Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Emilie Enger
Mehl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser til
Prop. 100 L (2018–2019), Endringer i straffeloven mv. (terrorrelaterte
folkerettslige forpliktelser m.m.), hvor departementet foreslår
flere lovendringer som følger opp folkerettslige forpliktelser og
internasjonale anbefalinger på terrorområdet. Komiteen registrerer at forslagene
i hovedsak dreier seg om reiser med terrorformål, terrorrelaterte
handlinger mot luftfarten, båndlegging av formuesgoder og inkassolovens
regler om yrkeskvalifikasjon.
Komiteen merker seg at det
foreslås lovendringer som vil legge til rette for at Norge kan ratifisere
Rigaprotokollen, gjennom et spesialisert straffebud mot reiser med
terrorformål og en lovendring som klargjør at finansiering av reiser
med formål om å gi eller motta opplæring i terror kan straffes som
terrorfinansiering. Endringene gjennomfører folkerettslige forpliktelser
etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 2178 og Rigaprotokollen til
Europarådets konvensjon om forebygging av terrorisme.
Komiteen noterer seg videre
at det foreslås endringer i straffeloven rettet mot terrorrelaterte handlinger
mot luftfarten, nemlig å kriminalisere farefull bruk av luftfartøy
samt bruk og utslipp av visse våpen og farlige materialer fra fly,
i tillegg til visse justeringer av straffebestemmelsen om flykapring.
De foreslåtte endringene vil legge til rette for at Norge kan tiltre Beijingkonvensjonen
(2010) om bekjempelse av ulovlige handlinger knyttet til sikkerheten
i sivil luftfart og Beijingprotokollen (2010) om bekjempelse av
ulovlig bemektigelse av luftfartøyer, som videreutvikler konvensjoner
som Norge allerede er tilsluttet.
Komiteen viser til at det foreslås
endringer i reglene om båndlegging av formuesgoder som legger til rette
for en mer effektiv og rettssikker bruk av tiltaket, og at forslagene
hovedsakelig har bakgrunn i en evalueringsrapport om Norge som ble
avgitt i 2014 av Financial Action Task Force (FATF). Det foreslås
en flytting av dette regelverket fra straffeprosessloven til politiloven for
å oppfylle internasjonale anbefalinger om at båndlegging skal være
uavhengig av en straffesak, slik at båndlegging ikke skal være et
straffeprosessuelt tvangsmiddel, men besluttes av Politiets sikkerhetstjeneste som
et tiltak utenfor etterforskning med hjemmel i politiloven.
Komiteen merker seg at departementet
videre foreslår endringer i inkassoloven og retting av inkurier ellers
i lovverket, nærmere bestemt i straffeprosessloven §§ 242, 242 a,
292 a, 216 o, utleveringsloven §§ 15, 20, 24 og inkassolovens regler
om yrkeskvalifikasjoner.