Representantforslagets punkt
9
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til FNs barnekonvensjon, som legger til grunn at barn kun
skal i fengsel som en siste utvei for et kortest mulig tidsrom.
Det er dermed slik at barn som hovedregel ikke skal sitte i fengsel,
og at vi som samfunn må arbeide med å få ned antall barn i fengsel.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at ungdomsenhetenes kapasitet
allerede har økt under denne regjeringen, senest i 2016, da ungdomsenheten
på Eidsvoll ble åpnet. Disse
medlemmer mener det er riktig at barn over den kriminelle
lavalder får muligheten til å sone på ungdomsenhet fremfor sammen
med voksne innsatte. Disse
medlemmer mener at alvorlig kriminelle barn, særlig de som
opererer innenfor gjengkriminalitet, får en rask og følbar reaksjon
samtidig som de får god oppfølging under soningen. Disse medlemmer viser til
at regjeringen i Granavoldenplattformen har stadfestet at det skal
sikres god kapasitet i ungdomsenhetene. Vil det være behov for flere
soningsplasser for unge, så skal disse opprettes. Disse medlemmer mener at alvorlig
kriminelle barn under kriminell lavalder må få bedre oppfølging
og grensesetting i barnevernet. Disse medlemmer viser derfor
til regjeringsplattformens punkt om at det skal vurderes å etablere
institusjoner, inkludert bevegelsesrestriksjoner, som kan håndheve
reglene for personer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet,
og som kan utgjøre en fare for seg selv og andre.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet har oppfattet det slik at både regjeringspartiene
og statsråden i flere sammenhenger har sagt seg enige i at det trengs
bedre muligheter for sanksjoner overfor enkelte kriminelle i alderen
15–18 år som begår grov alvorlig kriminalitet og bryter avtaler
om ungdomsstraff.
Disse medlemmer viser til
hva Riksadvokaten i sitt brev til Justis- og beredskapsdepartementet
av 31. august 2018 skriver om vilkårsbrudd ved ungdomsstraff: «Samtidig
kan det skade hele ordningens legitimitet hvis det fester seg en
oppfatning i ungdomsmiljøene om at brudd ikke får konsekvenser.»
For å møte denne utfordringen er det etablert noen ungdomsplasser
i kriminalomsorgen. De ligger utenfor fengsel i egne ungdomsenheter
med særskilte ressurser for å skille de unge fra de voksne kriminelle.
Da dette tiltaket ble lansert av den rød-grønne regjeringen, var
planen ut ifra datidas behov å ha 14 plasser. Disse medlemmer viser til
at det i dag kun er etablert 8 plasser, dvs. 4 for Oslo og Østlandet
og 4 for Vestlandet m.m., og mener at et enkelt og viktig tiltak
for bedre å kunne møte den utfordringen Riksadvokaten beskriver,
vil være å øke antall plasser i ungdomsenhetene i tråd med det som
tidligere ble planlagt og anslått som behov.
Disse medlemmer vektlegger
også at politiet i Oslo og andre steder har påpekt at selv om man
selvsagt følger Riksadvokatens retningslinjer av 16. januar 2015 om
at «andre straffereaksjoner enn ubetinget fengsel skal anvendes
for gjerningspersoner under 18 år så langt det er mulig», trenger
man noen flere plasser for et fåtall unge som ved gjentatte svært
voldelige og livsfarlige handlinger er til stor fare for omgivelsene
og seg selv. I brevet «Oppfølging av gjengproblematikk Oslo øst/sør» av
11. juli 2018 skriver Oslo Politidistrikt:
«- Økt kapasitet
i ungdomsfengslene. Slik utviklingen har vært er det også et økt
behov for flere ungdomsplasser/institusjonsplasser som Kriminalomsorgen må
ha ansvaret for. (…) Behovet er mye større i dag enn det var da
dette ble utredet i 2012. (…) Ungdomsfengslene besitter kompetanse
og kan tilby tilrettelegging og oppfølging av ungdommer i en helt
annen grad enn de alminnelige fengslene.»
Disse medlemmer mener derfor
representantforslagets punkt 9 om å «styrke og utvide ungdomsenhetene
i kriminalomsorgen med flere plasser» er en riktig vei å gå, og
er skuffet over statsrådens passive henvisning til at vi i dag har
to enheter med 8 plasser, og at «det foreligger ikke planer om å
utvide ungdomsenhetene».
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke og utvide ungdomsenhetene i kriminalomsorgen
med flere plasser, slik at politiet og konfliktrådene kan sette
inn sanksjoner mot dem som bryter avtaler om ungdomsstraff.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at
det er to ungdomsenheter i Norge for barn som har begått svært alvorlig
kriminalitet, og at det ikke er påvist noe særlig behov for flere
plasser. Straffeformen ungdomsoppfølging gis ikke med en subsidiær
fengselsstraff, så brudd på denne vil ikke medføre ubetinget fengsel.
Ungdomsstraff skal derimot gis med en subsidiær fengselsstraff,
men det er opp til retten å vurdere om brudd på vilkårene skal medføre
soning av denne straffen. I den vurderingen skal det legges vekt
på omfanget av brudd, lovbruddets grovhet og hvor stor del av straffen
som er gjennomført. Det er verken politiet eller kriminalomsorgen
som bestemmer om brudd skal medføre soning, og det er så langt disse medlemmer har
informasjon om, ingenting som tilsier at antall plasser på ungdomsenhetene
har hatt innvirkning på vurderingene av sakene om omgjøring. Disse medlemmer mener
at å bygge ut flere plasser uten annet formål eller bakgrunn enn
å ønske flere barn i fengsel kun vil føre til flere barn i fengsel
og ikke mindre kriminalitet. Dette er stikk i strid med barnas beste
og formålet i Barnekonvensjonen om at fengsel er siste utvei.
Disse medlemmer støtter derfor
ikke dette forslaget.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det er viktig at ungdom som begår kriminalitet, møter en rask
reaksjon, og at gjennomføringen av personundersøkelser ikke forsinker
straffesakene. Flertallet viser
til følgende forslag fra Senterpartiet 17. desember 2018, som fikk
støtte fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
«Stortinget ber
regjeringen snarest mulig fremme lovforslag som åpner for at det,
når hensiktsmessig, kan gjennomføres forenklet personundersøkelse
i saker hvor det er tatt ut tiltale mot barn mellom 15 og 18 år. Forenklet
personundersøkelse kan gå ut på at kriminalomsorgen møter som vitne
i retten i stedet for at det i forkant gjennomføres obligatorisk
personundersøkelse av mindreårig (PUM), jf. straffeprosessloven
§ 161 a første ledd.»
Flertallet registrerer at
Justis- og beredskapsdepartementet nylig har foreslått å sette en
frist på fire uker for å ferdigstille personundersøkelser for mindreårige. Flertallet er
positive til at regjeringen ønsker tiltak som kan legge til rette
for rask behandling av slike saker, men vil samtidig understreke
at kriminalomsorgen er hardt presset ressursmessig. Det å sette
en frist for å gjennomføre personundersøkelse vil ikke i seg selv føre
til økt kapasitet. Dersom kriminalomsorgen skal pålegges strengere
frister for å levere personundersøkelser, må den også settes ressursmessig
i stand til dette.