Komiteens utkast
til innstilling ble i henhold til vedtak i Stortinget oversendt
helse- og omsorgskomiteen til uttalelse. Helse og omsorgskomiteen
uttaler følgende i brev av 12. mars 2019:
«Helse- og omsorgskomiteen
viser til oversendelse fra arbeids- og sosialkomiteen av foreløpig
avgitt innstilling av Dokument 8:50 S (2018–2019) Representantforslag
om tiltak for familier med store pleie- og omsorgsbehov.
Helse- og omsorgskomiteen
viser til at komiteens medlem fra Senterpartiet har følgende merknad
til saken:
‘Komiteens medlem
fra Senterpartiet viser til at familieomsorg gjerne blir kalt den
usynlige omsorgen, som knapt registreres i statistikker, saksbehandling, nasjonalregnskap
eller offentlige utredninger, til tross for at den har en årsverksinnsats
på størrelsen med den offentlige omsorgstjenesten. De cirka 100
000 årsverk som pårørende står for i dag, er avgjørende hele helsetjenesten
vår, og bidrar til felles velferd og verdiskaping. Men mange pårørende
slites i dag mellom jobbforpliktelser og familieomsorg, og opplever
at omsorgsforpliktelser går ut over egen arbeidssituasjon – og omvendt. Fra
studier av pårørende vet vi at opp mot 50 prosent selv utvikler
helseproblemer (Ulstein 2010). Dette medlem viser til at Helsetilsynet
i sin landsomfattende undersøkelse i 2010 fant at kommunene gjennomgående
«ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrder, situasjon og
behov for avlastning». Det er liten grunn til å tro at dette er
blitt mye bedre i dag. Dette medlem viser til Riksrevisjonens undersøkelse
av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen (Dokument 3:5 (2018–2019))
som viste at eldre blir tildelt helse- og omsorgstjenester uten
at behovene og ønskene deres er godt nok utredet. Pårørende sine
behov var karakteristisk nok ikke omfattet av undersøkelsen.
Dette medlem registrerer
at regjeringen vil legge frem en pårørendestrategi, men uten at
regjeringen har forankret i Stortinget hva en ny og moderne pårørendepolitikk
faktisk skal inneholde og hva dette vil kreve økonomisk. Dette medlem
viser til at kommunen har fått en ny pliktbestemmelse som samler
og tydeliggjør kommunens ansvar overfor dem som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid. Dette medlem vil samtidig presisere at regjeringen
ved innføring av denne nye pliktbestemmelsen, la til grunn at den
ikke skulle få noen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Den nye pliktbestemmelsen var i hovedsak en videreføring av eksisterende
pårørendestøtte, samlet i en ny bestemmelse, der omsorgslønnsordningen
skiftet navn til omsorgsstønad. Dette medlem mener at den nye pliktbestemmelsen
ikke er tilstrekkelig for å styrke pårørende sin situasjon. Dette
medlem mener det er stort behov for å styrke omsorgsstønadsordningen,
og viser til at flere høringsuttalelser har tatt til orde for en
rettighetsfesting av omsorgsstønad og/eller nasjonale retningslinjer
som regulerer timer og/eller satser.
Dette medlem mener
at regjeringen burde fulgt opp forslagene i Kaasa- utvalget (NOU
2011:17) om å innføre en ordning med lovfestet pårørendestøtte,
der bruker og pårørende sine behov alltid blir vurdert og der det
på denne bakgrunn inngås en pårørendekontrakt – en avtale mellom
kommunen og den pårørende. Dette medlem viser også til behovet for
avlastning, rett til fridager og vikar ved sykdom, opplæring, veiledning
og økte og mer fleksible permisjonsrettigheter fra arbeidslivet.
Dette medlem viser også til Hagen-utvalget (NOU 2011:11), som tar
for seg behovet for en ny og moderne pårørendepolitikk.
Dette medlem viser
til forslaget om familievikar. Dette medlem er enig med forslagsstillerne
i at flerlingefamilier trenger sterkere støtte fra samfunnet enn
de fleste andre familier, fordi belastningen er større. Samtidig
mener dette medlem at også andre barnefamilier kan ha bruk for støtte
i kortere eller lengre perioder, dersom for eksempel en eller begge
foreldre blir syke, barnerike familier eller ved sykdom hos ett
eller flere barn. Det er et offentlig ansvar å sikre slike barnefamilier hjelp
når de trenger det. Dette medlem er kjent med at det følger dagens
lov å tilrettelegge for praktisk bistand i hjemmet, ved behov for
dette. Men dette medlem mener at dagens bestemmelse for dette trenger
å tydeliggjøres. Dette medlem mener at kommunen bør få en lovfestet
plikt til å tilby familievikar for småbarnsforeldre som har særlige
behov for bistand i akutte og spesielle situasjoner.
På denne bakgrunn
fremmes følgende forslag:
‘Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet plikt for kommunene
å tilby familievikar for familier med særlige behov for bistand
i akutte og spesielle situasjoner’.»