Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva
Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid
Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet,
Åshild Bruun-Gundersen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad,
og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold,
viser til representantforslaget i Dokument 8:60 S (2018–2019). Helseminister
Bent Høie uttalte seg om forslaget i brev til komiteen av 17. desember
2018. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det har
kommet inn i alt to skriftlige innspill til saken.
Komiteen merker seg at helseministeren
uttaler i sitt brev til komiteen at psykisk helsevern vil være et
hovedområde i Nasjonal helse- og sykehusplan, som skal legges fram
for Stortinget høsten 2019, og at man i planen vil ta opp flere
av de problemstillingene som representantforslaget omhandler. Komiteen ser
fram til at psykisk helsevern gis en grundig behandling i den kommende
helse- og sykehusplanen, og mener dette er viktig for disse pasientene.
Komiteen merker seg at helseministeren
også peker på innføringen av pakkeforløp innen psykisk helsevern
for å skape større forutsigbarhet og bedre sammenhengende behandlingsforløp
for den enkelte pasient. Statsråden avslutter brevet med at han
ikke ønsker det skal stilles ytterligere krav om stans i planlegging
og omstilling nå, når det gjelder nedbyggingen av sengeplasser i
psykisk helsevern.
Komiteen mener det er viktig
å ta diskusjonen representantforslaget reiser, om hvorvidt omleggingen
og nedbyggingen av sengekapasitet innen psykisk helsevern har gått
for langt. Når sengekapasiteten er redusert med om lag 2 500 plasser
de siste 20 årene til 3 700 i 2017, er dette en betydelig endring. Komiteen mener samtidig
det er positivt at flere pasienter blir gitt god behandling og oppfølging
nær der de bor, og at man på den måten kan unngå behov for innleggelser.
Komiteen er bekymret over at
SAMDATA-tallene for perioden 2013–2017 viser at kostnadsveksten
i somatikken har vært på 10 pst., mens den i psykisk helsevern kun
har vært på 2 pst. Dette er ikke i tråd med regjeringens målsetting
i den «gylne regel» og tyder på at psykisk helsevern ikke har blitt
prioritert høyt nok.
Komiteen er opptatt av at personer
som trenger hjelp innenfor psykisk helsevern, skal gis rask hjelp
og god hjelp. Komiteen mener
det er svært viktig at regjeringen følger opp utfordringene med
at for mange som søker hjelp innenfor psykisk helsevern, blir avvist, at
det er lange ventetider, og at enkelte institusjoner har en utstrakt
praksis med at psykisk syke pasienter legges på gangen, såkalte
«korridorpasienter», på grunn av manglende kapasitet. Komiteen synes
det er svært alvorlig at det er avdekket et betydelig antall regelbrudd
i forbindelse med selvmord i psykiatrien, og forventer at dette
følges opp av regjeringen, slik at man sikrer en bedre praksis på
dette feltet.
Komiteen viser til høringsinnspill
fra Norsk Sykepleierforbund, som mener det ikke er riktig å bygge
ned døgnkapasiteten ytterligere i psykisk helsevern før det er etablert
gode nok tilbud i kommunene. Videre mener de at en svekkelse og
nedleggelse av tjenester må utsettes til ny nasjonal helse- og sykehusplan
er behandlet i Stortinget.
Komiteen viser til at Norsk
Sykepleierforbund også støtter hovedidealene knyttet til desentraliseringen
av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB)
bruk av ambulerende team og at flest mulig av brukerne får mulighet
til å bo i egen bolig.
Det andre høringsinnspillet
er mottatt fra døgnavdelingen ved DPS i Valdres, og komiteen merker
seg at de tar opp særskilte forhold og bekymringer ved sin egen
avdeling, men at de også mener dreiningen man har sett fra døgn
til økt poliklinisk behandling, har vært riktig, samtidig som man
nå er bekymret for den videre prosessen. Døgnavdelingen ved DPS
i Valdres er bekymret over tempoet, måten det blir gjort på og omfanget når
det gjelder nedbyggingen av døgnplassene, og tar spesifikt opp en
uro rundt en eventuell nedleggelse av DPS i Valdres.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til innspill fra
Valdres DPS om at selv om polikliniske ambulerende team, såkalte
FACT-team, er en god måte å arbeide på, trenger mange pasienter
et døgntilbud. Det tas også opp at en nedleggelse av døgnplasser
i Valdres vil gi en «dominoeffekt» ut til kommunen og poliklinikkene
i hele distriktet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil understreke at eventuelle endringer
ved lokale DPSer i Innlandet må være godt utredet, og at dagens
aktivitet må opprettholdes inntil alternative tilbud og lokalisering
måtte være på plass. Disse
medlemmer viser for øvrig til Arbeiderpartiets forslag i saken
om at man ikke må bygge ned antall sengeplasser i psykiatrien ytterligere,
i påvente av at denne problemstillingen gis en grundig og helhetlig
behandling i nasjonal helse- og sykehusplan.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Valdres DPS opplever at økonomi overstyrer fag og kvalitet, og at
økte aktivitetstall, reduserte utgifter per pasient, økt antall
utskrivelser og kortere ventetid skyves foran krav til terapeutisk
effekt, bedring, omsorg, kompetanse og livskvalitet. Dersom DPS
i Valdres legges ned og det opprettes noen få plasser ved Valdres LMS,
vil det bli en liten, sårbar klinisk enhet med begrensede muligheter
for miljøterapi. Dersom DPS i Valdres legges ned, er det også stor
bekymring for fagmiljøet. 40 mennesker vil miste jobben, og psykiatrien
i Valdres og Oppland mister dermed mye kompetanse. Disse medlemmer mener at planene
for en nedleggelse av DPS og sengeplasser i Valdres må stanses. Disse medlemmer mener
også at det som skjer, må være i strid med oppdragsdokumentet for
2019 til de regionale helseforetakene om å prioritere psykisk helsevern
og DPS.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at psykiske lidelser er en av vår tids store helse- og
samfunnsutfordringer. Flertallet opplever
at forslagsstillerne tar opp viktige utfordringer innen psykisk
helsevern.
Flertallet viser til helseministerens
brev, som stadfester at psykisk helsevern vil være et av hovedområdene
i ny nasjonal helse og sykehusplan, som skal legges fram høsten
2019, og at problemstillingene forslagsstillerne henviser til, vil
bli tatt opp i denne. Flertallet synes
også det er viktig å nevne pakkeforløp for psykisk helse og rus,
hvor seks av de første pakkeforløpene er under implementering. Brukermedvirkning
er helt sentralt i pakkeforløpene. Det er brukerne som er eksperter på
eget liv, og bedre involvering av pasienten vil gi bedre behandling.
Flertallet merker seg forslagsstillernes
bekymring for redusert antall døgnplasser og viser til helseministerens
svar:
«Det samlede behovet
for døgnplasser vil imidlertid være avhengig av en rekke faktorer,
ikke minst av om vi klarer å etablere gode alternativer i samarbeidet
mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene
(RHF) har et lovbestemt ansvar for å sørge for at befolkningen har
tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester. Til dette hører
også ansvar for å planlegge og tilpasse driften av tjenestene i
tråd med endrede behov og ønsker hos brukerne. Det forutsettes at
RHF til enhver tid sørger for tilstrekkelig døgnkapasitet.»
Flertallet viser videre til
at det under behandlingen av ny nasjonal helse- og sykehusplan vil
bli rikelig anledning til en bred drøfting av psykisk helsevern,
og ser fram til denne debatten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det har vært et fagligpolitisk mål å dreie tilbudene fra
sykehus til distriktspsykiatriske sentre (DPS). Disse medlemmer mener at DPS
må styrkes, men i mange helseforetak planlegges det nå for det motsatte.
Det vises spesielt til at DPS i Valdres og i Otta planlegges lagt
ned av Sykehuset Innlandet HF, i tillegg til at sengeplasser ved
barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) reduseres. Det vises
også til at Helse Møre og Romsdal HF har foreslått å legge ned døgnbehandling
ved Sjøholt DPS. Disse
medlemmer viser til at det fra 1998 til 2016 har vært en nedgang i
antall oppholdsdøgn på 54 pst. Riksrevisjonens undersøkelse av ressursutnyttelse
etter innføring av samhandlingsreformen viser at antall heldøgnsplasser
til rusbehandling og psykiatri ble redusert med nesten 10 pst. fra
2101 til 2014, og at reduksjon i antall heldøgnplasser ikke er blitt
kompensert med en tilsvarende styrking av tilbudet i kommunene.
Riksrevisjonen påpekte i rapporten at det var alvorlig at tilbudet
til en utsatt gruppe ikke var styrket fire år etter at reformen trådte
i kraft. Disse
medlemmer mener at tilbudet til de sykeste pasientene i psykisk
helsevern i dag ikke prioriteres høyt nok. Den store nedbyggingen
av døgnplasser kombinert med store kapasitetsutfordringer truer
pasienttilbudet i allmennpsykiatrien. Disse medlemmer mener at behandlingskapasiteten
i dag er for lav, og at mangel på døgnkapasitet også fører til korridorpasienter.
Ifølge NRK 29. november 2018 hadde det ved psykiatrisk klinikk ved
Sandviken sykehus ligget over 300 alvorlig syke pasienter på gangen.
Belegget var på 108 pst. Disse medlemmer viser til flere forhold
som gjør at behovet for døgnbehandling er økt. Flere straffedømte
blir i økende grad dømt til tvunget psykisk helsevern. Mange innsatte
i fengsel har alvorlige psykiske lidelser. Det er flere eldre med
alderspsykiatrisk sykdom, flere traumatiserte flyktninger og nye rustrender
med mer sentralstimulerende rusmidler i omløp. Tall fra Helsedirektoratet
har vist at 30 pst. av henvisningene til behandling i psykisk helsevern
for voksne blir avvist. Fire av ti pasienter får avslag på henvisning
om innleggelse i sikkerhetspsykiatrisk avdeling (Sikkerhetspsykiatri
i Norge 2015, OUS). Disse
medlemmer mener at disse ulike forhold viser en systemfeil
i psykisk helsevern som går ut over pasientene, og som det er et
politisk ansvar å rette opp i.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at alle planer og vedtak i helseforetak
om å svekke eller legge ned distriktspsykiatriske sentre og/eller
barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker settes på vent inntil Stortinget
har behandlet ny nasjonal helse- og sykehusplan.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kommunene settes bedre i stand til
å ta det ansvaret de er blitt gitt innen psykisk helsevern, gjennom
godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten, videreutvikling av
den faglige kompetansen og styrking av kommunenes økonomi.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett
for 2019 ville styrke spesialisthelsetjenesten med 1 650 mill. kroner
ut over regjeringspartienes vedtatte statsbudsjett, i tillegg til
en vesentlig styrking av kommuneøkonomien. Disse medlemmer mener regjeringens
stramme økonomiske rammer for spesialisthelsetjenesten og kommunene
bidrar til at det legges større begrensninger på hvilket tilbud helsevesenet
er i stand til å gi pasienter med psykiske utfordringer. Disse medlemmer er
også bekymret for at når spesialisthelsetjenesten og kommunene må
kutte i sine budsjetter, kan man ende opp med en situasjon der denne
pasientgruppen opplever at ingen sørger for en tilstrekkelig oppfølging
av dem, da stat og kommune legger ansvaret over på hverandre. Disse medlemmer vil
understreke behovet for en god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene om disse pasientene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at man ikke bygger ned antall sengeplasser
i psykiatrien ytterligere før Stortinget har behandlet ny nasjonal
helse- og sykehusplan, der det forutsettes at denne problemstillingen gis
en grundig og helhetlig behandling.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument
8:105 S (2017–2018), jf. Innst. 193 S (2017–2018), der representanter
fra Senterpartiet foreslo å be regjeringen fremme en stortingsmelding
om psykisk helsevern. Forslaget fikk støtte fra Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, foruten Senterpartiet, og falt. Disse medlemmer mener
fremdeles at med de store endringer som skjer i helseforetakene
på området psykisk helsevern, både når det gjelder manglende prioritering,
ønsket kvalitet, fortsatt nedbygging av døgnkapasitet på tross av
økt behov, nedbygging av den desentraliserte strukturen og innføring
av nye finansieringsmåter, hadde det vært stort behov for å løfte
feltet i egen stortingsmelding.
Disse medlemmer slutter seg
fullt og helt til at det er viktig med flere oppsøkende team (som
FACT-team) og satsing på gode polikliniske tjenester, og at samarbeidet
ut mot kommunehelsetjenesten må styrkes. Men dette medlem mener at denne
faglige utviklingen ikke må skje på bekostning av døgnkapasiteten,
som er viktig for å gi de mest sårbare og sykeste pasientene i psykisk
helsevern et godt og forsvarlig tilbud.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stoppe nedbyggingen av sengeplasser og øke døgnkapasiteten
i psykisk helsevern.»