Dokument 8:87 S (2018-2019)
- Representantforslag om å gjøre ordningen med brukerstyrt personlig
assistanse reell for alle - Stortingsrepresentanten Kristoffer Robin
Haug
Det vises til brev
datert 12. mars 2019 fra Helse- og omsorgskomiteen der komiteen
ber om min uttalelse vedrørende ovennevnte representantforslag.
De konkrete forslagene er som følger:
-
1. Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om å implementere bestemmelsene i FNs
konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
i norsk lovgiving, og sørge for at ordninger med brukerstyrt personlig
assistanse (BPA) blir universell for alle innbyggere.
-
2. Stortinget ber
regjeringen i den varslede utredningen av BPA-ordningen:
-
a. utrede muligheten
for å flytte BPA-ordningen ut av Helse- og omsorgsdepartementet
til Arbeids- og sosialdepartementet
-
b. utrede muligheten
for at BPA –ordningen finansieres direkte av staten, slik at man
sikrer et likt og kontinuerlig tjenestetilbud uavhengig av hvor
i Norge en borger bor, og på en måte som sikrer intensjonene med
ordningen.
-
c. utrede muligheten
for at rett til BPA, uavhengig av timetall og alder, også kan gjøres
gjeldende når denne måten å yte hjelp på er nødvendig for å kunne
leve et selvstendig liv.
-
3. Stortinget ber
regjeringen fra og med den varslede utredningen av BPA-ordningen,
opprette et tettere samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner
som arbeider interessepolitisk innen disse feltene, for å sikre
reell medvirkning og inkludering for alle brukergrupper.
Svar:
For personer som
har nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand, betyr BPA
mye for muligheten til å jobbe, ta utdanning og leve et aktivt og
selvstendig liv. I kommuner der de virkelig evner å ta i bruk BPA-ordningen
i samarbeid med brukerne, så gir det mestring og muligheter. Ønsket
om å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand bedre
muligheter til å ta ansvar for eget liv og velferd var begrunnelsen
for å rettighetsfeste ordningen. Når regjeringen i Granavoldenerklæringen
har sagt at det skal nedsettes et offentlig utvalg for å se på BPA
ordningen, er det for å sikre at den fungerer etter hensikten, også
fremover.
Som bakgrunn for
forslaget skriver representanten at han er bekymret for at mandatet
for den varslede utredningen ikke er konkret nok for å sikre at
svært nødvendige endringer av ordningen som fører til faktisk forbedring
blir vurdert. Regjeringen skriver i erklæringen "gjennomføre NOU
for å sikre at ordningen fungerer etter hensikten, herunder utrede
hvordan den kan utvides for å sikre deltagelse i fritidsaktiviteter.
Ordningen skal være reelt brukerstyrt."
Når det gjelder
forholdet til FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt
funksjonsevne som Stortinget ratifiserte i 2013, er utgangspunktet
at norsk rett anses å være i overensstemmelse med våre internasjonale
forpliktelser. Spørsmål knyttet til implementering av denne eller
andre konvensjoner i norsk rett anser jeg derfor ikke som en naturlig
del av en utredning knyttet til BPA.
Utover dette kan
jeg vanskelig se at forslaget bringer noe særlig nytt til de punktene
om BPA som er nedfelt i regjeringsplattformen. Jeg vil nå utforme
et mandat som sikrer en utredning av spørsmål som har vært reist av
brukere og brukerorganisasjoner, og som bidrar til en ordning som
er bærekraftig for tjenesten. Det er av sentral betydning at mandatet
utformes på en måte som gir anledning til å se alle spørsmålene
i sammenheng uten at vi i forkant skal binde oss opp til konkrete
løsninger.