Jeg viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Karin Andersen, Freddy André Øvstegård og Erik Faret Sakariassen om tilbud om en likeverdig skolefritidsordning for barn og ungdom med særskilte behov.

Regjeringen vil jobbe for likeverd for familier som har barn med spesielle behov. Vi vil sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle.

Dagens opplæringslov § 13-7 krever at kommunene har et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.–4. trinn, og for barn med særskilte behov på 1.–7. årstrinn. Loven peker på at barn med funksjonsnedsettelser skal gis gode utviklingsvilkår i SFO. Det er i dag anledning til å kreve betaling av foreldrene for SFO, men mange kommuner har allerede innført friplass eller redusert foreldrebetaling for barn med særskilte behov på 5.–7. trinn. Hvis vi skal sikre at foreldre til barn med funksjonsnedsettelser ikke må betale for skolefritidsordning etter 4. årstrinn, vil det kreve en endring i dagens regelverk. Representantforslag 1 vil derfor ha økonomiske konsekvenser som må vurderes i de ordinære budsjettprosessene.

Når det gjelder forslag 2, er det et mål for regjeringen at pårørende skal få en tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten. Pårørende som tar vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige tjenester som arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem, og som gir avlastning ved behov.

Fra 1. oktober 2017 ble kommunens ansvar overfor pårørende som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, samlet og tydeliggjort i en ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven.

Den nye bestemmelsen pålegger kommunen å tilby nødvendig støtte til pårørende, blant annet i form av avlastning, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Bestemmelsen speiler pasient- og brukerrettighetslovens § 2-8, og tydeliggjør dermed pårørendes rettigheter i møte med den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Avlastningstiltak er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Pårørende har ofte en helt sentral rolle i omsorgen for egne familiemedlemmer. Gode og fleksible avlastningsordninger kan bidra til å forebygge helseskader, stress og overbelastning, og legge til rette for fritid og meningsfulle opplevelser. Det kan gjøre det mulig for den enkelte å ha viktige omsorgsoppgaver og samtidig delta i arbeidsliv og sosiale aktiviteter. Når kommunene skal vurdere hvilke avlastningstiltak som er aktuelle, skal den pårørendes ønsker og behov stå sentralt. Avlastningstilbudet bør være trygt og forutsigbart for både pårørende og tjenestemottakere, og godt koordinert med det øvrige tjenestetilbudet.

Kommunene har stor frihet når de skal legge opp avlastningstilbudet. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon, og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Flere kommuner prøver også ut nye løsninger, særlig overfor pårørende til yngre tjenestemottakere. Pårørende og tjenestemottaker skal gis adgang til å medvirke ved utformingen av tjenestetilbudet. Dagens regelverk gir allerede rom for at en kommune kan bruke SFO som et avlastningstilbud, dersom det gir et forsvarlig tilbud til barnet og er tilfredsstillende for de pårørende.

NTNU Samfunnsforskning publiserte 13. desember 2018 den nasjonale evalueringen av Skolefritidsordningen i Norge, Lek, læring og ikke-pedagogikk for alle. Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet som følge av at Stortinget gjennom Innst. 69 S (2016–2017) ba regjeringen "gjennomføre en nasjonal evaluering av skolefritidsordningen (SFO) og følge den opp med en stortingsmelding.»

Evalueringen ser særskilt på SFO for elever med særskilte behov på 1.–7.-trinn. Forskerne har spurt en egen gruppe foreldre til barn med særskilte behov om deres vurderinger av SFO som en del av evalueringen. Utvalget foreldre er ikke representativt, men kan gi noen indikasjoner på hvilke utfordringer foreldre til barn med særskilte behov møter i SFO.

Foreldrene til barn med særskilte behov er, ifølge evalueringen, mindre fornøyde enn andre foreldre. Dette gjelder blant annet spørsmål som omhandler bemanning, kompetanse og aktivitetstilbudet. Evalueringen omtaler også foreldrebetaling i SFO for disse elevene.

Evalueringen viser for øvrig at SFO-tilbudet varierer med hensyn til bemanning og kompetanse, pris og innhold. Det vil være rimelig å anta at det derfor varierer hvorvidt SFO-tilbudet er et egnet avlastningstilbud for barn og ungdom med særskilte behov. Dette vil variere med tilbudet som gis lokalt og behovet til det enkelte barn. Det er viktig med tilstrekkelig handlingsrom lokalt til å gjøre gode vurderinger for det enkelte barn.

Regjeringen har besluttet at oppfølgingen av den nasjonale evalueringen av SFO vil inngå i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap som jeg vil legge fram for Stortinget høsten 2019. Skolefritidsordningen vil få en sentral plass i denne meldingen.

Jeg mener det er viktig å se oppfølgingen av skolefritidsordningen i sammenheng med utviklingen av barnehage og skole for øvrig, ikke minst når det gjelder barn og unge med særskilte behov.

Kravet til kommuner om å ha et SFO-tilbud har ikke blitt endret siden 2003, da tilbudet for elever med særskilte behov opp til 7. trinn ble lagt til. Regjeringen har satt ned Opplæringslovutvalget og gitt det i oppgave å se på regelverket for grunnskolen og videregående opplæring. Utvalget skal levere sin utredning og et forslag til ny opplæringslov innen 1. desember 2019. Vi må vente oss at også Opplæringslovutvalget vil se på kravene som er stilt til omfanget og innholdet i skolefritidsordningen. Anbefalingene fra utvalget må vurderes og sees i sammenheng med gjennomføringen av tiltakene vi vil fremme i stortingsmeldingen.

Når det gjelder forslag 3, viser jeg også til Innst. 377 S (2017–2018) der Stortinget blant annet ber om en vurdering av i hvilken grad det er opplæringsloven eller lov om helse- og omsorgstjenester som skal dekke skolefritidsordning/tilbud etter skoletid for utviklingshemmede fra 4. årstrinn til og med videregående skole. Verken dagens opplæringslov eller helse- og omsorgstjenestelov skiller mellom barn med utviklingshemming og andre barn med særskilte behov. Utgangspunktet for de tjenestene kommunene har ansvar for til denne gruppen, er barnas behov. Jeg mener at det fortsatt bør være slik. Jeg mener at det er viktig at kommunen som kan se det lokale tjenestetilbudet i sammenheng, har handlefrihet til å skape et godt og helhetlig tilbud rundt barnet og familien.

Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om oppfølgingen av dette vedtaket, og vil komme nærmere tilbake til problemstillingen i stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap.

I stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap vil vi tydeliggjøre barnehagens, skolens og SFOs rolle i å skape et inkluderende fellesskap. Meldingen skal omfatte både barnehage, skole og SFO og vil vurdere et samlet kunnskapsgrunnlag og forslag fra ulike rapporter, blant annet rapporten Inkluderende fellesskap fra ekspertgruppen ledet av Thomas Nordahl. I meldingen ønsker vi å fremme tiltak som bidrar til at laget rundt barn og elever blir styrket og vurdere endringer som gjør at tilbudet i sin helhet blir bedre. Målet er at alle barn og unge skal få et godt tilpasset og inkluderende tilbud.