Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Else-May Botten, fung. leder Espen Barth Eide, Hege Haukeland
Liadal og Runar Sjåstad, fra Høyre, Trine Danielsen, Liv Kari Eskeland, Stefan
Heggelund og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, Ingjerd Thon Hagaseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser
til forslag om vern av hele Øystesevassdraget i Prop. 35 S (2018–2019)
Vern av Øystesevassdraget.
Komiteen viser til at Øystesevassdraget
har særskilte kvaliteter knyttet til landskap og friluftsliv. Dette er
verdier det er viktig å bevare. Komiteen støtter derfor forslaget
om vern av hele Øystesevassdraget ut ifra hensynet til friluftsliv,
landskap og biologisk mangfold.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, viser til at øvre del
av Øystesevassdraget er en av få elver i Kvamsfjella uten tyngre
tekniske inngrep. En omfattende kartlegging av naturtyper og biologisk
mangfold i nedre del av Øystesevassdraget har blant annet dokumentert
sårbare rødlistede mose- og lavarter i området. Videre viser flertallet til
at Øystesevassdraget er et fjordvassdrag i et område som er lite
representert i verneplanen for vassdrag. Flertallet viser til at spørsmålet
om vern av Øystesevassdraget har vært diskutert flere ganger tidligere. Flertallet er derfor
glad for at vassdraget nå blir gitt varig vern mot kraftutbygging.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Innst. 205 S (2017–2018) og egne
merknader i den forbindelse. Disse medlemmer viser til at
lokalsamfunnet mener seg overkjørt i saken, og opplever at grundige
og faktabaserte lokale standpunkt ikke vektlegges når det skal gjøres
vedtak på nasjonalt nivå.
Disse medlemmer viser til følgende
merknad fra Senterpartiet i fra Innst. 205 S (2017–2018):
«Disse medlemmer
viser til at det ikke er enighet om at Øystesevassdraget kan defineres
som «urørt» i nedre del, ettersom bygninger, masseuttak, lokal vannverksdam
og en 420 kV kraftlinje preger dette området. Disse medlemmer forstår
det videre slik at det fra Fitjadalen og opp til høyfjellet fremstår
som om området er «urørt», og at det er dette området som er nyttet
til rekreasjon og friluftsliv og som fremstår som verneverdig.»
Disse medlemmer viser til at
Senterpartiet på denne bakgrunn fremsatte følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme sak for Stortinget om delt vern av Øystesevassdraget hvor
øvre del – området fra Fitjadalen og til høyfjellet – blir supplert
inn i verneplan for vassdrag. Nedre del av Øystesevassdraget berøres
dermed ikke av verneplan for vassdrag.»
Disse medlemmer merker seg
at forslaget ikke fikk flertall.
Disse medlemmer mener at standpunktet
om at delt vern av vassdraget ivaretar flere interesser, herunder
både verneverdien og en samfunnsmessig verdifull utbygging av nedre
del av vassdraget, står seg. Disse medlemmer mener det ikke
er kommet nye opplysninger knyttet til verneverdien som tilsier
at de lokale synspunktene ikke kan legges til grunn, og at Stortinget i
denne saken kunne vedtatt en løsning som favnet en større bredde
av hensyn.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det, i tillegg til Øystesevassdraget, er en rekke andre vassdrag
som også bør vurderes vernet mot kraftutbygging.
Dette gjelder vassdrag
som har fått avslag i Olje- og energidepartementet på konsesjonssøknad
på grunn av spesielt store natur- og friluftsverdier. Disse verdiene har
fått ekstra betydning fordi samlet belastning i områdene gjerne
er vurdert å være slik at det ikke er sammenliknbare vassdrag igjen,
regionalt eller nasjonalt. Med så tydelig dokumenterte verdier og
begrunnede avslag bør neste skritt være å sikre elvene også for
framtida. Vassdragene fyller i høy grad kriteriene for vern og vil
derfor være verdifulle tilskudd til Verneplan for vassdrag.