Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Marianne
Haukland, lederen Kristin Ørmen Johnsen og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet,
Silje Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre, Grunde
Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius,
viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Freddy
André Øvstegård, Karin Andersen og Audun Lysbakken, hvor det fremmes
forslag om å styrke den kommunale barneverntjenesten ved blant annet
å øke bemanningen gjennom en forpliktende fireårig opptrappingsplan
med øremerkede midler, innføre en veiledende bemanningsnorm og utrede
en nedre bemanningsgrense for antall årsverk i barnevernet. Det foreslås
også å lovfeste retten til ettervern fram til fylte 25 år.
Komiteen viser videre til statsrådens
vurdering av representantforslaget i svarbrev til komiteen datert 1. februar
2019 og merker seg at statsråden på lik linje med forslagsstillerne
mener det er viktig å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår og
omsorgstilbud. Komiteen viser
til at statsråden i sitt brev til komiteen opplyser at regjeringen
i høringsnotatet til ny barnevernslov vil foreslå å utvide retten
til ettervern i barnevernet fra 23 til 25 år.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt, er en av samfunnets
mest sårbare grupper, og det er vår jobb å sikre at de får god hjelp
til rett tid. Komiteen mener
videre at kvaliteten i barnevernet ikke skal være stedsavhengig. Det
er uheldig med variasjoner i kvaliteten i de kommunale barnevernstjenestene
– alle barn skal ha et likeverdig tilbud.
Komiteen vil understreke at
barn og unge som er under barnevernets omsorg, må ha et godt hjelpeapparat
rundt seg med faglig dyktige ansatte som ivaretar deres rettigheter,
interesser og behov.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er oppmerksomme på at flere barnevernsledere og -ansatte opplever
kapasitetsutfordringer. Flertallet peker
på at det imidlertid er store variasjoner. Enkelte tjenester har
forholdsvis få saker per saksbehandler, mens andre har flere. Noen barnevernssaker
krever store ressurser, mens andre saker krever mindre.
Flertallet vil understreke
at det kommunale barnevernet har blitt styrket under denne regjeringen.
Regjeringen har videreført og styrket de øremerkede midlene til
stillinger i det kommunale barnevernet. I tillegg har kommunene
selv stått for en betydelig økning i årsverk i det kommunale barnevernet.
I perioden 2013–2017 har det vært en økning på over 1 100 årsverk
i barnevernstjenesten. Det er en økning på nesten 24 prosent. I
samme periode har veksten i tiltak i barnevernet vært på i underkant
av fem prosent.
Flertallet viser til at statsråden
legger vekt på at barn og familier som får hjelp fra barnevernet,
ofte har behov for et bredt spekter av hjelpetilbud. Et godt barnevern
forutsetter at flere tjenester bidrar med tiltak. Arbeidsbelastningen
i barnevernet henger ofte sammen med tilgangen til andre tjenester
i kommunen som tilbyr familiestøtte og oppfølging av barn og ungdom. Flertallet mener
derfor at kommunene må ha frihet til å organisere tjenestetilbudet
sitt på måter som gjør det enkelt å trekke veksler på relevant kompetanse, virkemidler
og tilbud, enten dette ivaretas innad i barnevernstjenesten eller
gjennom samarbeid med andre tjenester. Videre viser flertallet til
at statsråden peker på at man ikke ser noen klar sammenheng mellom
antall saker per saksbehandler og utfordringene i de kommunene som
sliter mest med å få på plass et godt barnevernstilbud.
Flertallet mener derfor at
det ikke er åpenbart at sentral styring gjennom øremerking av stillinger
i det kommunale barnevernet eller innføring av bemanningsnormer
vil være de best egnede virkemidlene for å heve kvaliteten i barnevernstjenestene
eller for å gi utsatte barn og familier hjelpen de trenger. Flertallet mener
det først og fremst er kommunene som må vurdere behovet for ansatte
og hvordan det samlede tilbudet til utsatte barn og familier bør
dimensjoneres og organiseres.
Flertallet viser til at regjeringen
iverksetter flere tiltak som legger godt til rette for at kommunene
prioriterer tilbudet til barn og familier. Gjennom arbeidet med
ny barnevernslov vil regjeringen bl.a. foreslå å innføre krav om
årlig rapportering til kommunestyret om tilstanden i barnevernet,
slik at ledelsen i den enkelte kommune får økt kunnskap om egen
tjeneste og hva som bør gjøres for å heve kvaliteten. I tillegg
har fylkesmennene fått i oppgave å gjennomføre møter med alle kommuner
for å drøfte situasjonen i barnevernstjenestene.
I lys av dette mener flertallet det
ikke er hensiktsmessig å utarbeide en opptrappingsplan for øremerkede
stillinger. Flertallet finner
det heller ikke hensiktsmessig, på bakgrunn av de tiltakene og utredningsarbeidet
som allerede er i gang, å innføre noen veiledende bemanningsnorm
eller utrede minstekrav for antall årsverk.
Flertallet viser til at i desember
i fjor la Helsetilsynet frem en rapport, «Det å reise vasker øynene»,
basert på en gjennomgang av 106 barnevernssaker fra 60 kommuner.
Rapporten forteller om behov for bedre organisering og samhandling
i barnevernstjenesten. Den forteller også at ikke bare flere hender,
men økt kompetanse blant de ansatte er helt avgjørende.
Flertallet viser til at det
i 2018 ble satt av 80 mill. kroner til kompetanseheving for de ansatte
i det kommunale barnevernet. Det vil kraftig forbedre tilbudet om
etter- og videreutdanning for de barnevernsansatte. Målet er å heve
kompetansen til å utrede barnas behov og med det sørge for riktigere
type hjelp. Alt skal skje i samarbeid med barna og deres familie
og nettverk.
Barn er sårbare og
trenger beskyttelse, omsorg og kjærlighet. Samtidig er de individer
med selvstendige rettigheter. Flertallet understreker at
barns rett til trygghet og sikkerhet alltid skal prioriteres. Barna
har også rett til å bli hørt. I Helsetilsynets rapport fremgår det
klart at barna i altfor liten grad blir lyttet til.
Flertallet mener at barnevernet
må involvere barna mer i det som angår deres eget liv. Hensynet
til barnas beste må alltid legges til grunn. Flertallet er derfor glade
for at regjeringen i Granavolden-plattformen vil styrke barns rettigheter
og legge hensynet til barns beste til grunn, og styrke barnevernsbarns
muligheter til medvirkning og til å klage på tjenesten de mottar.
Videre er flertallet glade
for at regjeringen vil opprette en domstolsordning for behandling
av saker knyttet til barn og familie, jf. anbefalingene i NOU 2017:8
«Særdomstoler på nye områder?».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til representantforslag levert i
Stortinget 19. februar 2019 om en kvalitetsreform for det kommunale
barnevernet, Dokument 8:84 S (2018–2019).
Komiteens medlem
fra Senterpartiet ser med bekymring på det som til nå har
kommet frem i rapporter og tilsyn med barnevernet. Et gjennomgående
bilde synes å være store variasjoner i kvaliteten i barneverntjenesten.
Det viser seg at mange barn og unge ikke får et forsvarlig tilbud,
omsorg eller oppfølging. I de mest alvorlige tilfellene har vi sett
at liv har gått tapt fordi man mislyktes med å ta vare på dem som
trengte det mest. Barnevernet er et komplekst felt, og utfordringene er
sammensatte. Dog er det særdeles viktig at barn og unge sikres en
trygg og god oppfølging.
Dette medlem ser på lik linje
med forslagsstillerne behovet for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.
Noen steder er det stor gjennomtrekk, høyt sykefravær, arbeidspress
og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer som både påvirker
kvaliteten og ansattes evne til å yte gode og forsvarlige tjenester. Dette medlem viser
til Fellesorganisasjonen og Barneombudet, som ved flere anledninger
har pekt på at barnevernet må få flere ansatte. Det er derfor uforståelig at
regjeringen ikke tar disse signalene på alvor.
Dette medlem mener det er nødvendig
med en opptrappingsplan for å øke bemanningen, men er uenig i at
øremerkede midler er løsningen, da øremerking ofte medfører mer
byråkrati.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en fireårig opptrappingsplan med mål om
å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.»
Dette medlem mener
videre at utfordringene ikke alene kan løses gjennom å øke bemanningen.
Det er behov for en ny organisasjonsmodell for å styrke barnevernet. Dette medlem mener
det er uheldig når staten har ansvar for både drift, tilsyn og kontroll
innen barnevernet. Selv om det er ulike etater – BLD, Bufdir, Bufetat
og Fylkesmannen – kan det lett oppstå rolleblandinger der prinsippet
om armlengdes avstand burde vært lagt til grunn. Kommunene er gitt
et lovmessig hovedansvar, men i dagens organisering oppleves ikke dette
som reelt.
Dette medlem viser til at Senterpartiet
i 2014 fremmet et representantforslag (Dokument 8:66 (2013–2014),
jf. Innst. 28 S (2014–2015)), hvor det ble foreslått en ny forvaltningsmessig
modell for barnevernet med følgende organisering:
-
Kommunenes lovpålagte
ansvar videreføres, men understrekes gjennom en tydeliggjøring av
oppgavedelingen med regional barnevernsmyndighet.
-
Bufetats oppgaver
overføres til fylkeskommunen.
-
Bufdir legges ned
slik at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gis
det samlede ansvaret som lovgiver, budsjettansvarlig og som tilrettelegger
av kontroll- og tilsynsoppgaver.
-
Fylkesmannens rolle
som BLDs regionale kontroll- og tilsynsmyndighet videreføres. Fylkesmannen
gis også en veiledningsrolle overfor kommunene og i forholdet mellom
kommunene og fylkeskommunene.»
Dette medlem viser videre til
rapporten «Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene» (2018),
som ble utarbeidet av et regjeringsoppnevnt utvalg i forbindelse
med regionreformen. Utvalget foreslo blant annet å legge ned Bufdir
og overføre dets oppgaver til fylkeskommunene. Det er derfor bemerkelsesverdig at
regjeringen ikke følger ekspertutvalgets anbefaling, men i stedet
velger å utrede på nytt om overføring av Bufetats oppgaver i barnevernet
til fylkeskommunene vil gi et styrket tilbud til utsatte barn og
familier.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme en sak om ny forvaltningsmodell for barnevernet
hvor kommunenes lovpålagte oppgaver videreføres og styrkes, hvor
Bufetats regionale oppgaver overføres til fylkeskommunene, hvor
Bufdir legges ned og Barne- og likestillingsdepartementet gis det
samlede ansvaret som lovgiver, budsjettansvarlig og som tilrettelegger
av kontroll- og tilsynsoppgaver, og hvor Fylkesmannens rolle som
kontroll- og tilsynsmyndighet styrkes.»
Dette medlem vil
understreke at barnevernsbarn må sikres rett til grunnleggende helsehjelp,
og viser i den forbindelse til representantforslag fra representanter
fra Senterpartiet om å sikre bedre helsehjelp til barn i barnevernet
i Dokument 8:39 S (2016–2017), jf. Innst. 256 S (2016–2017), der
det ble foreslått flere tiltak for å styrke helsehjelpen til barn
i barnevernet.
Dette medlem viser til «Oppsummering
og anbefalinger fra arbeidet med helsehjelp i barnevernet», utgitt
av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(Bufdir) i 2016. Flere forhold ble trukket frem som bekymringsfulle,
blant annet at utilstrekkelig kompetanse hos barnevernsansatte til
å vurdere barnets behov/symptomer kan føre til at barn ikke henvises.
Det fremheves i utredningen at det gjøres ulike vurderinger ved
Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) når det henvises,
og at behandlingsopplegg blir avbrutt på grunn av flyttinger som
gjør kontinuitet i behandlingen vanskelig. Manglende døgnplasser
i BUP er også fremhevet som en utfordring.
Dette medlem viser til at det
regjeringsoppnevnte utvalget mente det var behov for å utrede en «barnevernhelsereform»
for å avklare ansvarsforhold og få til en bedre samordning mellom
barnevern og psykiske helsetjenester samt rusomsorgen.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at alle barn og unge som vurderes plassert
i fosterhjem/institusjon, så tidlig som mulig får en helsefaglig
vurdering/samtale for å sikre kartlegging, forebygging og tidlig
oppfølging av eventuelle emosjonelle eller atferdsmessige problemer
og psykiske vansker eller lidelser.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme sak om å lovfeste at barnets behov og psykiske
helse alltid skal kartlegges grundig før plassering i fosterhjem
eller på barnevernsinstitusjon.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme sak om å lovfeste samarbeidsavtaler mellom
barnevern, helseinstitusjoner (rus og psykiatri) og kommuner med
krav til innhold, herunder prosedyrer ved sektorovergripende plasseringer
og tvisteløsningsordning.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk
Venstreparti mener at den den beste investeringen et samfunn
kan gjøre, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst. Man
vet at en god barndom har betydning for hele livet, til og med i
generasjoner. Samfunnet må bli bedre på å oppdage de barna som trenger
hjelp, lytte til dem og sette inn gode hjelpetiltak tidlig. Dette medlem vil
understreke at alle barn i Norge skal beskyttes mot omsorgssvikt
og overgrep. Der familiene ikke strekker til, har samfunnet en plikt
til å sikre barn og unge gode omsorgstilbud og oppvekstsvilkår.
Det er et viktig mål for dette medlem at barnevernet
over hele landet skal kunne gi tidlig og riktig hjelp, slik at barna
både får omsorg og vern og mulighet til å mestre livene sine og
utvikle evnene sine.
Dette medlem vil peke på at
tilsyn, forskning og tilbakemeldinger fra barnevernsbarn, deres
pårørende og ansatte i barnevernet dessverre viser at det er uønskede
kvalitetsforskjeller mellom kommunene, og at det er for liten tid
til å følge opp hvert enkelt barn på en god måte. Dette medlem vil vise til
tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at nesten 40 000 barn
og unge fikk hjelp fra barnevernet i 2016. Barneverntjenestene og fylkesmennene
rapporterer om at barn har mer sammensatte behov enn tidligere.
Nyere forskning viser at svært mange barn og unge både i fosterhjem
og institusjon har til dels store psykiske vansker. De trenger mer oppfølging.
I tillegg kreves det at barneverntjenesten samarbeider tett med
andre tjenester for barn og unge, slik at disse barna får riktig
hjelp. Økt kompetanse og god bemanning er en forutsetning for et
barnevernstilbud av høy kvalitet og med tid og mulighet til å tilpasse hjelpetiltakene
til det enkelte barns og deres familiers behov. De store variasjonene
i Kommune-Norge viser at barn i dag ikke får et likeverdig tilbud,
og dette er et nasjonalt ansvar.
Dette medlem er stolt av den
storstilte satsingen på barnevernet under den rød-grønne regjeringen.
I årene fra 2011 til 2014 ble bemanningen i barnevernet økt med
890 nye og øremerkede stillinger. Dette tilsvarer et snitt på over
200 stillinger i året. I løpet av 2015–2018 har ikke regjeringen
Solberg fulgt opp den sårt tiltrengte satsingen, og i denne perioden
har det bare blitt tilført barnevernet 120 nye stillinger, et snitt
på 40 stillinger per år. Barnevernsløftet som den rød-grønne regjeringen
startet, skulle være et første skritt på en videre opptrapping,
men tallene viser dessverre at dette ikke ble fulgt opp. Dette står
i sterk kontrast til regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiets
løfter i opposisjon. Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt,
er en av samfunnets mest sårbare grupper. Derfor er det vår jobb å
sikre at alle som trenger hjelp fra barnevernet, skal få god hjelp
til rett tid.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en fireårig opptrappingsplan med øremerkede
midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet i forslag
til statsbudsjett for 2020.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre en veiledende bemanningsnorm der saksbehandler
med administrativ funksjon (funksjon 244) i det kommunale barnevernet
ikke kan ha ansvar for flere enn maksimalt 9–15 barn.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede en nedre bemanningsgrense for antall årsverk
i det kommunale barnevernet og komme tilbake til Stortinget på egnet
vis innen 2020.»