Vedrørende representantforslag
8:27 S (2018-2019)
Jeg viser til brev
6. november hvor Justiskomiteen ber om Justis- og beredskapsdepartementets
uttalelse i forbindelse med at den har følgende sak til behandling:
Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Petter Eide, Karin Andersen, Solfrid
Lerbrekk og Freddy Andre Øvstegård om å sikre landsdekkende tiltak
mot hatkriminalitet:
Både
hatkriminalitet og hatefulle ytringer er alvorlig kriminalitet som
må tas på alvor. Denne typen kriminalitet rammer ikke bare det enkelte
offer, men skaper utrygghet i samfunnet generelt.
Hatkriminalitet
rammes av straffeloven§§ 77i (skjerpende omstendigheter); 185 (hatefulle
ytringer); 186 (diskriminering); 264 (om grove trusler; 272e) (om grov
kroppskrenkelse); 274e) (om grov kroppsskade) og 352c) (om grovt
skadeverk).
Jeg viser til Politidirektoratets
rapport «Hatkriminalitet. Anmeldelser 2017 » fra 31. mai 2018. Rapporten viser
at politiet mottok 549 anmeldelser for hatkriminalitet i fjor. Det
er en økning på 17 prosent fra året før. Siden 2012 har utviklingen
i anmeldte saker vært slik:
-
2012: 216
-
2013: 238
-
2014: 223
-
2015: 347
-
2016: 466
-
2017: 549
Kilde: Politidirektoratet
Det vil i tiden
fremover bli viktig å følge med på disse tallene for å avdekke i
hvilken grad vi står ovenfor en faktisk økning i hatkriminalitet
opp mot det faktum at politiet også avdekker flere saker og at flere
av tilfellene faktisk politianmeldes. Økt oppmerksomhet i offentligheten
antas å bidra til at flere anmelder.
Antakelsen underbygges
av resultatene fra Politidirektoratets årlige innbyggerundersøkelse
for 2017. Der mente 50 prosent av de spurte at politiet håndterer
hatkriminalitet meget eller ganske godt. I 2017 anmeldte 30 prosent
av de utsatte hendelsen til politiet. I 2016 var det 21 prosent
som valgte å politianmelde hendelsen.
I departementets
styring av Politidirektoratet operasjonaliseres de politiske prioriteringene
gjennom mål og krav i tildelingsbrevet. I tildelingsbrevet for 2018
er det utformet et virksomhetsspesifikt mål om «Effektiv straffesaksbehandling
med høy kvalitet». Dette målet blir videreført til 2019 for å sikre
kontinuitet og for å kunne sammenligne resultater over tid. Tilhørende
styringsparametere og resultatkrav er knyttet til saksbehandlingstid,
oppklaringsprosent og restanser.
En øremerking av
ressurser gir politiet mindre handlingsrom til å prioritere ressursene
dit behovet til enhver tid er størst. Utfordringsbildet kan endre
seg over tid, og det kan være ulike behov fra distrikt til distrikt.
Gitt de styringssignalene departementet gir gjennom tildelingsbrevet
og de prioriteringer riksadvokaten fastsetter, legges det til grunn
at Politidirektoratet og politimesterne følger opp med å prioritere
fagområdet slik at de kan vise til gode resultater og effekter av
sitt arbeid og de tiltakene de setter i verk.
Gjennomføringen
av politireformen har så langt gitt bedring på flere områder. Med
færre politidistrikter ligger det til rette for å samle ressurser
og skape sterkere fagmiljøer. Dette må sees i sammenheng med innføring av
felles straffesaksinntak, som skal sikre riktige prioritering og
kvalitetssikring av straffesaker på tidspunkt for anmeldelse. Det
har vært en av de prioriterte funksjonene ved gjennomføring av politireformen.
Politidirektoratet har i 2018 utarbeidet en veileder til bruk i
politidistriktene, for å sikre ensartet håndtering av saksfeltet.
Riktig koding av sakene i politiets registre er også nødvendig for
å kunne legge straffeskjerpende momenter til grunn, i tråd med hva
loven forutsetter.
Vi har gode erfaringer
fra Oslo politidistrikts innsats gjennom opprettelsen av en egen
gruppe for etterforskning av saker som gjelder hatkriminalitet.
Denne gruppen har også uformelt hatt en veiledningsrolle overfor de
andre politidistriktene i saker om 2/3 hatkriminalitet. Selv om
dette har vært nyttig, er det ikke sikkert det er nødvendig med
tilsvarende grupper i alle landets politidistrikt.
Riksadvokaten har
bedt Politiets sikkerhetstjeneste, Kripos og Oslo politidistrikt
om i samarbeid å vurdere om det vil være hensiktsmessig å sentralisere
etterforskning av hatefulle ytringer og trusler. Virksomhetene bes
også om å utarbeide en samlet nasjonal oversikt over omfanget av
disse kriminalitetstypene. Videre bes de gi en anbefaling om hvordan
en slik eventuell samordnet innsats bør følges opp påtalemessig
i politidistriktene.
Politihøgskolen
tilbyr fra i høst et nytt studietilbud for videreutdanning innen
forebygging og etterforskning av hatkriminalitet. Politiet ber publikum
på sine nettsider om tips når det gjelder rasistiske, diskriminerende
og hatefulle ytringer på internert, og om informasjon om nettsteder
som genererer hatkriminalitet. Tipsmottaket er døgnbemannet hos
Kripos. De formidler henvendelser videre til riktig politidistrikt
for videre oppfølging. For eksempel kan politiet lokalt ta kontakt med
personer som sprer hatefulle ytringer på nett. Dette vil bidra til
å styrke politiets forebyggende innsats lokalt i tillegg til at
de kan ta saker videre i straffesakssporet.
Det er også viktig
å minne om at arbeidet mot hatkriminalitet ikke bare skal være en
oppgave for politiet. Det forebyggende arbeidet må foregå innenfor
mange samfunnsområder, inkludert skole og oppvekst, kultur og idrett,
politiske partier og i det offentlige ordskiftet.
Regjeringen vil
følge opp innsatsen mot hatkriminalitet og løpende vurdere behov
for nye tiltak, også innenfor politi og påtalemyndighet.