Representantforslag Dokument
8:64 S (2018-2019) om tilbud om en likeverdig skolefritidsordning
for barn og ungdom med særskilte behov
Jeg viser til representantforslaget
fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André
Øvstegård og Erik Faret Sakariassen om tilbud om en likeverdig skolefritidsordning
for barn og ungdom med særskilte behov.
Regjeringen vil
jobbe for likeverd for familier som har barn med spesielle behov.
Vi vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse
og livsutfoldelse for alle.
Dagens opplæringslov § 13-7
krever at kommunene har et tilbud om skolefritidsordning før og
etter skoletid for elever på 1.–4. trinn, og for barn med særskilte
behov på 1.–7. årstrinn. Loven peker på at barn med funksjonsnedsettelser
skal gis gode utviklingsvilkår i SFO. Det er i dag anledning til
å kreve betaling av foreldrene for SFO, men mange kommuner har allerede
innført friplass eller redusert foreldrebetaling for barn med særskilte
behov på 5.–7. trinn. Hvis vi skal sikre at foreldre til barn med
funksjonsnedsettelser ikke må betale for skolefritidsordning etter
4. årstrinn, vil det kreve en endring i dagens regelverk. Representantforslag
1 vil derfor ha økonomiske konsekvenser som må vurderes i de ordinære
budsjettprosessene.
Når det gjelder
forslag 2, er det et mål for regjeringen at pårørende skal få en
tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten. Pårørende som tar
vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige tjenester som
arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem, og som gir avlastning
ved behov.
Fra 1. oktober 2017
ble kommunens ansvar overfor pårørende som har et særlig tyngende
omsorgsarbeid, samlet og tydeliggjort i en ny bestemmelse i helse-
og omsorgstjenesteloven.
Den nye bestemmelsen
pålegger kommunen å tilby nødvendig støtte til pårørende, blant
annet i form av avlastning, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Bestemmelsen
speiler pasient- og brukerrettighetslovens § 2-8, og tydeliggjør
dermed pårørendes rettigheter i møte med den kommunale helse- og
omsorgstjenesten.
Avlastningstiltak
er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid.
Pårørende har ofte en helt sentral rolle i omsorgen for egne familiemedlemmer.
Gode og fleksible avlastningsordninger kan bidra til å forebygge
helseskader, stress og overbelastning, og legge til rette for fritid
og meningsfulle opplevelser. Det kan gjøre det mulig for den enkelte
å ha viktige omsorgsoppgaver og samtidig delta i arbeidsliv og sosiale
aktiviteter. Når kommunene skal vurdere hvilke avlastningstiltak
som er aktuelle, skal den pårørendes ønsker og behov stå sentralt.
Avlastningstilbudet bør være trygt og forutsigbart for både pårørende
og tjenestemottakere, og godt koordinert med det øvrige tjenestetilbudet.
Kommunene har stor
frihet når de skal legge opp avlastningstilbudet. Avlastning kan
gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan
tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon, og
skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet.
Flere kommuner prøver også ut nye løsninger, særlig overfor pårørende
til yngre tjenestemottakere. Pårørende og tjenestemottaker skal
gis adgang til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. Dagens
regelverk gir allerede rom for at en kommune kan bruke SFO som et
avlastningstilbud, dersom det gir et forsvarlig tilbud til barnet
og er tilfredsstillende for de pårørende.
NTNU Samfunnsforskning
publiserte 13. desember 2018 den nasjonale evalueringen av Skolefritidsordningen
i Norge, Lek, læring
og ikke-pedagogikk for alle. Evalueringen er gjennomført på
oppdrag fra Utdanningsdirektoratet som følge av at Stortinget gjennom
Innst. 69 S (2016–2017) ba regjeringen "gjennomføre en nasjonal evaluering
av skolefritidsordningen (SFO) og følge den opp med en stortingsmelding.»
Evalueringen
ser særskilt på SFO for elever med særskilte behov på 1.–7.-trinn.
Forskerne har spurt en egen gruppe foreldre til barn med særskilte
behov om deres vurderinger av SFO som en del av evalueringen. Utvalget
foreldre er ikke representativt, men kan gi noen indikasjoner på
hvilke utfordringer foreldre til barn med særskilte behov møter
i SFO.
Foreldrene til barn
med særskilte behov er, ifølge evalueringen, mindre fornøyde enn
andre foreldre. Dette gjelder blant annet spørsmål som omhandler
bemanning, kompetanse og aktivitetstilbudet. Evalueringen omtaler
også foreldrebetaling i SFO for disse elevene.
Evalueringen viser
for øvrig at SFO-tilbudet varierer med hensyn til bemanning og kompetanse,
pris og innhold. Det vil være rimelig å anta at det derfor varierer hvorvidt
SFO-tilbudet er et egnet avlastningstilbud for barn og ungdom med
særskilte behov. Dette vil variere med tilbudet som gis lokalt og
behovet til det enkelte barn. Det er viktig med tilstrekkelig handlingsrom
lokalt til å gjøre gode vurderinger for det enkelte barn.
Regjeringen har
besluttet at oppfølgingen av den nasjonale evalueringen av SFO vil
inngå i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som
jeg vil legge fram for Stortinget høsten 2019. Skolefritidsordningen
vil få en sentral plass i denne meldingen.
Jeg mener det er
viktig å se oppfølgingen av skolefritidsordningen i sammenheng med
utviklingen av barnehage og skole for øvrig, ikke minst når det
gjelder barn og unge med særskilte behov.
Kravet til kommuner
om å ha et SFO-tilbud har ikke blitt endret siden 2003, da tilbudet
for elever med særskilte behov opp til 7. trinn ble lagt til. Regjeringen
har satt ned Opplæringslovutvalget og gitt det i oppgave å se på
regelverket for grunnskolen og videregående opplæring. Utvalget
skal levere sin utredning og et forslag til ny opplæringslov innen
1. desember 2019. Vi må vente oss at også Opplæringslovutvalget
vil se på kravene som er stilt til omfanget og innholdet i skolefritidsordningen.
Anbefalingene fra utvalget må vurderes og sees i sammenheng med
gjennomføringen av tiltakene vi vil fremme i stortingsmeldingen.
Når det gjelder
forslag 3, viser jeg også til Innst. 377 S (2017–2018) der Stortinget
blant annet ber om en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven
eller lov om helse- og omsorgstjenester som skal dekke skolefritidsordning/tilbud
etter skoletid for utviklingshemmede fra 4. årstrinn til og med
videregående skole. Verken dagens opplæringslov eller helse- og
omsorgstjenestelov skiller mellom barn med utviklingshemming og
andre barn med særskilte behov. Utgangspunktet for de tjenestene
kommunene har ansvar for til denne gruppen, er barnas behov. Jeg
mener at det fortsatt bør være slik. Jeg mener at det er viktig
at kommunen som kan se det lokale tjenestetilbudet i sammenheng,
har handlefrihet til å skape et godt og helhetlig tilbud rundt barnet
og familien.
Helse- og omsorgsdepartementet
og Kunnskapsdepartementet samarbeider om oppfølgingen av dette vedtaket,
og vil komme nærmere tilbake til problemstillingen i stortingsmelding
om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.
I stortingsmeldingen
om tidlig innsats og inkluderende fellesskap vil vi tydeliggjøre
barnehagens, skolens og SFOs rolle i å skape et inkluderende fellesskap.
Meldingen skal omfatte både barnehage, skole og SFO og vil vurdere
et samlet kunnskapsgrunnlag og forslag fra ulike rapporter, blant
annet rapporten Inkluderende
fellesskap fra ekspertgruppen ledet av Thomas Nordahl. I meldingen
ønsker vi å fremme tiltak som bidrar til at laget rundt barn og
elever blir styrket og vurdere endringer som gjør at tilbudet i
sin helhet blir bedre. Målet er at alle barn og unge skal få et
godt tilpasset og inkluderende tilbud.