1.3.1 Eldre blir tildelt helse- og omsorgstjenester uten at behovene og ønskene deres er godt nok utredet
Helse- og omsorgstjenesteloven
forutsetter at kommunene tildeler sykehjemsplass og helsetjenester
i hjemmet på bakgrunn av individuelle behovsvurderinger. Ifølge
pasient- og brukerrettighetsloven skal det legges stor vekt på hva
brukeren mener.
Kommunen må gjøre
nødvendige undersøkelser for å sikre at vedtak og tjenester bygger
på korrekt og tilstrekkelig informasjon, jf. forvaltningsloven.
Vedtak om tjenester som forventes å vare ut over to uker, skal begrunnes.
Gjennomgangen av
et utvalg saker fra tolv kommuner viser at den eldre selv ikke blir
godt nok involvert før kommunen tildeler tjenester. I tre av ti
saker der kommunen har fattet vedtak om helsetjenester i hjemmet (hjemmesykepleie),
går det ikke fram av saken hvilken hjelp brukeren selv ønsker. I
én av fire saker har ikke kommunen vært i kontakt med brukeren før
vedtaket ble gjort.
Dersom en person
er ute av stand til å ivareta sine interesser og å forstå hva et
samtykke innebærer, kan vedkommende mangle samtykkekompetanse. I
minst 20 pst. av sakene som er gjennomgått, burde samtykkekompetanse
vært omtalt, for eksempel fordi brukeren åpenbart har demens eller
pårørende opptrer på vegne av den eldre. I knapt noen av disse sakene
er samtykkekompetanse nevnt. Det går også fram av undersøkelsen at
samtykkekompetanse er et tema det er for lite kunnskap om i de kommunale
helse- og omsorgstjenestene. Økt aldring i befolkningen vil føre
til at flere får demens, noe som gjør at behovet for god kunnskap
om samtykkekompetanse vil bli stadig viktigere. Vurderinger om samtykkekompetanse
har betydning for hvordan kommunen legger til rette for medvirkning
fra den eldre selv og fra pårørende.
Undersøkelsen viser
videre at det i flere saker mangler relevante opplysninger om søkerens
funksjonsnivå. Kommunen har ikke utredet godt nok hva den eldre klarer
selv og trenger hjelp til. Bare én av kommunene i saksgjennomgangen
har utformet et eget kartleggingsverktøy. Det er kommunen som har
ansvar for at saksbehandlingen og tildelingen av tjenester er i
samsvar med kravene i lover og forskrifter, men staten kan bidra
med virkemidler som kan være til hjelp for kommunene. Helsedirektoratet
har for eksempel utarbeidet en veileder som skal være et hjelpemiddel
i saksbehandlingen. I prosjektet Forsøk med statlig finansiering
av omsorgstjenestene tester fire kommuner ulike verktøy som kan bidra
til at kommunene innhenter informasjon mer systematisk, blant annet
samtaleguider.
Undersøkelsen viser
at vedtak om hjemmesykepleie ofte er ufullstendig begrunnet. I over
halvparten av sakene som er gjennomgått i undersøkelsen, er det
for lite relevant informasjon i vedtaket om fakta som ligger til
grunn, og om hvilke vurderinger kommunen har gjort av brukerens
ønsker og behov. Videre gir vedtakene lite konkret informasjon om
hvilken bistand brukeren vil få, og hva som er hensikten med hjelpen.
Dette gjelder tre
av ti saker der den eldre har blitt tildelt hjemmesykepleie. Det
betyr at det er vanskelig for brukeren å forstå hvilken hjelp han
eller hun i praksis vil motta.
Når kommunen mangler
informasjon om søkerens ønsker og funksjonsnivå, er det Riksrevisjonens
vurdering at tjenester ikke blir tildelt etter individuelle behovsvurderinger.
Videre mener Riksrevisjonen at ufullstendige og lite informative
vedtak gjør det vanskelig for brukeren og de pårørende å vite om
de tildelte tjenestene møter behovene, og om det er grunnlag for
å klage.