Det er riktig som representantene påpeker at det i oppdragsdokumentet både blir lagt føringer om dialog med kommunene og om å prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Jeg vil samtidig påpeke at det i de årlige oppdragsdokumentene og foretaksmøtene i de regionale helseforetakene legges uttrykkelig til grunn at foretakene skal iverksette kravene innenfor de juridiske, økonomiske og organisatoriske rammene som gjelder. Styrene i helseforetakene har et ansvar for å fastsette budsjett og for å organisere virksomheten og må også ta stilling til nødvendige omstillingstiltak.

Alle helseforetak og regionale helseforetak har nå utarbeidet utviklingsplaner i tråd med nasjonal helsepolitikk. Disse legges til grunn for utviklingen i spesialisthelsetjenestetilbudet framover og vil også være retningsgivende når det er nødvendig å gjennomføre omstillinger.

Helse Møre og Romsdal har gjennom flere år brukt mer ressurser enn det budsjettet tilsier. Helse Midt-Norge har samlet sett holdt seg innenfor de økonomiske rammene, men et merforbruk i ett helseforetak vil over tid få konsekvenser for regionen samlet sett. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge har påpekt at det er helt riktig og nødvendig at styret i Helse Møre og Romsdal tar tak i de økonomiske utfordringene og krever at det blir sett på tiltak for å bringe driften i tråd med de økonomiske rammene.

Når det gjelder rehabiliteringstjenester så har Helse Midt-Norge opplyst at det siden 2011 har vært jobbet med å etablere en ny fremtidig driftsmodell. Fagfeltet rehabilitering har endret seg de siste årene, med større vekt på ambulante team og nærmere samarbeid mellom spesialisert rehabilitering i sykehus og rehabiliteringstilbudet i kommunene. Mitt krav til sykehusene er at endringer i rehabiliteringstilbudet skjer gjennom åpne prosesser hvor brukere, ansatte og berørte kommuner trekkes inn. Jeg har tro på at det vil være mulig å komme frem til løsninger som ivaretar faglige krav til det fremtidige rehabiliteringstilbudet i fylket.

Omstillingstiltakene er fortsatt under behandling i Helse Møre og Romsdal, og nye vurderinger skal etter planen legges fram for styret 27. mars 2019. Jeg legger til grunn at de omstillingstiltakene som gjennomføres skjer på en slik måte at tjenestene fortsatt er forsvarlige og at omstillinger skjer i dialog med brukere, ansatte og kommuner. Det er styrene i Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge som må vurdere om tiltakene er forsvarlige og om dialogen med kommunene har vært tilstrekkelig.

Det er riktig at styret i Helse Møre og Romsdal allerede har vedtatt at fødeavdelingene i Molde og Kristiansand skal slås sammen, jf. styrebehandling i februar 2018 av utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal.

Jeg vil vise til at vi i Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019) skrev følgende: "Fordelingen av mindre fødeavdelinger og fødestuer må sikre nærhet til fødetilbud også utenom de store kvinneklinikkene. Det pågår ingen aktiv sentralisering av fødeinstitusjoner

i dag, men det vil kunne skje endringer som følge av endringer i sykehusstrukturen, f.eks. hvis sykehus slås sammen." Jeg mener at samling av fødeavdelingene i Molde og Kristiansund ikke er i strid med Stortingets anmodningsvedtak nr. 750 (2017–2018) "Stortinget ber regjeringen sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens fødeinstitusjoner". Sykehusene i Molde og Kristiansund skal slås sammen. Det er Helse Møre og Romsdal som må vurdere om det er riktig og hensiktsmessig å samle miljøene før nytt sykehus står ferdig. Jeg vil for øvrig vise til at samling av tilbud også skjedde i forbindelse med bygging av nytt sykehus i Østfold, og at dette også er lagt til grunn for utviklingen i Sykehuset Innlandet framover.

Når det gjelder sammenslåingen av fødeavdelingen i Molde og Kristiansund fremgår det blant annet følgende av utviklingsplanen til Helse Møre og Romsdal: "Fødeavdelingane i Kristiansund og Molde har i mange år hatt ei drift prega av store vanskar med rekruttering og stabilitet i lege- og jordmorgruppa. Føretaket har aktivt forsøkt ulike tiltak for å rekruttere til fagmiljøa, men det har vore ei stor belastning på dei tilsette, med utstrakt vikarbruk og variasjon i kvalitet. Det har til tider vore vanskeleg å innfri kvalitetskrava i Eit trygt fødetilbod. Dei offentlege opne kvalitetstala viser at desse er for variable. Det vil vere fagleg krevjande å la dagens drift halde fram inntil SNR står klart i 2022. Fagmiljø har derfor uttrykt ønske om ei fysisk samanslåing for å skape eit større og meir robust fagmiljø i alle større planprosessar sidan 2005, men har hatt ulikt syn på kor ei slik samlokalisering bør vere og kva tid den bør gjerast. …. Føretaket ser det som viktig å kome i gang med prosessen for å utvikle fag, arbeidsprosessar og organisering for innflytting i SNR. Siktemålet er å ha samanslått fødeavdelingane innan utgangen av 2019, men det viktigaste er likevel å kome i gang med gode, opne og involverande prosessar for at avdelingane er samanslått i god tid (2 år) før innflyttinga i SNR. "

I styret i Helse Møre og Romsdal sin behandling av en sak om operasjonalisering av utviklingsplanen i desember 2018, ble det vist til at det i vedtatt utviklingsplan er skissert at en i 2019 skal starte prosessen med sammenslåing av fødetilbudet i Molde og Kristiansund med tanke på samling i nytt sykehus i Normøre og Romsdal og at dette vil bli fulgt opp i tråd med vedtaket. I forbindelse med behandling av omstilingstiltak blir det oppgitt at det blir sett som hensiktsmessig å samle fødeavdelingene fra sommeren 2019.

Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal er behandlet i foretaksmøte i Helse Midt-Norge RHF og Stortinget har gitt lån til nytt sykehus. Jeg vurderer derfor ikke samling av de to fødeavdelingene til å være en sak som krever vedtak i foretaksmøtet etter helseforetaksloven §30.

Jeg har forøvrig i foretaksmøte om oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan (2016-2019) understreket at eventuelle endringer i fødetilbudet ikke må svekke det samlede fødetilbudet.

Det er en helt grunnleggende forutsetning at de regionale helseforetakene holder seg innenfor de økonomiske rammene fastsatt gjennom Stortingets bevilgninger. Det er helseregionene sitt ansvar å fastsette de økonomiske rammene til det enkelte helseforetak i tråd med prinsippene for inntektsfordeling i den enkelte region. For at modellen skal være bærekraftig må helseforetakene overholde budsjettene. Selv om flere opplever budsjettene som krevende, mener jeg at det flere steder fortsatt er et betydelig potensiale for bedre utnyttelse av ressursene uten at dette vil gå utover kvaliteten i tjenesten.