Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra
Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og uavhengig representant,
Ulf Leirstein viser til Dokument 12:17 (2015–2016), som gjelder
forbud mot uforholdsmessig inngrep i borgernes frihetssfære.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til forslaget om å innføre en særlig bestemmelse om forbud
mot uforholdsmessig inngrep i borgernes frihetssfære i Grunnloven.
Flertallet er enige i at man
i et moderne samfunn har behov for å regulere inngrep i enkeltpersoners
og juridiske personers frihetssfære, og at det kan være et motsetningsforhold
mellom ønsket om samfunnsregulering og den enkeltes handlefrihet
– kort sagt at det må være en viss forholdsmessighet mellom mål
og midler.
Flertallet deler forslagsstillernes
bekymring for den økende graden av fullmaktslovgiving, ved at Stortinget
gir departementene hjemmel til å gi utfyllende forskrifter som utformer
hvorledes lover i praksis skal håndheves. Videre at en rekke forskrifter
utformes på delegert fullmakt til direktorater og andre underliggende
organer. Stortingets manglende kapasitet til å kontrollere hvorvidt
forskrifter er i samsvar med lovgivers intensjoner, bidrar til å
svekke rettssikkerheten og de folkevalgtes mulighet for styring
av hvorledes regelverket skal praktiseres.
Flertallet har merket seg
at forslagsstillerne ikke ser på den foreslåtte grunnlovsbestemmelsen
som svar på manglende parlamentarisk kontroll med delegert lovgivningsmyndighet,
men at forslaget vil bidra til å sikre enkeltpersoner mot urimelig
utslag av forvaltningsmakt som innebærer uforholdsmessige inngrep, og
til at forvaltningen vil utvise større aktsomhet i utformingen av
nytt regelverk.
Flertallet stiller seg kritisk
til at en bestemmelse i Grunnloven slik som det foreslås, vil bidra
til å avhjelpe situasjonen. Tvert om vil en slik bestemmelse kunne
stimulere til økt rettsliggjøring, og da slik at det blir domstolene
som reelt sett fastsetter hvorledes en lov eller forskrift skal
forståes og ikke lovgiver. Flertallet vil imidlertid
understreke behovet for en diskusjon og gjennomgang av bruken av
adgangen til å delegere fullmakter til ytre etater til å utforme
forskrifter.
Flertallet anbefaler at forslag
om endring i Grunnloven § 98 ikke bifalles.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein viser
til at et moderne, komplisert samfunn har behov for mange former
for regulerende inngrep i enkeltpersoners og juridiske personers
frihetssfære. Disse kan komme i et motsetningsforhold der ønsket
om samfunnsregulering på den ene siden står opp mot hensynet til
personlig handlefrihet og autonomi på den annen side.
Disse medlemmer viser til
at det i norsk rettsteori fra tid til annen har vært hevdet å eksistere
et såkalt forholdsmessighetsprinsipp, når en har diskutert hvilke grenser
staten og de organer som handler på vegne av staten, må underlegges
for å beskytte et kjerneområde av borgernes frihet mot for store
offentlige inngrep.
Forslagsstillerne
mener at det er et behov for å avklare at forholdsmessighetsprinsippet
er et anerkjent rettsprinsipp ved å gi det en uttrykkelig hjemmel
som en grunnleggende rettsnorm i vår grunnlov. Dette betyr at et
krav til forholdsmessighet ikke bare blir et krav til innholdet
i forvaltningsavgjørelser, men at det også blir en overordnet norm
for beskyttelse av den enkelte borger i all offentlig regelproduksjon
som griper inn i borgernes handlefrihet, enten det er lov eller
forskrift.
Det er forslagsstillernes
intensjon med forslaget å kreve en innholdsmessig forutgående kvalitetssikring som
fører til at det i mindre grad treffes vedtak som virker uforholdsmessige
overfor de borgere og juridiske personer som rammes av byrdefulle
inngrep. Samtidig vil det bli enklere å bringe inn mothensyn mot
inngripende regulering fra borgerens perspektiv.
Disse medlemmer støtter forslaget
og foreslår at Dokument 12:17 (2015–2016), alternativ 2, bifalles, slik
at § 98 første ledd skal lyde:
«Ingen lov, forskrift
eller vedtak må gripe inn i en borgers frihetssfære dersom inngrepet
er uforholdsmessig. Ved vurderingen av hva som er uforholdsmessig skal
det ses hen til den enkeltes ulempe veid opp mot nytten som begrunner
inngrepet. Det skal tas i betraktning om inngrepet er egnet, om
det er nødvendig, og om det finnes mindre inngripende virkemidler
for å oppnå tilsvarende nytte.
Ingen lover, forskrifter
eller vedtak må gripe inn i fridomssfæren til ein borgar dersom
inngrepet er mishøveleg. I vurderinga av kva som er mishøveleg,
skal ulempa for kvar enkelt vegast mot nytta som grunngjev inngrepet.
Det skal takast omsyn til om inngrepet er eigna, om det er naudsynt,
og om det finst mindre inngripande verkemiddel for å oppnå same
nytta.»
Nåværende § 98
første og annet ledd blir § 98 annet og nytt tredje ledd.