I denne proposisjonen foreslås det en hjemmel som vil gi Kongen adgang til å fastsette forskrifter om forhold som berøres av at Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, heretter kalt Storbritannia, trer ut av EØS-avtalen, den delen av Schengen-samarbeidet Storbritannia deltar i, og andre avtaler mellom Norge og Den europeiske union (EU) som Storbritannia har vært bundet av gjennom sitt medlemskap i EU. Bestemmelsen vil bare bli brukt dersom Storbritannia trer ut av EU uten den fremforhandlede utmeldingsavtalen med EU. I en slik situasjon vil det ikke være en overgangsperiode, og det vil derfor være nødvendig å fastsette tiltak som må være i kraft ved Storbritannias uttreden, hittil fastsatt til 29. mars 2019.

Det fleste av tiltakene vil være midlertidige og ha et innhold som tilsier regulering i forskrift. Det kan likevel ikke helt utelukkes at det også vil være nødvendig å fastsette bestemmelser som normalt ville ha vært fastsatt i lov, men hvor det ikke vil være mulig å fremme lovforslag i tide til at disse kan tre i kraft før Storbritannias eventuelle uttreden fra EU. Det vil også være uhensiktsmessig å fremme en rekke lovforslag når det er såpass usikkert om Storbritannia trer ut av EU med eller uten avtale, og det dermed er usikkert om lover ment å regulere sistnevnte situasjon vil komme til anvendelse. Det vil av den grunn kunne være et behov for at forskriftshjemmelen kan benyttes til å fastsette forskrifter som fraviker bestemmelser i lov. Departementet foreslår derfor en vid forskriftshjemmel som også gir mulighet til å fravike annen lovgivning, herunder EØS-loven.

Dersom det blir fastsatt forskrifter som ikke kun har midlertidig virkning, og som fraviker annen lovgivning, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.

Det foreslås videre en ny forskriftshjemmel i utlendingsloven som gir hjemmel til å regulere rett til opphold for britiske borgere som har oppholdsrett eller varig oppholdsrett på det tidspunktet britiske borgere ikke lenger har rett til opphold i Norge etter reglene som gjelder for EØS-borgere. Denne hjemmelen vil kunne brukes både dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale med EU, og dersom det blir en utmeldingsavtale. I sistnevnte tilfelle vil regler gitt i medhold av forskriftshjemmelen som hovedregel først komme til anvendelse ved utløpet av den overgangsperioden som EU og Storbritannia har avtalt.

Det foreslås også en mindre språklig endring i forskriftshjemmelen i politiregisterloven § 22. Denne endringen foreslås uavhengig av om Storbritannia trer ut av EU med eller uten en utmeldingsavtale.

EØS/EFTA-statene har fremforhandlet en avtale med Storbritannia som sikrer rettighetene til britiske borgere som har benyttet seg av retten til fri bevegelighet etter EØS-avtalen innen Storbritannia trer ut av EU, og deres familiemedlemmer, og tilsvarende for EØS/EFTA-borgere og deres familiemedlemmer i Storbritannia. Avtalen er ennå ikke undertegnet. Avtalen vil bare tre i kraft dersom Storbritannia trer ut av EU uten en utmeldingsavtale som omfatter borgernes rettigheter. Gjennomføringen av en slik avtale nødvendiggjør lovgivning, jf. forslag til ny forskriftshjemmel i utlendingsloven nevnt ovenfor. Avtalen anses også som en sak av særlig stor viktighet. Dermed er det nødvendig å innhente Stortingets samtykke til inngåelse av avtalen i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.

Det vises til egen innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om samtykkesaken.

De foreslåtte forskriftshjemlene medfører i seg selv ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Derimot vil forskriftene som vedtas med hjemmel i disse bestemmelsene, kunne medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Dette vil avhenge av innholdet i forskriftene, og det vil bli nærmere utredet i forbindelse med vedtakelse av forskriftene. Uansett antas det at forskrifter som klargjør rettstilstanden ved Storbritannias uttreden fra EU, vil føre til besparelser sammenlignet med situasjonen uten slik klargjøring.

Planlagte endringer i utlendingsforskriften vil medføre økt ressursbehov til administrative tilpasninger, opplæring, saksbehandling mv. i utlendingsforvaltningen. Utlendingsdirektoratet anslår at det vil påløpe om lag 4 mill. kroner til bl.a. utvikling av tekniske løsninger, saksbehandling og oppholdskort.

På trygdeområdet vil det være nødvendig for Arbeids- og velferdsetaten å gjøre administrative tilpasninger. Kostnadene knyttet til disse tilpasningene vil avhenge av hvilken løsning som velges, og det har derfor ikke vært mulig å foreta konkrete beregninger av de alternative administrative kostnadene for dette.