2.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til Meld. St.
20 (2017–2018) om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU)
og Statens pensjonsfond Norge (SPN) for omtaler av resultater og
vurderinger av forvaltningen og investeringsstrategien. Komiteen viser
til at markedsverdien av SPU ved utgangen av 2018 var på 8 251 mrd.
kroner. Målt i norske kroner ble markedsverdien redusert med 232
mrd. kroner i 2018, som tilsvarer en avkastning for SPU på -6,1
pst. før fradrag for forvaltningskostnader. Reduksjonen i markedsverdien
av SPU skyldes i all hovedsak en negativ avkastning på aksjeporteføljen
på 9,5 pst. Obligasjonsporteføljen hadde i 2018 en avkastning på
0,56 pst., og avkastningen for investeringene i unotert eiendom
hadde en avkastning på 7,53 pst. Svekkelse av den norske kronen,
målt i fondets valutakurv, bidro isolert sett til at verdien av
fondet målt i norske kroner økte. I 2018 var den samlede avkastningen
av fondets investeringer 0,30 prosentenheter lavere enn referanseindeksen.
De siste 20 årene har gjennomsnittlig årlig nominell avkastning
vært på 5,3 pst. Meravkastningen målt opp mot referanseindeksen
har de siste 20 årene vært 0,25 prosentenheter.
Målt som andel av
forvaltet kapital var kostnadene i 2018 på 0,05 pst. Komiteen merker
seg at dette er innenfor rammene fastsatt av Finansdepartementet. Komiteen viser
til at Finansdepartementets anslag for forventet realavkastning
fra SPU over tid er 3 pst. Den gjennomsnittlige årlige realavkastningen
av fondet som så langt er realisert, var ved utgangen av 2018 i
overkant av 3,3 pst. Dette er en nedgang fra 4,2 pst. fra inngangen
til året. Komiteen påpeker
at svingninger i de globale finansmarkedene innebærer at en må være
forberedt på at avkastningen av fondet svinger betydelig fra år
til år. Komiteen er
enig med departementet i at det er den langsiktige avkastningen
som oppnås etter kostnader, som er det viktigste for å nå fondets
mål.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
peke på at det framover vil være naturlig at fondets resultater
ikke bare måles mot referanseindeksen, men også mot resultatene
i andre store globale fond, hvor ulikheter i struktur og rammevilkår
hensynstas.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet minner om at Norges Banks representantskap
i sin rapport for 2017 problematiserer kostnadsutviklingen i forvaltningen
av oljefondet (jf. Dokument 9 (2016–2017)). Disse medlemmer fremhever
at graden av aktiv forvaltning i oljefondet i dag synes høy gitt
den kunnskap man nå har vedrørende kost–nytte-forholdet ved ulike
typer intensiv forvaltning av store fond samt det faktum at fondet
er blitt større. Disse
medlemmer fremhever at aktiv forvaltning har gitt meravkastning
for oljefondet, og viser her bl.a. til rapporten «A Review of Norges
Bank`s Active Management of the Government Pension Fund Global»,
som ble publisert 5. januar 2018. Her antydes det at aksjeplukking
(«security selection») kan forklare brorparten av meravkastningen
på 0,2 prosentpoeng p.a. Tidligere ekspertvurderinger, bl.a. fra
professorene Andrew Ang, William Goetzmann og Stephen Schaefer,
konkluderer derimot med at bidraget fra aktiv forvaltning var «ekstremt
lite». Samtidig er historisk avkastning ingen garanti for fremtidig
avkastning – heller ikke av denne typen strategier. Nyere forskning
viser at aktiv forvaltning i form av aksjeplukking generelt ikke
er regningssvarende for store fond – og mindre regningssvarende
jo større fondet er. Derimot vil aktiv indeksering («asset positioning»)
og andre semiaktive strategier kunne være fordelaktige. Disse medlemmer tar
ikke stilling til de konkrete vurderingene som her må gjøres, men
registrerer at kostnadene i forvaltningen av oljefondet er blitt
høye, og at kostnadene relativt til kapitalen ikke går vesentlig
ned selv om det ville være det naturlige for et voksende fond. Disse medlemmer mener
oljefondet selv må vurdere hvilke strategier som skal benyttes for
å sikre høy avkastning til akseptabel risiko, men finner det meget
problematisk at kostnadene til forvaltningen av fondet er blitt
høye uten at behovet for dette underbygges i tilstrekkelig grad.
Disse medlemmer mener det
er positivt at Norges Bank selv har tatt initiativ til innsparinger,
for eksempel gjennom beslutningen om å legge ned den uavhengige
administrasjonen av eiendomsforvaltningen (NBREM), som ble offentliggjort
i februar i år. Disse medlemmer vil
oppfordre banken til å fortsette arbeidet med kostnadsreduksjoner,
også på andre områder.