Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Øystein Langholm Hansen, Kirsti Leirtrø, Sverre Myrli og Ingalill Olsen, fra Høyre, Solveig Sundbø Abrahamsen, Jonny Finstad, Nils Aage Jegstad og lederen Helge Orten, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen, Dagfinn Henrik Olsen og Morten Stordalen, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune og Siv Mossleth, fra Sosialistisk Venstreparti, Arne Nævra, og fra Venstre, Jon Gunnes, merker seg at volumutviklingen på brevpost utvikler seg i en retning der det om få år ikke vil være særlig brevpost for Posten å omdele. Norske husholdninger mottok i 2017 i gjennomsnitt 3,9 brev i uken, og bedrifter mottok i snitt 13,2 brev i uken. Når det gjelder småpakker omdelt som brevpost, mottok norske husholdninger i gjennomsnitt kun 7 pakker i 2017. Selv om tallene for postsending av småpakker viser en økende tendens nå, mener regjeringen at dette ikke kan oppveie for det samlede fallet i brevmengden.

Komiteen merker seg videre at regjeringen mener at reduksjonen i postmengden må føre til en endring i antallet omdelingsdager, og at det ikke lenger er økonomisk forsvarlig å omdele post fem dager i uken til alle husstandene. Regjeringen legger imidlertid opp til at Posten skal levere brevpost til postboks fem dager i uken, som i dag.

Komiteen peker på avisenes viktige rolle i vårt åpne demokrati, hvor offentlig utveksling av det frie ord er helt avgjørende. På samme måte fyller avisene en viktig funksjon for å fremme det norske språket i en tid hvor global påvirkning gjør seg stadig mer gjeldende. God språkrøkt følger naturlig av språkbruk, og avisene bidrar sterkt til bevissthet og diskusjon om vårt eget språk.

Komiteen mener derfor at de foreslåtte endringene i postloven i realiteten handler om konsekvenser for avisene, og at det er nødvendig med avbøtende tiltak for å dempe negative virkninger.

Komiteen merker seg at også regjeringen uttrykker bekymring for hvordan lokalaviser og nasjonale abonnementsaviser vil rammes av den foreslåtte lovendringen. Det er 1 400 postnummer der Posten helt eller delvis er alene om å omdele aviser på hverdager. Derfor er det foreslått en overgangsordning med tre dagers omdeling av aviser i tre år fra lovens ikrafttredelse som vil gi disse avisene ytterligere tid til omstilling og digitalisering. Videre foreslår regjeringen en økning i mediestøtten i en overgangsperiode for å bidra til avisenes digitaliseringsprosess, samt noe tilskudd til å heve innbyggernes digitale kompetanse.

Når det gjelder andre konsekvenser, for eksempel for postsending av biologiske preparater, medisiner og forhåndsstemmer ved valg, mener regjeringen det allerede er opprettet, eller er under opprettelse, alternative løsninger som tilfredsstiller behovene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at både Posten Norge AS og de ansattes fagorganisasjon Postkom legger vekt på at det må legges inn nok tid til å gjennomføre selve omstillingen. Bedriften og dens ansatte har de siste tiårene vist seg svært dyktige til å gjennomføre krevende omstillingsprosesser, og har flere ganger gjort omfattende tilpassinger til nye krav og tidsmessige endringer i virksomheten. En avgjørende faktor for vellykket omstilling er tid til å gjennomføre den på en ordentlig måte. Postkom hevder at en vellykket omstilling kan gjennomføres innen en tidsramme på 18 måneder.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at postmengden har falt med 65 pst. siden årtusenskiftet. Posten estimerer en ny nedgang på nær 60 pst. fra 2018–2025. Samtidig viser tall fra SSB at kommunikasjonsvanene til innbyggerne digitaliseres. Det stiller nye krav til hvordan vi håndterer gode og fremtidsrettede posttjenester i hele landet, og hvordan vi sikrer effektiv bruk av samfunnets ressurser, slik formålsparagrafen i postloven presiserer. Dette flertallet registrerer at disse samfunnsendringene har ført til at inntektene til Posten har gått kraftig ned, mens kostnadene for å levere post i stor grad ligger fast. Videreføring av dagens ordning med postomdeling fem dager i uka vil koste staten minst én milliard kroner i 2025. Dette flertallet ser at som følge av samfunnets reduserte bruk av posttjenester bør nivået på leveringsplikten endres til omdeling annenhver hverdag.

Dette flertallet viser videre til at Posten de siste årene har gjennomført store omstillinger for å effektivisere driften og tilpasse tilbudet til markedsutviklingen. Likevel oppgir Posten at de nå er i en svært krevende situasjon som følge av innbyggernes raske og endrede kommunikasjonsvaner. Selv med omdeling annehver hverdag fra 1. juli neste år oppgir Posten at de vil gå med store underskudd i 2020. Dette flertallet erkjenner at videre omstilling vil være nødvendig. Dette flertallet vil i den sammenheng også legge til at Postens egen fagforening mener at endringene er riktige og høyst nødvendige. I høring i Stortinget 12. mars 2019 utfordret de transport- og kommunikasjonskomiteen til å akseptere det faktum at brevvolumet har falt betydelig de siste årene.

Dette flertallet erkjenner at omlegging til postomdeling annenhver hverdag vil berøre spesielt lokalavisene. I områder der det er langt mellom postkassene og enda lenger mellom avisabonnentene, sammenholdt med at mange lokalaviser ikke utgir aviser hver dag, finner ikke avisene det lønnsomt å opprette eget avisbudnett. Aviseksemplarene som skal fordeles, sendes derfor med Posten. I dag distribueres 85 pst. av abonnementspapiravisene gjennom egne avisbudnett, mens 15 pst. av papireksemplarene distribueres av Posten. Dette flertallet er tilfreds med at regjeringen foreslår en kompensasjonsordning for disse, der det kjøpes avisomdeling tre faste dager i uken, det vil si tirsdag, torsdag og lørdag, i tre år fra loven trer i kraft.

Dette flertallet er godt fornøyde med at regjeringen har økt innsatsen til bredbåndutbyggingen i denne perioden, og at regjeringen foreslår å forsterke denne innsatsen ytterligere med 50 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett, fra opprinnelig beløp på 200 mill. kroner for inneværende år.

Dette flertallet legger til grunn at regjeringen også vil øke mediestøtten over Kulturdepartementets budsjett med 10 mill. kroner for å bidra til digitalisering av avisene.

Dette flertallet mener at departementet bør gis fleksibilitet til å kunne vurdere andre løsninger for hvordan distribusjonen foregår, enn forslaget om avisomdeling tirsdag, torsdag og lørdag, slik det fremkommer av lovforslaget. Dette flertallet vil understreke at en slik vurdering kan gjøres av regjeringen dersom Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser i fellesskap presenterer en alternativ løsning innenfor de økonomiske rammene som fremgår av forslaget. Et slikt forslag må også kunne realiseres innenfor de tidslinjene som legges til grunn i forslaget. Dersom et slikt forslag ikke fremlegges, legger dette flertallet til grunn at dette organiseres i tråd med lovforslaget.

Dette flertallet merker seg at regjeringen har fått fart på utbyggingen av bredbånd i hele landet. Nesten alle husstander har i dag mulighet til å få bredbånd med en hastighet som er god nok til å lese aviser, bruke e-post og offentlige portaler. Dette flertallet merker seg at i 2019 utgjør bredbåndstilskuddet om lag 200 mill. kroner, og at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en ytterligere styrking av tilskuddet med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at om lag 15 pst. av avisene blir omdelt av Posten AS. Når dager med ombæring blir redusert med 50 pst., vil den offentlige dialogen og den politiske bevisstheten hos innbyggerne bli utfordret. Avisenes organisasjoner, Landslaget for lokalaviser (LLA) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL), uttrykker uro for framtidig distribusjon av aviser. Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag om framtidig avisdistribusjon tre faste dager i uken kommer disse delvis i møte, men det er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for aviser som kommer ut hver dag. Meningsbærende nasjonale abonnementsaviser som kommer ut hver dag, sier de vil svekke sin stilling i forhold til løssalgsaviser. Disse medlemmer mener imidlertid at digitaliseringen vil overta en del av distribusjonen av avisene i grisgrendte strøk. Men da er vi avhengige av at bredbåndsutbyggingen har et høyere tempo i de mest kostbare områdene enn i dag, slik at bredbånd blir tilgjengelig for alle husstander innen ombæringen endres. Dette prioriterer ikke denne regjeringen høyt nok. Arbeiderpartiet har i sine alternative budsjetter satt av 500 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at postombæring på hverdager, mandag til fredag, videreføres, fram til alle husstander har tilstrekkelig bredbåndstilgang.»

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide, og legge fram for Stortinget, en tidsplan for når alle husstander kan ha tilstrekkelig bredbåndstilgang.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at reduksjon i antall omdelingsdager vil få særlig store konsekvenser for enkelte grupper. Disse medlemmer mener at antall dager med postombæring må opprettholdes som i dag. Høringsinnspill fra laboranter og laboratorier uttrykker bekymring for at omleggingen kan medføre økt fremsendingstid for biologisk materiale fra legekontorer, sykehjem og enkeltpersoner og frem til laboratoriene. Også Bondelaget uttrykker bekymring for at transport av biologisk materiale ikke kommer raskt nok fram. Postutlevering i postbokser vil fortsatt skje fem dager i uken, men det krever altså kjøp av postboks og reise hit for å hente posten. Disse medlemmer viser til at Posten omdeler om lag 15 pst. av eksemplarene for aviser i abonnement. Halvparten av disse vil ikke bli utlevert til abonnentene på rett dag dersom utleveringen skjer annenhver dag. Disse medlemmer mener at Postens hovedoppgave er å sikre at brukere over hele landet skal få tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester. Posttjenester er en viktig del av samfunnets infrastruktur, som er avgjørende for å sikre bosetting og gode rammevilkår for næringsliv over hele landet. Disse medlemmer mener at folk skal ha tilgang til like tjenester, uansett hvor de bor. Det betyr blant annet likeverdige posttjenester over hele landet. Disse medlemmer viser til at da A-post og B-post ble slått sammen, ble tilbudet til folk i distriktene svekket. Fristen er doblet ved at Posten nå har to dager å levere post, istedenfor én dag da A-post enda fantes. For å sende post over natten, slik det var mulig å gjøre med A-post tidligere, må det betales for en ekspressløsning som er langt dyrere enn vanlig post. I tillegg er det mange områder hvor ekspress ikke kommer fram dagen etter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ombæringsfrekvens, med levering fem dager i uka. Dette må gjøres for å ivareta de samfunnsmessige behov som dekkes over hele landet gjennom dagens ordning, og som oppfyller krav om et landsdekkende formidlingstilbud til god kvalitet.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at situasjonen Posten Norge AS nå befinner seg i, delvis er et resultat av den feilslåtte privatiseringspolitikken som fulgte av postdirektivet fra EU, som disse medlemmer var sterke motstandere av da det ble innført. Det har ført til en konkurransesituasjon som ikke gir et bedre tilbud for kundene, men sviktende inntjening for Posten Norge AS.

Gitt situasjonen Posten Norge AS befinner seg i, mener disse medlemmer likevel at det er feilslått politikk å redusere antall postombæringsdager på nåværende tidspunkt.

Disse medlemmer viser til at Posten er et fungerende nasjonalt distribusjonsnett. Det er flere andre EU-land, inkludert Sverige, som fortsatt har fem dagers ombæring i uka. Svært få land har gått ned til 2,5 dager eller mindre slik Norge nå ønsker.

Disse medlemmer understreker at det vil ha alvorlige økonomiske konsekvenser for særlig regionsavisene og meningsbærende aviser om antall postombæringsdager kuttes. I 15 pst. av Norge er det Posten som deler ut aviser. Regjeringen foreslår at det etableres en anbudsordning som skal gå med aviser tre dager i uka. Det vil bety at mange mister muligheten til å få dagsaviser til sine hjem. Mediebedriftenes Landsforening har beregnet at 200 000 lesere mister sitt daglige avistilbud. Papiraviser utgjør fortsatt over 70 pst. av inntektene til alle aviser i Norge, til tross for økende digitalisering. Det er særlig meningsbærende aviser, i tillegg til regionaviser, som blir rammet.

Disse medlemmer viser til at lokalt næringsliv som er avhengig av å få levert post hver dag, mister denne muligheten. Det gjør det mer krevende å opprettholde næringsliv i distriktene hvor budtjenester er mindre tilgjengelig eller dyrere.

Samtidig som antall brev går drastisk ned, understreker disse medlemmer at behovet for andre tjenester levert på døren går motsatt vei. Det taler for å bruke distribusjonsnettet til Posten på nye måter, heller enn å bygge det ned. Disse medlemmer viser til Dokument 8:69 S (2018–2019), jf. Innst. 233 S (2018–2019), hvor disse medlemmer fremmet forslag om å nettopp se på muligheten for økt inntjening til Posten gjennom å åpne for nye tjenester. Disse medlemmer registrerer at flertallet stemte mot et forslag om å nedsette et offentlig utvalg for å se på disse mulighetene. Disse medlemmer mener imidlertid at regjeringen nå bør stanse kuttet i antall ombæringsdager og i samarbeid med Posten se på mulighetene for økt inntjening som kan bidra til å finansiere fem dagers ombæring.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Posten Norge AS, kartlegge mulighetene for tilleggsinntekter til posten ved å åpne for nye tjenester i tillegg til tradisjonell postombæring. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget før sommeren 2020 med oppdaterte beregninger for hvor mye det vil koste i årene fremover å opprettholde ombæringen.»

Disse medlemmer viser til at hovedårsaken til at Posten Norge AS selv støtter en slik nedskalering, er at de skal drive etter forretningsmessige prinsipper. Dette er fordi de er kategorisert som et såkalt kategori 3 -selskap, der statens formål med eierskapet først og fremst er forretningsmessig. Disse medlemmer mener imidlertid at dette bør endres. Posten skal først og fremst gå med posten, ikke med overskudd.

I dag er Posten Norge AS klassifisert i kategori 3, som et selskap med forretningspolitiske mål og andre samfunnsmessige begrunnelser for statlig eierskap enn forankring av hovedkontor i Norge.

Posten bør klassifiseres som et selskap i kategori 4, det vil si selskap med sektorpolitiske mål. Det innebærer ikke at selskapet ikke skal drives så effektivt som mulig, men at utgangspunktet er at de sektorpolitiske målene til posten skal nås. Som regjeringen skriver:

«Statens mål med eierskapet i selskaper i kategori 4 har hovedsakelig sektorpolitiske formål. Som eier vektlegger staten at de sektorpolitiske målene nås mest mulig effektivt.»

Disse medlemmer viser til at staten i dag eier en rekke selskaper som defineres som sektorpolitiske. Noen eksempler er Vinmonopolet, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, Gassco AS, Statskog og Norfund. Også selskap innen samferdsel som Nye Veier og Bane NOR er kategori 4-selskap.

Det er, slik disse medlemmer ser det, åpenbart at Posten ivaretar viktige sektorpolitiske behov. Det er et landsdekkende distribusjonsnett som både helsetjenester, lokalt næringsliv og aviser er helt avhengige av. De har en viktig distriktspolitisk og kulturpolitisk rolle. Dette bør være det definerende for Posten, og så bør disse målene nås så billig og effektivt som mulig.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som omklassifiserer Posten Norge AS til et kategori fire-selskap, det vil si som et selskap som skal oppnå sektorpolitiske mål, og ikke kun forretningsmessige. Eierskapet skal begrunnes med målet om å sikre et landsdekkende posttilbud hver ukedag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at dersom stortingsflertallet går inn for redusert ombæring slik det foreslås, bør kompensasjonsordningen som regjeringen legger opp til, justeres etter gode innspill fra flere aktører. Regjeringens forslag til avbøtende tiltak er anslått å ha en årlig ekstrakostnad på 170 mill. kroner. Ved å kjøpe distribusjon som går motsatt av Postens distribusjonsstruktur, vil man ved en kostnadsøkning på 25 pst. (42,5 mill. kroner) kunne opprettholde full distribusjon i områder uten budombæring.

Disse medlemmer merker seg at flere mediebedrifter peker på at foreslåtte kompensasjonstiltak er en dårlig løsning for alle landets dagsaviser, og vil kun gi avislevering seks av tolv dager.

Disse medlemmer vil derfor be om at et alternativt forslag i tråd med henstillingen fra MBL og flere enkeltaviser, og som sikrer mulighet til avislevering elleve av tolv dager til hele landet, vurderes i stedet.

Avisen Klassekampen skriver bl.a. i sitt høringsinnspill:

«Med regjeringens forslag vil både Posten og privat aktør gå side om side på tirsdager og torsdager annenhver uke. Det er dårlig klimapolitikk og dårlig bruk av statlige midler. Vi vil heller foreslå at man lyser ut et anbud på variable dager de dagene Posten ikke distribuerer. Om anbudet forutsetter samme fleksibilitet som Posten, kan den private anbudsvinneren, i samarbeid med Posten, stå for distribusjon fem dager, i stedet for tre, for nesten samme kostnad».

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at Posten og anbudsvinnerne i kompensasjonsordningen som foreslås, samordnes og utfyller hverandre slik at ressursene utnyttes på beste måte i henhold til høringsinnspillet fra Mediebedriftenes Landsforening og flere andre aktører, slik at man lyser ut et anbud på variable dager de dagene Posten ikke skal distribuere.»