Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, viser til representantforslaget fra stortingsrepresentant Hulda Holtvedt om å redusere kropps- og skjønnhetspress blant unge.

Komiteen merker seg at forslagsstiller peker på at psykiske plager er et folkehelseproblem, også blant unge. Komiteen deler forslagsstillers bekymring og støtter at det er ønskelig med tiltak for å redusere press og stress som unge opplever i hverdagen knyttet til kropp og utseende. Komiteen merker seg at den årlige, nasjonale Ungdata-undersøkelsen viser at ungdom rapporterer mer om psykiske plager enn før, og at forskning viser at sammenhengen mellom kroppspress og dårlig psykisk helse er godt dokumentert.

Komiteen viser til at Stortinget i juni 2018 vedtok en rekke anmodningsvedtak for å motvirke kroppspress blant barn og unge, vedtak 839 og 849–853, se Dokument 8:187 S (2017–2018) Representantforslag om kroppspress og reklameindustrien, jf. Innst. 334 S (2017–2018) og Dokument 8:174 S (2017–2018) Representantforslag om et mer regulert marked for kosmetiske injeksjoner, jf. Innst. 348 S (2017–2018). Vedtakene er følgende:

«Vedtak 839

Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av og fremme forslag om regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner. Aldersbegrensninger, krav til behandlere og lokaliteter må være del av denne. Videre må sanksjonsmuligheter tydeliggjøres. Forbud mot markedsføring av kosmetiske injeksjoner og mot bestilling og bruk i private hjem bør være del av beslutningsgrunnlaget som fremlegges for Stortinget.

Vedtak 849

Stortinget ber regjeringen inkludere tiltak som motvirker kroppspress, samt andre tiltak som fremmer positivt selvbilde og selvfølelse, i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Vedtak 850

Stortinget ber regjeringen sikre et forsterket tilsyn med usunn reklame som retter seg mot barn og unge, særlig reklame som promoterer urealistiske skjønnhetsidealer og bidrar til kroppspress.

Vedtak 851

Stortinget ber regjeringen utrede innstramming i reguleringen av kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi, særlig reklame som bidrar til usunt kroppsideal og som også når barn og unge.

Vedtak 852

Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsør skal sørge for at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal, blant annet ved merking av reklame som gjennom retusjering endrer kroppsfasongen til mennesker i reklamen.

Vedtak 853

Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.»

Komiteen viser til brev av 30. april 2019 fra statsråd Ropstad, hvor det redegjøres for regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at å motvirke kroppspress blant barn og unge er en viktig målsetning for regjeringen. I Granavolden-plattformen slås det fast at regjeringen vil gjennomføre tiltak for å motvirke usunt kroppspress og fremme positivt selvbilde og selvfølelse hos barn og unge, kroppspress blant barn og unge er således for alvor satt på dagsordenen. Forskning viser at barn og unge føler på et stort press i hverdagen, knyttet til å prestere på skolen og til kropp og utseende. Dette presset kan igjen virke inn på barn og unges psykiske helse.

Flertallet viser til at noen av forslagene i representantforslaget med fordel kunne vært unnlatt fremmet, da tilsvarende forslag allerede er vedtatt.

Flertallet viser til at regjeringen er godt i gang med å følge opp anmodningsvedtakene. Det arbeides blant annet med forslag til endringer i markedsføringsloven for å innføre krav om merking av retusjert reklame, og regelverket for markedsføring av kosmetisk kirurgi gjennomgås. I 2018 tok regjeringen også initiativ til å utarbeide etiske retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier. På oppdrag fra regjeringen har Medietilsynet, i samarbeid med Forbrukertilsynet, utarbeidet en skisse til etiske retningslinjer som skal gjelde for påvirkere, deres nettverk og annonsører. Påvirkerbransjen arbeider for tiden med å ferdigstille retningslinjene og å etablere et fagutvalg som skal håndheve retningslinjene. Målsetningen er at påvirkerbransjen skal ta et større ansvar for den påvirkningen de har på barn og unge i sosiale medier.

Flertallet ønsker å vise til at regjeringen allerede har gjennomført forslag 4 fra forslagsstiller, da Forbrukertilsynet i januar 2018 fikk sterkere virkemidler til å slå ned på ulovlig markedsføring etter markedsføringsloven. De nye reglene gir blant annet Forbrukertilsynet vedtakskompetanse i alle saker. I tillegg kan tilsynet ilegge gebyr i flere saker enn tidligere. Dette gjør at Forbrukertilsynet raskt og effektivt kan gripe inn mot ulovlig markedsføring. Dette gjelder også markedsføringslovens regler rettet mot barn og unge som forslagsstilleren viser til i forslag 4.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til representantforslagets forslag 2 og vil peke på at markedsføring av ikke-kosmetisk industri kan få svært uheldige og utilsiktede konsekvenser for enkeltpersoner og fremstå som et positivt samfunnsideal for barn og unge, og som øker kroppspress og et usunt, uheldig og urealistisk kroppsideal. Det er viktig at nødvendig kosmetisk medisinsk behandling ikke rammes av begrensninger i en eventuell forskrift, at personer som trenger slik behandling må få den nødvendige informasjon og kunnskap som er nødvendig, og at medisinsk personell må ha tilstrekkelig informasjon om tilgjengelige produkter og behandlingsmåter. Disse medlemmer mener likevel det er viktig at dette ikke-medisinske markedet reguleres på en bedre måte enn i dag og foreslår:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forskrift om markedsføring av ikke-medisinske kosmetiske inngrep med formål om å innføre et forbud mot kosmetisk kirurgi som ikke er en del av medisinsk behandling.»

Disse medlemmer støtter representantforslagets forslag 4 om å gi Forbrukertilsynet mandat til å slå hardere ned på brudd på markedsføringsloven kapittel 4 om særlig beskyttelse av barn, og oppfatter dette som en presisering av anmodningsvedtak fra tidligere behandlinger i Stortinget, jf. de ovennevnte sakene.

Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslagets forslag 8, men viser til svaret fra statsråden, som peker på utfordringene knyttet til forslaget. Som alternativ til forslag 8 fremmer disse medlemmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for strengere håndheving av regler for markedsføring rettet mot barn under 18 år og vurdere forbud mot reklame rettet mot denne aldersgruppen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig med forslagsstilleren i at det trengs langt sterkere politiske virkemidler for å sikre at alle barn og unge får friheten til å være seg selv. Dette medlem viser til at kroppspresset mot unge er utbredt, og at det kan være skadelig for den psykiske helsen. Dette medlem mener det er forkastelig at reklameindustrien tjener penger på unges dårlige selvbilde når de bombarderer unge med reklame som bygger opp urealistiske skjønnhetsidealer. Dette medlem støtter i hovedsak forslaget og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt eget Representantforslag 187 S (2017–2018), der følgende forslag ble fremmet:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en nasjonal handlingsplan mot kroppspress, som inkluderer en vurdering av barn og unges sårbarhet for reklamepåvirkning, gjennomgang av markedsføringslovens vern av barn og unge, felles retningslinjer for kommersielle aktører i sosiale medier og tiltak som regulerer reklame- og mediebransjen.

Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven i bestemmelsen om god markedsføringsskikk, markedsføringsloven § 2, som presiserer at annonsør skal sørge for at reklamen ikke viser et urealistisk eller usunt skjønnhetsideal, blant annet gjennom merking av reklame som gjennom retusjering endrer kroppsfasongen til mennesker i reklamen.

Stortinget ber regjeringen foreslå endring av markedsføringsloven § 21, som regulerer god markedsføringsskikk overfor barn, for å hindre reklame rettet mot barn generelt, og motvirke kroppspress mot unge spesielt.

Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige lovendringer for å forby kommersiell markedsføring av kosmetisk kirurgi og utrede hvordan kommersiell markedsføring av helseskadelige slankeprodukter kan forbys.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak om tiltak for å begrense reklame i det offentlige rom, gjennom for eksempel å opprette reklamefrie soner i nær omkrets av skoler.

Stortinget ber regjeringen styrke håndhevingen av markedsføringslovens kapittel 4 om særlig beskyttelse av barn, blant annet ved å gi Forbrukertilsynet mandat til å slå hardere ned på skadelig reklame rettet mot barn og unge.»

Dette medlem viser videre til at Sosialistisk Venstreparti fikk en rekke gjennomslag i behandlingen av dette forslaget, jf. Innst. 334 S (2017–2018), og viser til vedtakene 849–853, som er gjengitt foran i innstillingen.

Dette medlem forutsetter at regjeringen snarest følger opp vedtakene, og understreker videre at enkelte forslag i Dokument 8:94 S (2018–2019) allerede er ivaretatt i de vedtak som Stortinget gjorde i forbindelse med Sosialistisk Venstreparti sitt representantforslag i 2018.