3.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til følgende
merknad fra behandlingen av fjorårets melding:
«Komiteen viser
til at investeringsmulighetene innen unotert infrastruktur har vært
diskutert og vurdert flere ganger, blant annet investeringsmulighetene innen
utvikling av fornybare energikilder. Komiteen vil på denne bakgrunn
be departementet komme tilbake til Stortinget senest i neste års
melding med et konkret forslag til mandat for investeringer i unotert
infrastruktur for fornybar energi under miljømandatet, med krav til
åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer.»
Komiteen viser til vurderingene
fra Norges Bank og McKinsey som viser at markedet for slik infrastruktur er
i endring gjennom at statlig subsidiering har fått mindre betydning
for lønnsomheten, og at stadig flere prosjekter er lønnsomme uten
subsidier. Denne utviklingen innebærer noe lavere regulatorisk og
politisk risiko. Samtidig forventes det at betydelige beløp skal
investeres fremover. Komiteen er
enig med departementet i at dette kan gjøre markedet interessant
for institusjonelle investorer som SPU.
Komiteen viser til at Norges
Banks vurderinger tilsier at investeringer i unotert infrastruktur
for fornybar energi kan gjennomføres innenfor rammen av de miljørelaterte
mandatene, og at banken kan ha fortrinn sammenlignet med andre investorer. Komiteen merker
seg at Norges Bank vil gå forsiktig frem og i første omgang vurdere
å investere sammen med partnere i utviklede markeder, og i prosjekter
med relativt lav markedsrisiko og operasjonell risiko. Komiteen merker seg
videre at Norges Bank mener den øvre rammen for miljømandatene bør
økes dersom det åpnes for investeringer i unotert infrastruktur
for fornybar energi. Komiteen er
enig i departementets vurderinger om at Norges Banks forslag til
tilnærming, sammen med bankens opparbeidede kunnskap og erfaring
fra investeringer i unotert eiendom, taler for at det er forsvarlig
å åpne opp for unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor
et egnet rammeverk.
Komiteen er enig med departementet
i at obligasjoner utstedt av stater og selskaper hjemmehørende i fremvoksende
markeder tas ut av SPUs referanseindeks for obligasjoner, og at
det samtidig fastsettes en ramme på 5 pst. av obligasjonsporteføljen
for investeringer i slike obligasjoner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at mandatet
for SPU ikke tillater Norges Bank å eie mer enn 10 pst. av de stemmeberettigede
aksjene i ett enkelt selskap, men at det er gjort unntak for eierskap
i noterte og unoterte eiendomsselskap. Departementet legger opp
til tilsvarende unntak for investeringer i unoterte infrastrukturselskaper innenfor
fornybar energi. For investeringer i noterte infrastrukturselskaper
innenfor fornybar energi legges det ikke opp til å tillate eierandeler
over ti pst. Flertallet slutter
seg til departements vurderinger.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt, er enig med departementets vurdering om å øke intervallet
for hva markedsverdien av miljømandatene normalt skal være, fra
dagens 30–60 mrd. kroner til 30–120 mrd. kroner, og at det fastsettes
en særskilt øvre ramme for unotert infrastruktur for fornybar energi
på 2 pst. av fondet for å ramme inn risikoen ved slike investeringer.
Dette flertallet viser til
at Finansdepartementet i lys av beslutningen i 2017 om å øke aksjeandelen
i SPU til 70 pst. satte i gang et arbeid med å gjennomgå rammeverket
for fondets obligasjonsinvesteringer, herunder sammensetningen av
referanseindeksen. Dette flertallet viser
til at grunnlaget for beslutningen om å øke aksjeandelen i SPU til
70 pst. var en vurdering av økt evne til å bære risiko i fondet. Dette flertallet deler departementets
vurderinger om at selskapsobligasjoner fortsatt skal inngå i referanseindeksen
med en andel på 30 pst., og at løpetiden for obligasjonene i indeksen skal
følge markedsutviklingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt mener det fortsatt er behov for å foreta en
grundig vurdering av om det bør utvikles egne etiske retningslinjer
for fondets investeringer i statsobligasjoner, hvor kriterier om
åpenhet og ansvarlighet i offentlige budsjettprosesser hos utstederlandene
ligger til grunn, samt vurdere risiko knyttet til illegitim gjeld.
Vurderingen bør diskutere hvorvidt det er mulig å innføre et slikt
sett med retningslinjer, herunder mulige avgrensninger og omfang. Disse medlemmer viser
til de siste års utvikling av denne typen retningslinjer som et
resultat av finanskrisen og den påfølgende gjeldskrisen i Europa
og ber regjeringen spesielt vurdere positiv filtrering gjennom eksisterende indekser
eksempelvis fra IMF eller OECD. Disse medlemmer påpeker samtidig
at en ikke ønsker at investeringspraksisen skal oppfattes som et
utenrikspolitisk virkemiddel, og at objektive kriterier derfor er
en sentral forutsetning for vurderingen av nye retningslinjer.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en ny og mer grundig gjennomgang av muligheten
for å utvikle etiske retningslinjer for oljefondets investeringer
i statsobligasjoner, hvor åpenhetskriterier hos utstederlandene
ligger til grunn.»
Disse medlemmer peker
på at mange av de globale referanseindeksene gjenspeiler et marked
som peker mot fem graders oppvarming, et scenario som vil være katastrofalt
både for mennesker og for stabile finansmarkeder.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen skriver i stortingsmeldingen at «Klimarisiko er en
viktig finansiell risikofaktor for SPU» og at «et varig fall i verdien av
de gjenværende petroleumsressursene vil ha langsiktige konsekvenser
for offentlige finanser». Disse medlemmer mener at klimarisiko
må inn som en styrende faktor i oljefondets investeringsstrategi.
Disse medlemmer peker på at
klimarisiko ikke bare er et spørsmål om enkeltselskaper, men også
bransjer og regioner. Disse
medlemmer viser her til at Norges Bank omtaler olje- og gassprodusenter
som én av fem bransjer med særlig høy klimarisiko i sin rapport om
ansvarlig forvaltning i 2018.
Disse medlemmer mener det
må startes et systematisk arbeid for å vurdere tiltak for å håndtere
klimarisiko for oljefondet, ved blant annet å analysere hvordan
referanseindeksen forholder seg til klimamålene og hvordan ulike
aktivaklasser kan bidra til at fondet bedre kan håndtere klimarisiko. Disse medlemmer er
bekymret for at de fleste tiltakene Norges Bank har til rådighet
for å håndtere klimarisiko, trekker på rammen for avvik fra referanseindeksen,
og om Norges Bank i realiteten har tilstrekkelig med handlingsrom
for å håndtere klimarisiko innenfor de rammene Finansdepartementet
har satt.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen åpner for at oljefondet skal få investere i unotert
fornybar energi. Disse
medlemmer viser til at dette har vært foreslått lenge, og
mener det er svært positivt at det åpnes for slike investeringer. Disse medlemmer viser til
at regjeringen skriver at slike investeringer er generelt interessante
for institusjonelle, langsiktige investorer som SPU, og investeringer
i fornybar energi vil også bidra til å redusere fondets klimarisiko
som følge av varig fall i oljeprisen.
Disse medlemmer peker på at
det er forventet at investeringsmulighetene i unotert infrastruktur
vil øke fremover, og fornybar energi utgjør en vesentlig del av
dette. Verden trenger investeringer i infrastruktur på 6 000 mrd.
USD hvert år frem til 2030 for å sikre at vi når FNs bærekraftsmål,
klimamålene i Parisavtalen og en mer rettferdig økonomisk fordeling.
Det er bred enighet om at privat kapital må spille en sentral rolle
i disse investeringene, og institusjoner som EU, OECD og FN jobber
med å tilrettelegge for økte infrastrukturinvesteringer og redusere
risiko. I 2017 utgjorde fornybar energi 51 pst. av transaksjonene
i markedet for unotert infrastruktur. Bloomberg forventer at to
tredjedeler av alle investeringer i kraftbransjen de neste 25 årene
vil være i fornybar energi.
Disse medlemmer viser til
merknadene i Innst. 370 S (2017–2018) fra representanter fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt, som slo fast at å åpne for investeringer i unotert
infrastruktur innenfor rammene av miljømandatet vil innebære et
behov for utvide rammene for miljømandatet betydelig i forhold til
dagens rammer for å gi fondet grunnlag for å bygge tilstrekkelig kompetanse
og foreta en gradvis oppbygging av en slik portefølje. En uttrykte
også bekymring for at en slik innretning vil kunne føre til nedsalg
i andre investeringer innenfor miljømandatet dersom miljømandatet
ikke fikk en vesentlig økning av rammen.
Disse medlemmer viser til
at investeringer i unotert infrastruktur kan bidra til å spre risiko
og ivareta fondets verdier på lang sikt. Dette er en aktivaklasse som
er svakt korrelert med obligasjoner og aksjer, som betyr at nedgang
i aksjemarkedet ikke nødvendigvis gir nedgang i markedet for unotert
infrastruktur.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil understreke at både rammene for miljømandatene
og markedene fondet kan gå inn i med slike investeringer, må vurderes
med jevne mellomrom i lys av erfaringene med investeringer i unotert
infrastruktur for fornybar energi.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser
til at både Norges Bank og Mercer tidligere har sagt at tilgang
til en aktivaklasse som unotert infrastruktur vil forbedre handlingsrommet
til å håndtere klimarisiko i fondet. Disse medlemmer viser også til
at Norges Bank tidligere har bedt om et mandat for unotert infrastruktur
på opptil 5 pst. Det foreslåtte mandatet med en ramme på 120 mrd.
norske kroner utgjør omtrent 1,4 pst. av fondets verdi og vil inkludere aksjer,
grønne obligasjoner og unotert infrastruktur.
Disse medlemmer mener forslaget
om å øke miljømandatenes øvre ramme til 120 mrd. kroner gjør det
mulig å starte oppbyggingen av en meningsfull portefølje av unotert
fornybar energi. Sammen med den absolutte øvre grensen på 2 pst.
gjør imidlertid rammen at betydningen for fondets samlede klimarisiko
vil være begrenset. I tillegg vil rommet for øvrige miljørelaterte investeringer
begrenses av infrastrukturinvesteringene. Disse medlemmer viser til
at da fondet fikk mandat til å investere i eiendom, ble grensen
satt på 5 pst., med rom for å bruke tid på å nå dette nivået.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen øke rammen for miljømandatet.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere mandatet for investeringer i unotert infrastruktur
annethvert år, med sikte på at mandatet utvides i størrelse.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener den politiske og omdømmemessige risikoen ved
å gi unntak fra regelen om maksimalt 10 pst. eierskap i enkeltverdipapir
eller enkeltprosjekter for unotert infrastruktur er for høy. Disse medlemmer påpeker
at man i tråd med intensjonen om å gå forsiktig frem med slike investeringer
ikke bør gi et slikt unntak.
Disse medlemmer vil videre
understreke at man for de unoterte investeringene må legge stor
vekt på å sikre åpenhet, hindre korrupsjon, unngå urimelige honorarer
og påse at fondet ikke løper en stor omdømmerisiko i det enkelte
prosjekt.
Disse medlemmer påpeker at
NBIM er avhengig av tillit fra norske borgere. Denne tilliten er
delvis prisgitt åpenhet, som gjør det mulig å kontrollere at NBIM
og deres samarbeidspartnere handler i tråd med oppdragsgivernes
interesser. Denne åpenheten er relativt enkel å oppnå i regulerte
markeder som de noterte aksje- og obligasjonsmarkedene. Men slik
åpenhet kan bli vanskelig å opprettholde når fondet nå skal investere i
unotert infrastruktur. Disse
medlemmer fremholder at unoterte investeringer innebærer særlige
utfordringer som ikke gjelder noterte investeringer, særlig i forbindelse
med transaksjoner, der usikker verdsetting gir risiko for ulike
former for korrupsjon. Disse
medlemmer påpeker at NBIM har et særlig ansvar for å sikre
at tilliten ikke settes i spill. Man bør bestrebe seg på å sikre
organiserte og transparente forhold knyttet til de unoterte investeringene
og påse at man bl.a. ikke bidrar til ulike former for skatteomgåelse
og skatteunndragelse. I motsatt fall må man avstå fra å investere.
Disse medlemmer mener særskilt
at man kan vurdere å investere i unoterte fornybar energi-prosjekter
som allerede er ferdigstilt. Dette vil redusere den omdømmemessige
og politiske risikoen for oljefondet samtidig som man bidrar til
å frigjøre andre investorers kapital, som igjen kan benyttes til
nye fornybar energi-prosjekter. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til innspill fra Zero under finanskomiteens høring om
oljefondsmeldingen.
Disse medlemmer påpeker at
NBIM også kan investere i notert infrastruktur innenfor fornybar
energi. Et interessant spørsmål i så måte er om oljefondet kan bidra
til å skape et større marked for notert infrastruktur, som det allerede
er investert i og kan investere ytterligere i. Disse medlemmer påpeker at
en slik utvikling vil ha en selvstendig verdi. Det å bidra til mer regulerte
og åpne finansmarkeder kan være et meget viktig etisk begrunnet
mål ved oljefondets virksomhet. Dersom Norge gjennom oljefondet
kan få til noe her, vil dette ha en positiv virkning internasjonalt. Disse medlemmer vil
også fremheve at det potensielt kan oppstå gunstige synergier mellom
en slik tilnærming til finansmarkedene og Norges øvrige engasjement
mot skatteflukt og internasjonal skatteomgåelse.
Disse medlemmer ønsker å påpeke
at oljefondets forvaltningsmodell skal være stabil og langsiktig. Disse medlemmer vurderer
at det i år legges opp til flere endringer i forvaltningen som i
sum kan oppfattes som svært omfattende. Dette gjelder både endringer som
det meldes om i denne meldingen, og endringer som er gjort kjent
tidligere i år. Disse
medlemmer påpeker at det er viktig at endringene implementeres forsiktig
og i et tempo som er i tråd med prinsippet om stabil og langsiktig
forvaltning. Disse
medlemmer mener også det kan være grunn til å vurdere om man
fra regjeringens side bør legge større vekt på stabilitet og langsiktighet
i forvaltningen av oljefondet fremover.
Disse medlemmer har ellers
merket seg at en stor del av oljefondets ansatte har tilhold utenfor
Norge. I mange tilfeller er dette en god løsning, for eksempel der
slik tilstedeværelse er nødvendig for å overvåke enkeltinvesteringer
og markeder. Imidlertid vil disse medlemmer understreke
at det eksisterer en rekke forhold som tilsier at fondet i størst
mulig grad bør administreres fra Norge. Blant annet vil en slik
organisering bidra til å bygge opp sterkere finansmiljøer i Norge, som
både i egen rett og i kraft av å kunne skape synergieffekter med
andre næringer generelt og innovasjonsmiljøer spesielt kan gi et
ikke ubetydelig bidrag til økt sysselsetting, økte skatteinntekter
og større lønnsomhet i norsk næringsliv. I tillegg vil dette sikre
at fondets ansatte i større grad har sammenfallende interesser med det
norske folk som fondets reelle eiere, og det vil gi økt gjennomsiktighet
og forenkle kontrollen med administrasjonens virke. Det er også
en kjensgjerning at yrkesgrupper med den kompetanse som etterspørres
av fondet, gjerne har lavere lønnsforventning i Norge enn i utlandet.
Disse medlemmer presiserer
at det er ønskelig at oljefondet fortsatt har omfattende virksomhet
utenfor Norges grenser, men mener at en del virksomhet med fordel
kan hentes hjem. Dette gjelder virksomhet som det ikke er særlig
grunn for at skal utføres fra utlandet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide retningslinjer som innebærer at en størst
mulig del av fondets virksomhet skal utføres fra Norge.»
Disse medlemmer mener
ellers at de ringvirkninger oljefondets tilstedeværelse kan innebære,
ikke bør forbeholdes Oslo. I takt med at fondet og dets aktiviteter
spiller en stadig større økonomisk rolle for Norge, bør også aktiviteten
spres til ulike deler av landet i de tilfeller der dette ikke innebærer
større ulempe. I noen grad kan også nærhet til særskilte kompetansemiljøer tilsi
at noe av aktiviteten bør foregå andre steder i Norge.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede om oljefondets aktiviteter i Norge i større
grad kan spres slik at det kommer hele landet til del.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
det er klokt å i første omgang gå inn i unoterte investeringsprosjekter
i utviklede markeder. Disse medlemmer merker
seg at det er framvoksende økonomier som vil ha den største veksten
i energiinvesteringer, og at mangelen på kapital i disse markedene
gir et langt bedre bytteforhold mellom risiko og avkastning enn
i markeder med rikelig med kapital. Disse medlemmer viser til
at regjeringen legger opp til at hovedstyret i Norges Bank kan legge
rammene for investeringer i framvoksende økonomier. Disse medlemmer er
positive til en utvidelse fra etablerte til framvoksende markeder.