Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre innføring av en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer gjennom å fremme forslag om å utvide helsepersonelloven til også å gjelde disse profesjonene, i forbindelse med Bufdirs utredningsarbeid om dette.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Tore Hagebakken, Ingvild Kjerkol, Tuva Moflag og Tellef Inge Mørland, fra Høyre, Torill Eidsheim, Astrid Nøklebye Heiberg, Erlend Larsen og Sveinung Stensland, fra Fremskrittspartiet, Åshild Bruun-Gunderssen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, fra Sosialistisk Venstreparti, Sheida Sangtarash, fra Venstre, Carl-Erik Grimstad, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Geir Jørgen Bekkevold, viser til forslaget i representantforslaget om å innføre en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer gjennom å utvide helsepersonelloven til også å gjelde disse profesjonene. Helseminister Bent Høie har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 29. juni 2018. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen er kjent med at det pågår et utredningsarbeid i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om en autorisasjonsordning, og registrerer at forslagsstillerne i stedet ønsker et politisk vedtak om å utvide helsepersonelloven. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at en feltspesifikk ordning, for eksempel for barnevernet, vil være uheldig, da mange barnevernspedagoger og sosionomer jobber i ulike felt til ulike tider, men har til felles at de jobber med sårbare barn.

Komiteen viser til at en autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer har vært utredet flere ganger tidligere, blant annet i forbindelse med Nav- reformen i 2008.

Komiteen viser til statsrådens brev, der det vises til at det i dag er 29 personellgrupper som er autorisert i henhold til helsepersonelloven. Ifølge helsepersonelloven § 48 andre ledd kan departementet foreta en hensiktsmessighetsvurdering av om nye grupper skal gis autorisasjon eller ikke, og sikre dette ved forskrift. I tillegg kan Stortinget bestemme at nye grupper skal omfattes, ved å foreta endring av helsepersonelloven.

Komiteen merker seg at offentlig godkjenning, i form av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning, regulert i helsepersonelloven § 9, har som hovedformål å ivareta pasientens sikkerhet og sikre at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner til å inneha en bestemt yrkesrolle, og at helsepersonell med en bestemt yrkestittel har en bestemt type kompetanse.

Komiteen viser til at statsråden i sitt brev understreker at rettsvirkningen av slik offentlig godkjenning etter helsepersonelloven er at personellet blir underlagt offentlig tilsyn, og at autorisasjon også innebærer en rekke plikter for personellet og deres yrkesutøvelse.

Komiteen mener, som statsråden, at det finnes argumenter for å autorisere barnevernspedagoger og sosionomer. Et stort antall er ifølge statsrådens brev ansatt i helse- og omsorgstjenesten, og særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vises også til at kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester og enkelte sosiale tjenester er regulert i en felles lov, helse- og omsorgstjenesteloven.

Komiteen merker seg at statsråden likevel ikke ser det som naturlig å gi disse gruppene autorisasjon etter helsepersonelloven og begrunner det med at personellets utdanning ikke er en helsefagutdanning som primært retter seg mot arbeid i helse- og omsorgstjenesten, og at flertallet arbeider utenfor helse- og omsorgstjenesten, som i Nav, barnevernssektoren og utdanningssektoren. Komiteen merker seg at statsråden mener at hensynet til pasientsikkerhet vil være ivaretatt selv om gruppene ikke inkluderes i helsepersonellovens autorisasjonsordning.

Komiteen viser til at statsråden anbefaler at en eventuell autorisasjonsordning for disse gruppene bør vurderes etter lovgivning som ligger under andre departementers fagområde, da særlig Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Det pågående utredningsarbeidet i regi av Bufdir blir også vist til som argument for ikke å fatte vedtak nå om å gi gruppene autorisasjon i henhold til helsepersonelloven. Komiteen merker seg at departementet i 2014 behandlet en henvendelse fra Fellesforbundet om å autorisere disse gruppene etter helsepersonelloven, men at Helse- og omsorgsdepartementet konkluderte med at det ikke var grunnlag for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til Dokument 8:95 S (2016–2017), jf. Innst. 341 S (2016–2017), og til Prop. 73 L (2016–2017), jf. Innst. 354 L (2016–2017), der regjeringen bl.a. varslet en gjennomgang av kompetansekrav for ledere og eventuell autorisasjon som ett av mange tiltak for å øke kompetansen i barnevernet. Flertallet er opptatt av at barnevernstjenesten i Norge skal ha høy kvalitet, og støtter derfor at regjeringen innfører kompetansekrav og autorisasjon i barnevernstjenesten, og ser frem til regjeringens videre arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter forslagsstillerne i at det bør innføres en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer.

Disse medlemmer viser til NOU 2017:12 Svikt og svik, som omtaler en autorisasjonsordning for barnevernstjenesten. Utvalget mener at en slik ordning vil kunne bidra til økt tillit, kvalitet og profesjonalitet i tjenestene og gi økt rettssikkerhet for barna og deres foreldre. Disse medlemmer støtter utvalgets vurderinger. Ved innføring av en autorisasjonsordning for sosionomer og barnevernspedagoger kan samfunnet unnlate å gi autorisasjon og frata autorisasjon. De vanligste årsakene til tap av autorisasjon for helsepersonell er rusmiddelbruk, atferd uforenlig med yrkesutøvelsen og grove pliktbrudd.

Disse medlemmer er kjent med at et argument for å forankre en autorisasjonsordning for sosionomer og barnevernspedagoger i lov om helsepersonell er at det offentlige vil kunne bruke de samme virkemidlene overfor disse faggruppene som overfor helsepersonell. Disse medlemmer vil understreke at virkemidlene bør sikres uavhengig av hvilken lov autorisasjonsordningen forankres i.

Disse medlemmer mener at en yrkesspesifikk autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer bør gjelde uavhengig av hvilken sektor de jobber i. Disse medlemmer viser til et skriftlig innspill fra FO, der det vektlegges at de aktuelle yrkesgruppene er i kontakt med sårbare brukere i en rekke offentlige tjenester – ikke bare i barnevernet.

Disse medlemmer viser til at NOU 2017:12 konkluderer med at det bør innføres en autorisasjonsordning, og at «problemstillinger og mulige modeller for innføring av en autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer bør utredes». NOU-en trekker ikke konklusjoner om hvilket lovverk en slik ordning skal hjemles i, eller hvilket organ som skal ha ansvar for autoriseringen. NOU-en peker derimot på flere mulige konsekvenser en autorisasjonsordning kan få for kommunene, deriblant «høyere lønn og mindre mulighet til å selv bestemme hvem som kan arbeide i barneverntjenesten».

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre innføring av en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til statsrådens uttalelse til forslaget, hvor han påstår at det ikke vil være naturlig å gi disse gruppene autorisasjon etter helsepersonelloven, dette med bakgrunn i at personellets utdanning ikke er en helsefagutdanning som primært retter seg inn mot arbeid i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer deler statsrådens skepsis til å legge en autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer under helsepersonelloven, men mener det kan være god grunn til å hjemle en autorisasjonsordning for disse yrkesgruppene et annet sted i lovverket.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det pågående utredningsarbeidet i Bufdir, som Helse- og omsorgsdepartementet viser til i sin uttalelse, kun omfatter en autorisasjonsordning for ansatte i barnevernstjenesten.

Dette medlem viser til at arbeidet i Bufdir er en bred utredning som også omfatter kompetansekrav i barnevernsektoren mer generelt, og at den således ikke nødvendigvis vil resultere i en autorisasjonsordning for disse yrkesgruppene. Av den grunn mener dette medlem at det pågående utredningsarbeidet ikke er et tungtveiende argument mot et forpliktende vedtak om å innføre en autorisasjonsordning for de to yrkesgruppene.

Dette medlem mener at regjeringen i arbeidet med å utforme en autorisasjonsordning må ta hensyn til konsekvensene for kommunenes selvstyre. Dette medlem understreker at en autorisasjonsordning ikke må gå på bekostning av hensynet til tverrfaglighet i velferdstjenester.

Dette medlem ser at det finnes argumenter både for å hjemle en autorisasjonsordning i helsepersonelloven og i annet lovverk, men anser dette spørsmålet som underordnet så lenge autorisasjonen gjelder uavhengig av hvilken sektor yrkesutøverne er ansatt i.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at de som organiserer barnevernspedagoger og sosionomer, samt brukerorganisasjoner som Landsforeningen for barnevernsbarn, lenge har kjempet for at barnevernspedagoger og sosionomer skal få en autorisasjonsordning på lik linje med helsepersonell. Dette er fordi disse yrkesgruppene jobber med sårbare barn enten i barnevernet, i Nav eller i psykisk helsevern for å nevne noe, og trenger samfunnets godkjentstempel for å få økt tillit. Dette medlem viser videre til at en autorisasjonsordning kan bidra til å sikre samfunnet og sårbare brukere mot eventuelle ansatte som ikke jobber på en god måte, ved at autorisasjonen kan trekkes tilbake. Ordningen er ønsket blant mange, møter få motargumenter og er innført i andre nordiske land, men er ennå ikke blitt innført i Norge på tross av at enkelte organisasjoner har arbeidet med å få den på plass i 40 år. Dette medlem mener at tiden er inne for å fatte et forpliktende vedtak i Stortinget, slik at autorisasjonsordningen endelig kan komme på plass.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre innføring av en profesjonsspesifikk autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer gjennom å fremme forslag om å utvide helsepersonelloven til også å gjelde disse profesjonene, i forbindelse med oppfølgingen av Bufdirs utredningsarbeid om dette.»