hensyn til forsvarlig forvaltning av fellesskapets midler ville
være nødvendig å etablere en mulighet til overprøving av de takstverdier som
blir fremsatt i et kompensasjonskrav. Det fremlagte lovforslaget
er ikke innrettet på å kunne håndtere en slik kompensasjonsmodell.
3.«En modell som
sikrer pelsdyrbøndene kompensasjon for alle utgifter knyttet til
riving og opprydning, hvor det stilles krav til sortering av avfallet
før levering.»
I rapport utarbeidet
av Oslo Economics på oppdrag fra Norges Pelsdyralslag i 2018 ble
det lagt til grunn et estimat for rivings- og opprydningskostnadene
på gjennomsnittlig 750.000 kroner pr. pelsdyrbruk. I høringsinnspill
er det angitt et vidt spekter av mulige kostnader ved riving og
opprydning. Norges Bondelag mener at opprydningskostnadene vil være
om lag 1.100 kroner pr. minktispe og 3.500 kroner pr. revetispe. Klepp
Rekneskapslag sier at det er mye som tyder på opprydningskostnadene
vil ligge i overkant av 1.000 kroner pr. minktispe. Hvis de sistnevnte
tallene er korrekte, vil rivings-/opprydningskostnadene i gjennomsnitt
utgjøre i størrelsesorden 1,4 mill. kroner pr. minkbruk og i størrelsesorden
1 mill. kroner pr. revebruk. Det har kommet høringsinnspill som
antyder både høyere og vesentlig lavere kostnad ved riving og opprydning enn
tallene som fremkommer ovenfor.
Dersom en legger
til grunn at alle pelsdyroppdrettere velger å gjennomføre riving
og opprydning selv om den foreslåtte loven ikke vil kreve det, og
kompensasjonen skal dekke alle utgiftene for oppdrettere som drev pelsdyrproduksjon
pr. 15. januar 2018, antar vi at samlede kostnader for staten kan
utgjøre opp mot 150 – 250 millioner kroner. I den fremlagte proposisjonen
er det foreslått avsatt 50 mill. kroner til delvis kompensasjon av
kostnader til riving og rydding.
4.«En modell som
sikrer at ingen pelsdyrbønder blir sittende igjen med gjeld knyttet
til anlegget etter nedleggingen.»
Ut fra den informasjonen
departementet har fått i forbindelse med høringen, vil det ikke
være mulig i alle tilfeller å fastslå hvor mye av hver enkelt produsents gjeld
som direkte kan henføres til pelsdyrvirksomheten. Det er derfor
ikke mulig å gi noe provenyanslag for en slik kompensasjonsmodell.
Departementet mener også at kompensasjonsordningen i utgangspunktet
bør likebehandle oppdrettere uavhengig av deres personlige økonomiske
situasjon.
5.«En modell som
sikrer pelsdyrbønder som ikke kommer i annet arbeid, får kompensasjon
for tapt inntekt i inntil 3 år.»
En rekke pelsdyroppdrettere
har allerede annen landbruksproduksjon eller annet inntektsgivende
arbeid. Videre vil den foreslåtte omstillingspakken sammen med avviklingsperioden,
bidra til å lette overgangen til annen virksomhet. Spørsmålet om
hvor mange oppdrettere som vil gå ledige i kort eller lang tid etter at
de har måttet avvikle, og hvilket inntektstap de vil lide, er blant
annet diskutert i Menons rapport Samfunnsøkonomiske konsekvenser
og pelsdyroppdretternes tap av et forbud mot pelsdyroppdrett (2016),
men det har vært reist innvendinger som gjelder i hvilken grad den artikkelen
Menon viser til i sin utredning (Salvanes m.fl) er treffende for
pelsdyrnæringen. Generelt vil beregninger av fremtidig inntektstap
for pelsdyroppdrettere være svært følsomme for de forutsetningene
(om blant annet arbeidsmarkedet, skinnpriser og kostnader til fôr)
som legges inn i beregningen. På denne bakgrunn kan ikke departementet
gi anslag på hvor mange som ikke vil komme i arbeid, og for inntektstapet
disse vil få, som kan gi grunnlag for å beregne provenyeffekten
det spørres om.
6.«En modell som
sikrer pelsdyrbønder som vil være over (f.eks) 62 år i 2025, kompensasjon
for tapt inntekt fram til pensjonsalder 67 år.»
Departementet har
ikke detaljert oversikt over aldersfordelingen hos norske pelsdyrbønder
og heller ikke informasjon om den enkelte oppdretters inntekt fra
pelsdyrholdet. Beregninger av fremtidig inntektstap vil også være
svært følsomme for de forutsetningene som legges inn i beregningen.
Samfunnsøkonomisk Analyse har på oppdrag fra Pelsdyralslaget indikert
at dersom det samlede driftsmessige tapet skal kompenseres for alle
oppdrettere som er yngre enn 67 år, vil dette de første årene etter
2025 utgjøre mer enn 100 millioner kroner pr. år. Jeg gjør oppmerksom
på at det her er tatt utgangspunkt i et beregnet driftsresultat
der det er lagt til grunn høyere skinnpris enn det som har vært
langsiktig trendpris. I følge rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse
2018 var drøyt 30 % av norske pelsdyroppdrettere i aldersgruppen
51-60 år i 2018.
7.«En modell hvor
estimert pensjonstap utover alderspensjon fra folketrygden for oppdrettere
som ikke har annen oppspart pensjon, beregnes.»
Det er uklart for
meg hvilken pensjon utover alderspensjon fra folketrygden det siktes
til i dette spørsmålet. Hvis det med spørsmålet tenkes på hva den
enkelte ville ha fått f.eks. ved overdragelse av bruket til neste
generasjon rundt eget pensjoneringstidspunkt, har jeg dessverre
ikke grunnlag for å gi noe estimat. Det ville også i tilfelle være
svært krevende å utforme en slik kompensasjonsmodell.
8.«l sitt høringssvar
til næringskomiteen ba Pelsdyralslaget om en erstatning ut i fra
følgende modell. Vi ber om beregning av provenyeffekt og lovteknisk
bistand for å innføre en slik modell:
-
-«For at bøndene ikke skal lide et
økonomisk tap, må det legges ekspropriasjonsrettslige prinsipper
til grunn for utmåling av erstatning. Dette innebærer at en av to
modeller kommer til anvendelse:
-
1. Kompensasjon for investeringer
og tap, ved at det må gjennomføres en individuell taksering av samtlige
produksjonsanlegg, inkludert alle kostnader til avvikling av driften.
-
2. Sluttpakke eller oppkjøp av retten
til å drive pelsdyr, ved at det beregnes en kapitalisert verdi av
driftsoverskuddet knyttet til pelsdyrdriften. Dette kan for eksempel
gjøres ved å beregne gjennomsnittlig driftsoverskudd fra driften
siste 10 år, som kapitaliseresetter gjeldende kapitaliseringsrente.
-
Det bør gis valgfrihet til bøndene
med hensyn til hvilken ordning som velges.»»
Jeg viser her til
mitt svar på spørsmål fra Arbeiderpartiet, besvart i brev til næringskomiteen
20. mai 2019.
Når det gjelder
spørsmålet om lovteknisk bistand, vil utforming av en eventuell
lovbestemmelse om at det skal legges ekspropriasjonsrettslige prinsipper
til grunn for kompensasjonen være avhengig av hvilke produsenter
Stortinget eventuelt mener skal defineres å ha blitt utsatt for
en rådighetsinnskrenkning som kvalifiserer for slik kompensasjon.
For eksempel vil det være spørsmål om Stortinget ønsker at de som
har avviklet før forbudet blir vedtatt eller avvikler tidlig i avviklingsperioden,
skal være kvalifisert for behandling etter ekspropriasjonsrettslige
prinsipper.
9.«Sluttpakke eller
oppkjøp av retten til å drive pelsdyr, ved at det beregnes en kapitalisert
verdi av driftsoverskuddet knyttet til pelsdyrdriften. Dette kan
for eksempel gjøres ved å beregne gjennomsnittlig driftsoverskudd
fra driften siste 10 år, som kapitaliseres etter gjeldende kapitaliseringsrente
for en periode på tre, fem og ti år.»
For å kunne gi et
anslag over provenyeffekt av en kompensasjonsordning basert på kapitalisert
verdi av driftsoverskuddet for eksempel de 10 siste årene, ville det
være nødvendig med innhenting av detaljert informasjon fra et representativt
utvalg pelsdyroppdrettere. Departementet har derfor ikke mulighet
til å gi et kvalifisert anslag innen den korte fristen som er satt
for svar.