Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne Marthinsen, Leif Audun Sande og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Hans Andreas Limi og Christian Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Venstre, Abid Q. Raja, og fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, viser til proposisjonen, der det foreslås en lov for å skape rettsgrunnlag for at avtaler mellom Norge og EU/EØS-området der Storbritannia inngår, kan videreføres i forbindelse med at Storbritannia trer ut av EU, med avtalen forhandlet med EU27 fra november 2018. Komiteen mener det er av største viktighet for Norge at utmeldingsavtalen mellom Storbritannia og EU om en avtalt overgangsperiode, med en innebygget mulighet for en forlengelse med ett år, også kan ha parallell virkning for Norge og de avtaleforhold landet har gjennom blant annet EØS-avtalen.

Komiteen viser til at siktemålet med proposisjonen er å etablere en forlenget overgangsperiode. En forlenget overgangsperiode må ha særskilt hjemmel i norsk lov for at den skal få bindende virkning for rettssubjekter i Norge. Gjennom hele overgangsperioden vil alle Norges folkerettslige avtaler med EU fortolkes og anvendes slik at Storbritannia skal anses som om den britiske staten fortsatt er EU-medlem.

Komiteen viser til det avtalemessige gjensidighetsprinsipp som innebærer at alle sammenhenger hvor rettigheter og plikter er basert på EØS-avtalen også må omfatte Storbritannia og britiske rettssubjekter, også i perioden hvor Storbritannia formelt sett ikke er medlem av EU. Komiteen har ingen nærmere kommentarer til de lovtekniske løsningene og vil anbefale Stortinget å vedta lovforslaget.

Komiteen vil fremheve at forslaget med den gjeldende overgangsperioden kun vil tre i kraft etter sin ordlyd dersom Storbritannia forlater EU med en utmeldingsavtale.