Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Ingelinn Lossius-Skeie, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til at lovforslaget har som formål å legge til rette for å kompensere leverandører av lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barnevernstjenester for historiske pensjonskostnader, og slik styrke rammevilkårene for ideelle tjenesteleverandører.

Komiteen har merket seg at det i NOU 2016: 12 Ideell opprydding – Statlig dekning av ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader anbefales at pensjonsrettighetene overføres til Statens pensjonskasse (SPK), slik at kostnadene skal kunne dekkes gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet, og at det blir gjennomført en grundigere utredning av kompensasjonens innretning. Komiteen konstaterer at regjeringen i proposisjonen foreslår at pensjonsrettighetene blir værende i KLP, og komiteen slutter seg til dette.

Komiteen har også merket seg at utvalget ikke fant grunnlag for at det hadde vært en omforent forståelse om behovet for offentlig tjenestepensjonsordning innenfor andre helse- og sosialtjenester levert til stat eller fylkeskommune enn spesialisthelsetjenester og barneverntjenester.

Komiteen viser til at det totalt er kommet inn 25 høringsuttalelser til forslaget om lov og forskrift, og har særlig merket seg at LO Kommune, LO Stat, Unio, YS kommune, YS Stat og Akademikerne i en felles uttalelse har lagt vekt på at det er et viktig og riktig prinsipp at den som har hatt finansieringsansvaret for velferdstjenestene, også tar ansvaret for de langsiktige reguleringspremiene som oppstår i offentlig tjenestepensjonsordning. Videre har disse organisasjonene pekt på at en kompensasjon også i et mer overordnet perspektiv vil være med å bevare og beholde de ideelle aktørene som viktige og verdifulle aktører innenfor helse- og omsorgstjenestene. Komiteen er enig i dette og mener det er viktig å gjennomføre de tiltak som må til for å nå målet om vekst i andelen helse- og omsorgstjenester som er organisert og drevet av ideell virksomhet.

Komiteen støtter at tilskuddsordningen lovfestes for å gjøre administrasjonen av ordningen enklere, gi mottakerne større forutsigbarhet for hvor mye staten dekker, gi trygghet for at kostnadene dekkes så lenge disse påløper, og redusere risiko for at de statsstøtterettslige vurderingene må gjøres på nytt hvert år.

Komiteen har merket seg at forslaget til avgrensing av virkeområdet for leveranser av tjenester som er lovpålagt staten i dag, støttes av et stort flertall av høringsinstansene og omfatter sykehustjenester, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, psykisk helsevern eller spesialisert rehabilitering basert på spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a, etter avtale med fylkeskommune eller regionalt helseforetak.

Komiteen har samtidig merket seg at Blå Kors, KS, Overføringsavtalens Sikringsordning, Pensjonskasseforeningen og Virke mener at statlig ansvar for historiske pensjonskostnader må utredes også for ideelle virksomheter som har levert tjenester til kommunal sektor. Komiteen viser til at det i proposisjonen påpekes at det potensielle omfanget av historiske pensjonskostnader for leverandører i kommunal sektor ikke er kjent, og at de bevilgningsmessige konsekvensene av en eventuell utvidelse av tilskuddsordningen kan være betydelige. Komiteen mener det er viktig at regjeringen gjennomfører en slik utredning etter at denne proposisjonen er behandlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket om statsbudsjettet for 2019 og enigheten om å styrke nytt kap. 737 post 70 med 18 mill. kroner i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget. Forliket innebærer enighet om å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader til påløpte pensjonskostnader til og med 1. januar 2019.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet støttet denne delen av budsjettforliket om å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader, slik at man setter knekkpunktet til 2019, tilsvarende 18 mill. kroner i økte budsjettmidler i statsbudsjettet for 2019.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til § 3:

Ǥ 3 Beregning av tilskudd

Det skal ytes årlige tilskudd beregnet på grunnlag av virksomhetens årlige pensjonspremie, begrenset til premie for pensjonsrettigheter som medlemmer av pensjonsordningen har opptjent før 1. januar 2019. Tilskuddet omfatter ikke premie som er knyttet til annen virksomhet enn levering av tjenester som nevnt i § 2.

I tilskuddet skal det gjøres fradrag for

1. virksomhetens avkastning på premiereserve og tilleggsavsetninger forvaltet av tjenestepensjonsleverandør for den andel som tilskuddsordningen dekker, fratrukket administrative kostnader

2. kompensasjon som allerede er gitt eller er forutsatt dekket etter avtale.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen skriver i proposisjonen at det er satt i verk en rekke tiltak for å nå målsettingen om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som er organisert og drevet av ideell virksomhet. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak 126, vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 102 S (2016–2017), jf. Dokument 8:85 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om vekst i andelen av den samlede helse- og omsorgssektoren som skal være organisert og drevet som ideell virksomhet, og på egnet måte legge fram for Stortinget en plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette.»

Disse medlemmer forutsetter at et slikt mål om vekst i ideell sektor blir fastslått og lagt fram for Stortinget snarest og i løpet av første halvår 2019, sammen med en samlet plan med kortsiktige og langsiktige tiltak for å oppnå dette målet.

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at vedtaket ennå ikke er fulgt opp, at et mål om vekst ikke er fastslått, og at regjeringen ikke har lagt fram en samlet tiltaksplan, slik Stortinget tydelig har vedtatt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at ideelle virksomheter på velferdsfeltet representerer verdier og samfunnsnyttige formål, noe som skiller dem fra offentlige og private kommersielle virksomheter. Å få til en løsning for de historiske pensjonskostnadene for ideell sektor er viktig for å få til en ønsket vekst i bidraget fra ideell sektor. Men dette medlem vil fremheve at med dagens regjering mangler det en tydelig politisk avklaring på hva man vil med ideell sektor; hva målet er og hvor stort bidraget fra ideell sektor skal være på omsorgsfeltet i fremtiden, og ikke minst hvor stor privat kommersiell sektor skal få lov til å bli på bekostning av ideell sektor. For regjeringen synes det som om konkurranse mellom ulike tilbydere er et langt viktigere prinsipp enn å få til gode, langvarige avtaler med ideell sektor basert på kvalitet, der ideelle tilbydere blir oppfattet som en integrert del av sektoren.

Dette medlem viser til at Hippe-utvalget også slår fast følgende:

«Den foreslåtte kompensasjonsordningen gjelder bare for virksomheter som har levert tjenester til staten. Det følger av rammene for mandatet. Utvalget vil likevel påpeke at tilsvarende problemstillinger gjelder for virksomheter som leverer og har levert helse- og sosialtjenester til kommuner. Det vil også være virksomheter som har leveranser til stat og kommuner innenfor samme virksomhet og med samme pensjonsordning i KLP.»

Dette medlem mener det må finnes løsninger for ideelle aktører som har levert tjenester til lavere forvaltningsnivå, og viser til at det er flere ideelle aktører som leverer, eller har levert, tjenester til både stat og kommune. Dette medlem mener at det burde blitt fremmet forslag for hele sektoren samlet, og ikke avgrenset virkeområdet til kun å gjelde visse statlige sektorer. Det vises også til at flere høringsuttalelser påpeker behovet for en løsning for ideell sektor som har ytt/yter tjenester i kommunene, og til høringsuttalelse fra Frelsesarmeen, ASVL og Virke om at de ønsker at det også skal gis tilskudd til arbeidsmarkedstiltak fordi disse har vært en del av offentlig tjenesteproduksjon.