Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, viser til Prop. 81 S (2018–2019).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, merker seg at prosjektet E18 Langangen–Dørdal i kommunene Porsgrunn og Bamble i Telemark omfatter ca. 35 km firefelts vei med fartsgrense 110 km/t. Delstrekningen E18 Rugtvedt–Dørdal er under bygging. Flertallet viser til behovet for en sammenhengende firefelts møtefri vei på hele strekningen Oslo–Kristiansand. Dette vil gi en vesentlig bedre trafikksikkerhet og kortere reisetid, noe som er viktig både for næringstransport og persontransport i korridoren. I tillegg er E18 en viktig del av utenlandsforbindelsene via ferjehavnene på strekningen.

Flertallet merker seg at ved behandling av Prop. 128 S (2015–2016) vedtok Stortinget bompengefinansiering av E18 Rugtvedt–Dørdal. Denne proposisjonen vil sikre en helhetlig finansiering av hele strekningen Langangen–Dørdal.

Flertallet merker seg at utbyggingen vil skje i regi av Nye Veier AS. Nye Veier AS har redusert utbyggingskostnadene. Reduksjonen er estimert til vel 10 pst. etter at selskapet overtok prosjektet. Kostnadsbesparelsen vil gi lavere bomtakster og forbedret samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Flertallet merker seg at det foreligger lokalpolitisk tilslutning, og Telemark fylkeskommune har vedtatt å stille garanti for bompengeselskapets låneopptak. Finansieringsopplegget bygger på 2 automatiske bomstasjoner på ny vei, og det er forutsatt bompengeinnkreving i begge retninger. Det gis 20 pst. rabatt ved bruk av gyldig brikke for kjøretøy i takstgruppe 1, og ingen rabatt for kjøretøy i takstgruppe 2. Det er lagt til grunn bompengeinnkreving i 15 år i hvert bomsnitt. Flertallet merker seg også at de lokalpolitiske vedtakene gir tilslutning til at nullutslippsbiler skal betale bompenger i tråd med nasjonale takstregler.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er viktig å sikre en utjamning av den urettferdige fordelingen av brukerbetaling i dagens bompengesystem, og at det er nødvendig å se på hvordan ny teknologi i kjøretøy og trafikkavvikling kan bidra til at man oppnår dette. I tillegg mener dette flertallet at innføring av fradrag for bompengeutgifter som regjeringen skal innføre, er et sentralt tiltak for å sikre en slik utjamning. Dette flertallet mener at en ny ordning også må ivareta personvernet bedre enn dagens bompengeordning.

Regjeringen er i gang med en gjennomgang av dagens avgiftssystem for bil for å sikre et bærekraftig avgiftssystem mot 2025. Dette flertallet mener spørsmålet om en erstatning for dagens bompengesystem må ses i sammenheng med denne gjennomgangen. Videre mener dette flertallet at denne gjennomgangen må inkludere en utredning av ny teknologi som kan erstatte dagens bompengeordning, og som gir en mer effektiv, rimeligere og mer rettferdig løsning.

Dette flertallet vil i den forbindelse trekke frem at regjeringen kontinuerlig gjennomfører en rekke tiltak for å redusere bompengebelastningen for bilistene. Andelen bompenger av veiinvesteringer er redusert fra 40 til 28 pst. siden 2013. Det betyr at staten tar vesentlig større del av den samlede finansieringen nå, enn for bare få år siden. Dette flertallet mener det er viktig at regjeringen viderefører arbeidet med å redusere kostnadene ved veiutbygging, blant annet ved å gjennomføre viktige reformer som bidrar til raskere gjennomføring, reduserte prosjektkostnader og økt samfunnsnytte, slik at vi får mer igjen for hver krone vi bruker. Samtidig bevilger denne regjeringen rekordstore summer til vei og byområder. Utbyggingen av norske veier har aldri vært mer omfattende, og vedlikeholdsetterslepet går nå ned for første gang på flere tiår.

Dette flertallet registrerer videre at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for den økende kostnaden som påføres bilistene. Dette flertallet ønsker i den sammenheng å minne om at de aller fleste av dagens aktive bompengeprosjekter ble godkjent av Stoltenberg-regjeringen i perioden 2005–2013. Erna Solbergs regjering har siden 2013 nedbetalt restgjeld i bompengeprosjekter, endret finansieringsopplegg og redusert bompengebidrag på flere prosjekter, samt redusert antall bompengeselskaper fra 60 til 5. Effektiviseringstiltakene for bompengeinnkrevingen har medført at større andel nå går til å nedbetale restgjeld i prosjektene, fremfor administrasjon av bompengeordningen. Til sammen har regjeringen spart bilistene for om lag 1,5 mrd. kroner i bompenger. I tillegg innførte regjeringen i 2017 en tilskuddsordning for å redusere bompengetakstene utenfor byområdene. I statsbudsjettet for 2019 bevilges det 531,4 mill. kroner til dette formålet, og i Granavolden-plattformen er det en ambisjon om å doble denne innsatsen. Dette flertallet viser videre til at regjeringen nå utreder en ordning for fradrag for bompengeutgifter i tråd med Granavolden-plattformen, samt at det skal innføres en ordning med delgaranti for bompengelån.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at i den lokalpolitiske behandlingen i Bamble og Porsgrunn kommuner ble det vedtatt at kommunene:

«(…) ønsker primært at E18 bygges med 100% statlig finansiering uten bompenger, eventuelt med lavest mulig bompengeandel. Hvis dette ikke er mulig så støtter kommunene punktene i saken om bompengefinansiering.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Arbeiderpartiets forslag om en utredning av en mer rettferdig vegprising som erstatning for bomstasjoner. GPS-teknologien har gjort tiden moden for å starte utprøving. Dessverre fikk ikke forslaget flertall i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er bekymret for den økende kostnaden som påføres bilistene. På strekningen Stavanger–Kristiansand–Oslo vil den totale bompengebelastningen bli særdeles høy når alle vegprosjektene starter opp med bominnkreving, og det vil for noen føles urettferdig at bomstasjonen er plassert der den er, uansett hvor den blir plassert. Samtidig ser disse medlemmer en statlig økende forskjell på bompengeandelen i de ulike vegprosjektene. Videre viser disse medlemmer til at hver bomstasjon koster mellom 1 og 4 mill. kroner å drifte i året. Disse medlemmer mener derfor det nå er nødvendig med en fullstendig gjennomgang av bruken av bompenger.

Videre viser disse medlemmer til sitt forslag i Innst. 286 S (2017–2018) om statlig garanti på statens egne veier.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet foreslo for Stortinget at en ber regjeringen sørge for at staten overtar garantiansvaret for eksisterende og kommende bompengeprosjekt på riksveg.

Videre viser disse medlemmer til regjeringserklæringen, hvor det står følgende:

«Innføre statlig delgaranti for bompengelån til riksveiprosjekter i fylker som er nær grensen for hvor mye garantier de kan stille, der ordningen gir en reell risikodeling mellom stat og fylke.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvor stor samlet garantisum for bompengeprosjekter det er forsvarlig at Telemark fylkeskommune bærer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bompengefinansieringen de siste årene har fått et svært stort omfang. Disse medlemmer viser til at Telemark fylkeskommune har vedtatt å stille garanti for bompengeselskapets låneopptak. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak 738 (2017–2018) om å vurdere om det er hensiktsmessig at fylkeskommunene fortsatt skal stille garanti for bompengelån på riksveg. Disse medlemmer mener at med det store omfanget som bompengefinansiering har fått på statlige riksveger, fremstår det som urimelig at kommuner og fylkeskommuner skal stille som garantist for staten sine egne veger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter å gjøre utbedrende tiltak på den eksisterende veien, særlig av hensyn til trafikksikkerhet. Dette medlem er imidlertid kritisk til at det skal bygges ny fire-felts motorvei, som fører til stor økte kostnader og økte utslipp. Dette medlem mener fellesskapets midler i større grad burde gå til å finansiere en opprustning av jernbanen, mer kollektivtrafikk i byene og gode og trygge bruksveier. Skal vi lykkes med å få gods og persontrafikk over på bane heller enn vei, må vi, slik dette medlem ser det, satse mer på nettopp bane enn nye motorveier.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en proposisjon som nedskalerer den planlagte utbyggingen av E18 Langangen–Dørdal til en 2/3-felts vei.»